Karianne Hansen

Takk for innspill. Vi har ikke et renn av besøkende, men det hender det kommer folk innom, og gjerne uanmeldt. Tomten vår er sånn at det kan være vanskelig å ha helt oversikt over det. Er også litt skeptisk til å sette henne i bånd på tomten, da jeg tenker hun da vil føle seg med fanget og være mer tilbøyelig til å bite. Hundegård vil nok heller ikke fungere, hun er en hund som vil være der vi er. Vår hund er nok ikke så usikker som den du beskriver, Cornflake, men jeg kjenner jo igjen mye av det du beskriver, og jeg er usikker på hva det gjør med meg og familien å skulle leve med tilpasninger i kanskje 8 år til... Uff, det er vondt og vanskelig dette her.

Takk for svar. Det er ikke sånn at den biter/snapper ofte, men det er mye frykten for at det skal skje. Og frykten for at den skal skade noen.

Takk for svarene deres. Veldig godt å kunne dele noen tanker om dette? Jeg tenker at hun har et godt liv. Hun er en flott hund på tur, kan går mye løs og er omgjengelig med andre hunder. Hun er også rolig her hjemme, så på mange måter er hun en super hund. Det er altså det å leve med utryggheten og tilpasningene som sliter på meg. Vi har fått råd om å skjerme, og det gjør vi mye. Vi har vurdert å få en ny atferdskonsulent hjem til oss for å vurdere situasjonen, men jeg er usikker på om det bare er starten på nok en lang rekke med råd og tilrettelegginger. Vi har sjekket henne hos kiropraktor og veterinær med røntgen. Hun har noe stivhet i kroppen, og går fast på Rimadyl som ser ut til å hjelpe henne.

Takk for svar, Simira. Jeg tenker at hun har det bra det meste av tiden, men at hun er utrygg når vi har besøk. Jeg tenker ikke at hun er en agressiv hund, og det er vanskelig å vite om hun virkelig ville kunne skade noen, men det er tungt å leve med den usikkerheten. Hvis det skulle skje at hun f.eks. skader et barn, ville jeg jo aldri kunne tilgi meg selv etter de forvarslene vi har fått. Vi har en tomt hvor det ikke er så lett å legge til rette og å stenge av, så jeg kjenner på mye stress rundt det. Vi har fått råd fra hundetrener og atferdsterapeut.

Jeg har behov for råd om et vanskelig valg for min hund på 6 år. Hun ble omplassert til oss for tre år siden. Hun er en reservert og litt sky hund som elsker sin kjernefamilie, men som er skeptisk til og uinteressert i de fleste andre mennesker. Hun vokter sitt territorium, og ved flere anledninger har hun snappet/bitt/holdt fast armen på besøkende – både hos oss og hos tidligere eier. Det er denne adferden som er grunn til at hun ble omplassert til oss, og det ser ut til at det å bite har blitt en strategi for henne for å skape avstand. Hun gir ikke signaler som knurring e.l. i forkant. Vi har søkt en del råd gjennom tiden hun har vært hos oss, og vi har jobbet mye med å styrke selvtilliten hennes med positiv trening. Vi har skjermet henne mye, og til dels også isolert oss litt. På denne måten går det greit det aller meste av tiden, men jeg kjenner hele tiden på utryggheten og frykten for at hun skal komme til å skade noen alvorlig, siden hun har trått over biteterskelen. Hun oppsøker ikke folk for å bite, men kan reagere sånn hvis noen kommer for nær, og da særlig her hjemme. Vi er nøye med å understreke at hun ikke vil bli klappet osv., men vi klarer jo ikke å forutse absolutt alle situasjoner. Det har vært ca. 10 episoder i løpet av den tiden hun har bodd hos oss. I noen av tilfellene burde man kanskje heller klandre menneskene som har kommet for tett på, men det er jo vanskelig å unngå alle sånne situasjoner. Det har vært to episoder nå den siste måneden; en besøkende hos oss hvor hun tilsynelatende uten forvarsel hugget til i hånden hans (det ble et stort blåmerke, men ikke hull). Min bror (som hun kjenner) klødde henne bak øret, da hun plutselig tok hardt tak i armen hans og holdt hardt (det ble også stort blåmerke, men ikke hull). Jeg var der, men klarte ikke å se forvarsler forut for disse episodene, og det bekymrer meg. Jeg har tenkt på omplassering, men jeg synes tanken på det er vanskelig. Jeg er livredd for at det ikke skal fungere for henne i enda et nytt hjem, og at hun skal bli en kasteball. Siden hun er en reservert type, føles det ekstra vondt å sende henne ut i en uviss fremtid. Jeg tenker på om hun bør avlives, men sliter veldig med å skulle ta den avgjørelsen, også. Det vil føles som et svik, men kanskje er det det som er det ansvarlige å gjøre? Vi har tenkt disse tankene lenge, de blir aktualisert når det skjer noe, og så blekner det igjen når ting har gått bra lenge. Hun har et godt liv hos oss, og vi er uendelig glade i henne. Likevel tenker jeg at prisen kan bli for høy med alle tilpasningene, frykten for at hun skal skade noen og den sosiale belastningen det er å ha en hund som man ikke helt kan stole på. På turer fungerer hun fint, og hun er omgjengelig med andre hunder. Hun er sjekket av veterinær og kiropraktor flere ganger mtp smerter, uten at det er funnet noe konkret. Kan det forsvares å si at nok er nok, og at det å avlive henne kan være en riktig og ansvarlig avgjørelse? Eller er det uakseptabelt og egoistisk, når hun jo har glede av livet? Er det sannsynlig at vi vil kunne trene bort hennes strategi med å bite, eller har det festet seg såpass i løpet av flere år, at det vil være vanskelig å stole på det? Jeg ønsker tilbakemeldinger, men ber om respekt for at dette er en vanskelig og sår situasjon.