ShanklyLegend

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Hei

Jeg har en snart 2 år gammel "cobberdog" Labradoodle. Dette er en hanhund.  

Når det gjelder å gå pent i bånd går dette som regel veldig fint om Mor og jeg leder hunden alene. 80-90% av gangene.  med pent mener jeg at han går i nærheten uten å trekke. Unntakene er lukter, andre hunder, og trangen til å gjøre ifra seg.  

Men utfordringen er dersom vi 2 går sammen med han. Da er det ofte fullstendig sirkus. Spesielt dersom den ene eller barna våre ligger foran 20-30 meter.

Da er det trekking og hyling og et konstant behov for være foran og lede ann. Under en hel tur er det da trekking også om de vi går sammen med ligger bak. Da stopper han opp og sjekker hvor vi er og løper av gårde hvor det da blir bråstopp i båndet. Det er nesten umulig å få kontakt. Desverre blir dette forsterket med irritasjon som han sannsynligvis merker ifra personen om fører han. 

Når han går alene med feks besteforeldre eller onkel som han er svært glad i er det fullstendig sirkus da også. Selv om de er alene.

Han går kun pent med Meg og min kone ALENE. 

Jeg følger barna til skolen hver morgen sammen med hunden da går han faktisk veldig bra. Men trolig pga han vet at dette er en daglig rutine. 

Kan ellers legge til at hunden er svært rolig hjemme i kjente omgivelser. Har fortsatt noe utfordringer med sammkjønnet hunder. ( tidligere spørsmål her inne) Men blitt noe roligere der også. Men endel å jobbe med. Testosteronet svinger endel. 

Finnes det noen tips på hvordan vi skal få han til å gå sammen med flere mennesker uten at det er fullstendig sirkus. 

Hei 

Jeg er enig med "sette på plass" Det jeg mente var at om hunden sosialiseres med trygge hunder så lærer den mye. 

Feks kennel opphold hvor 3 retriver "tanter" sa klart ifra hva som var greit og ikke greit med vår hund. De var vant med å "håndtere" ivrige unghunder. Vår hund fikk skikkelig nytte av dette, han ble akseptert med en gang og fikk lov til å henge med disse "tantene" på hele oppholdet. Noe ikke alle fikk lov til. Etter dette oppholdet så vi en endring hos han når han møtte andre hunder. ( men ikke hanhunder) Det var god sosialiering. 

Men det daglige med trening, passsering osv er jeg ikke tvil om at det vi som har ansvaret. 

Det er som en hundeinstruktør en gang sa. Det var ikke hundene hun trente det var eierne..:)

Må nok trene mer aktivt på passering av samme kjønn. Vurderer nok kjemisk kastering om ting ikke bedrer seg. 

Takker igjen for innspill

Det er uaktuelt med kjemisk kastrering foreløpig. Ønsker at det skal være mest mulig naturlig først...

Må nok jobbe mer målrettet med passering og øvrig hverdagslydighet under gåturen. 

Som sagt hilser kun på kjente faste hunder. 

Må bare legge til om det har noe å si. Hunden er ikke av nervøs type, bryr seg ikke motorsager, fyrverkeri støy osv. Er ganske tøff i hodet. Og en kollega av meg som driver med stress testing av politihunder osv har kommentert at han var svært rolig som valp osv. 

Men en annen ting..bør han møte en hannhund som setter han på plass? 

Kanskje en idiotisk tanke, beste er vel eldre tisper som irettesetter han. 

Takk for innspill

Passering går bra som regel med tisper. Da er det en mer nysgjerrig og.glede og et ønske om å hilse. Vi prøver å IKKE hilse på andre hunder for å unngå trigging. Det er labrador/retriver i han og de er veldig sosiale og ønsker å hilse på andre. ( Hilsing på ukjente mennesker har vi plukket av han)

Han hilser på noen få utvalgte hunder.

Problemet er jo at vi vet ikke om det er handhund eller tispe. 

