Dachs1980

På 5/7/2021 at 1:04 PM, Stjerneskinn skrev:

Antall tårer sier lite om hvor sterkt man føler, det er jo helt tydelig at du er i sorg over tapet av en god venn og familiemedlem.

Hunden din har fred nå og støtter kommentaren om at det ikke hjelper noe om du ikke skal komme deg videre. 

Stå på, vi er mange i samme båt som bærer på lengsel, men viktig å tenke at det jo absolutt var verdt hjertesorgen. ♥️

 

Det går litt bedre nå

Det var det beste for han, og han har hatt et godt liv, han gjorde meg til et bedre person??jeg er så glad han kom inn i livet mitt. Han ble 15år og det er en bra alder for en hund. 

Men savner han utrolig masse❤️❤️

Han gått med meg siden jeg fikk han når han var 2 år gammel, så har hatt 13 år med han og det er jeg utrolig glad for, men savnet er dypt, er trist og ensom. Han var alt jeg hadde i livet mitt han var alt for meg. 

Er så tomt her i huset uten han, ikkje kan jeg gå tur med han, ikkje kan jeg leke med han, ikkje ligger han på fanget mitt mer ????

R.I.P. Junior go gutten min

4 minutter siden, simira skrev:

Så utrolig trist! Men 15 år gammel er jo en anstendig alder, og ikke sikkert det hadde vært så mye å gjøre med hjertet som hadde hjulpet over tid.

Prøv å tenke på at han hadde et godt og langt liv hos deg, og alle minnene dere hadde sammen. Nå slipper han å kjenne på hjertefeilen og får hvile der han er, det gjør ingenting bedre om du ikke tar vare på deg selv. Du kommer ikke til å glemme ham selv om du fortsetter å leve videre, eller til og med får en ny hund etterhvert.

Det er en del telefontjenester der du kan ringe og snakke om alt mulig og være helt anonym, men ha noen som lytter og snakker med deg, hvis du greier det: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Tusen takk❤️

Jeg skal prøve på det, men har det veldig tungt akkurat nå

Jeg skal ringe å snakke om det, det hjelper sikkert på, istedenfor å holde alt inne. 

Har dysleksi så der for skriver jeg ikkje så bra

Hei

Det er 8 dager siden jeg måtte avlive min hund Junior ???som ble 15år gammel. han hadde en hjertefeil og jeg hadde ikkje økonomi til å følge det opp. 

Jeg gråt å gråt i ca 1,5 dag og nå får jeg ikkje gråte mer og får dårlig samvittighet får å ikkje få gråte mer over han, vill så gjerne gråte mer men sier stop og jeg skjønner ikkje hvorfor, liksom som jeg er over han, noe jeg ikkje er, fordi jeg savner han masse og er kjempe glad i han❤️❤️

Har dårlig samvittighet over alt her, asså bare å spise får jeg dårlig samvittighet for osv, og jeg vil ikkje at livet skal gi videre uten han

Huset er så tomt uten han, jeg er ensom, alt i huset minner om han, matskålen, sofan, lekende hans, sengen hans osv

Det er så tungt å vere uten han???jeg vet ikkje hva jeg skal gjøre av meg

Sliter med sosial angst og har ingen og snakke med det om