baroo_basenji

Hei! Jeg er på jakt etter en hundepasser/dagmamma til min Basenjigutt på 9mnd. Vi flyttet i sommer, og i tiden rundt og etter flytting har han dessverre utviklet separasjonsangst. Vi har hatt hjemmekontor frem til nå, så derfor har vi tatt dette veldig rolig og unngått at det har blitt skikkelig alvorlig. Men nå må vi snart tilbake på jobb igjen og han er fortsatt ikke komfortabel med å være alene en hel arbeidsdag. Derfor er vi på jakt etter noen som han kan være hos på dagtid for en periode fremover. 2-3 ganger per uke. Eller evt som kan være hjemme hos oss med han. Er det noen her inne som har erfaring med slik type hundepass/dagmamma? Som har tips til hvordan man går frem for å finne riktig person Hundebarnehage er jeg skeptisk til da han av natur er skeptisk til andre hunder og blir lett stresset av store og veldig "frempå" hunder. Mulig dette ble feil kategori, men klarte ikke å finne en som passet til temaet.

Ja var absolutt forberedt på det. Eller innstilt på det er kanskje en bedre beskrivelse. Forberedt blir man vel kanskje aldri ? Heldigvis så er det veldig mye annet som er lettere med han her enn med Rottweilerne. Han er snill og rolig, supergod med håndtering, kloklipp, går pent i bånd, veldig rolig i møte med nye folk osv. Så absolutt alt annet med han er en drøm ❤️ Så for vårt beste og hans så prøver vi en pause nå. Og starter med baby steps igjen når han har blitt vant til ny bolig ?

Takk ❤️ Ja, har egentlig bestemt meg for at det beste nå er å ta en pause. Om ikke for valpen sin del så for min og min samboers del. Kjenner jeg blir veldig urolig/stresset for at vi ikke skal lykkes i å få han trygg mens han er hjemme alene. Så trenger en mental pause fra det jeg også. Har heller aldri hatt dette problemet før. Har tidligere hatt flere rottweilere, over mange år. Og de var veldig ukompliserte og ble selvstendige mye raskere. Ikke laget de slike hylelyder som han her heller. Høres nesten ut som han er besatt av en demon eller noe ?

Hei! Har en 6 mnd gammel Basenji hannvalp. Helt fra fikk fikk han for 4 mnd siden har han vært veldig avhengig av oss. Feks så fikk han ikke til å sove/slappe av i starten hvis han ikke lå på fanget vårt eller i sofaen/senga med oss. Han fulgte etter oss overalt hvor vi gikk i leiligheten og laget et voldsomt spetakkel bare en av oss (min samboer og meg) gikk ut/på do/inn i et annet rom. Selv om den andre av oss fortsatt var tilstede. Men dette har gått seg sakte men sikkert til. Nå ligger han aldri i sofaen lengre, og om natten sover han i egen seng på gulvet på soverommet. Nå går han også ofte (flere ganger daglig) og legger seg på kjøkkenet, soverommet, i gangen eller lignende. Selv om vi er på stua. Han har heller ikke lengre noe problem med at en av oss går på do, inn i et annet rom osv. Men alenehjemme treningen går bare værre og værre. I starten (vi ventet til han var 4 mnd med å begynne å trene på det) så gikk det egentlig ganske greit. Litt sutring/piping i noen minutter også roet han seg ned. Var oppe i 2 timer alene da det snudde. Nå hyler han i det sekundet vi lukker døra bak oss. Han kan også bli stresset om bare en av oss drar. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Vil ikke gjøre det værre - selv om jeg ikke tror det kan bli så mye værre heller. Kan det være smart å ta en pause også begynne på nytt? Vi flytter om 1 uke. Så jeg tenkte at vi dropper å trene noe mer på det nå. Også lar vi han få 2-3 uker i nytt hjem før vi starter på nytt med treningen igjen. Noen som har positiv (eller negativ) erfaring med å ta en pause i treningen?