Da er det kanskje greit å innøve absolutt kommando hver gang vi ser en ukjent hund. Også de gangene vi ser en kjent hannhund. Da er det bare å ta med seg kjøttboller på tur...

Når det gjelder kjemisk kastrering har dyrlegen ikke anbefalt en vurdering dette før etter han er 2 år. Når testosteronet har stabilisert seg osv. 

Hei 

Vi har en 19 måneder gammel Unghund. cobberdog eller Labradoodle ( en annen diskusjon)

Hunden vår er en rolig hund hjemme, har bra gemytt osv. Aldri aggressiv hjemme. Hadde utfordringer med bein, men det har blitt borte.

Dagens største utfordring er møter med andre hannhunder. Jeg regner med at testosteronet er på topp og svinger masse. Vår hun er aldri sint på tisper bortsett ifra en Ridgeback.

Men møter den andre hannhunder er det ******* løs nesten hver eneste gang ved passering. Eneste unntak er en nabohund. 

Begynner å bli lei oppførsel når den møter hannhunder... Han får utspring og bjeffer og knurrer helt besatt. 

Og etter passering er det skvetting og urinering på alle kriker og kroker hvor den andre hunden har gått.

Er dette bare en forbigående fase i unghund alderen. Begynte når den var 12 mnd.

Bare for å presisere tisper går bra.. ingen utforinger. Under opphold på kennel i sommer fikk han værre med kennelens egne retriver "tanter" på hele oppholdet og ble irettesatt og akseptert. 

Jeg heller mer og mer vekk ifra fryktaggresjon. 

Noen som har tips, artikler, videolinker osv?

På 3/17/2022 at 11:27 PM, patricia skrev:

Neste gang , rop ut at hunden din har lus.

Hahaha denne bruker jeg. Eller behandling for Skabb. Kennelhoste fungerer også fint...

På 6/28/2021 at 11:57 AM, simira skrev:

Hva er det som gjør Drøbak og Cunard mer seriøse enn alle andre? Som kanskje har et eller to kull på en hund, mens disse masseproduserer, har tette kull, innavl, og avler på hunder med HD og allergi? (dette har jeg fra kjøpere som tidligere har vært på forumet her, samt tidligere ansatte) For ikke å snakke om kontrakter som bryter med loven, når de prøver å frata folk å ha valper på hunder de kjøper derfra.

Det å føre stamtavler med navn på generasjonene bakover gjør ikke avl seriøst, det er vel det pågående søksmålet mot NKK bevis på, og ikke minst helsestatus på en del populære raser. Det krever mye mer for å avle seriøst, og Drøbak oppfyller dessverre lite av det.

Det er ikke masseproduksjon hos Cunard så city jeg vet. Hundene som er på For skal ha valper totalt 3 ganger i sin levetid. 

Når det gjelder kun kontrakten er den ikke gyldig uansett. Skulle vår hund bli far kommer jeg ikke til å dele dette. Det tar jeg med knusende ro. 

Jeg har uansett inntrykk av at Kennel Cunard driver seriøst. Vi har hatt god dialog hele veien. Før og etter valpen har kommet. 

Har selv Cobberdog, dette er det samme som labradoodle. Mange useriøse aktører har krysset labrador og puddel under navnet labradoodle som har skapt mye rart. Cobberdog er det samme, men med mye mer kontroll på oppdrettet. Godkjent rase i Australia, Drøbak har rettighetene til Cobberdog navnet i Norge, flere oppdrettere er med i deres avlsprogram. Deriblant Kennel Cunard hvor vi har hund ifra. Vi føler de driver strengt og seriøst for å etablere en ny rase. Gemytt er svært viktig når de driver oppdrett. 

De kan være såkalt allergivennlig. Ikke frie, men vennlige. Allergikere i huset her reagerer ikke på vår hund. 

Kaster sikkert inn en brannfakkel her til alle som er såkalte rasevitere. Men kan anbefale Cobberdog.

Ps har hatt schefere for mange mange år siden, flott rase dette også, men ble ødelagt på 80/90 tallet med useriøse oppdrettere. Håper virkelig dette har endret seg.