Utpåtur89

21 minutter siden, HHH skrev:

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg.

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

1 time siden, Maskot skrev:

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

Jeg er en nevrotisk overtenker selv, og tar til meg alt som blir skrevet her ? Ville bare få frem at ingen valg blir gjort uten at det er tenkt nøye gjennom og vurdert fra alle aspekter. 

2 timer siden, Artemis skrev:

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

Takk for et kjempeinformativt svar ? Har sett på flereoppdrettere via schæferhundklubben, og har da sett oppdrettere som avler på hunder positive for HD/AD, som du sier. Syns derfor det er veldig vanskelig å vite hvor man skal starte (selv om minst én av de jeg har sett på virker svært seriøse og fine), og litt redd for å ikke kunne stole på oppdrettere. Er i mot å avle på en hund du vet har sykdom, så vil ikke støtte opp under det selv om vi primært skal ha en familiehund (der lydighet, spor, jogging, kløv osv blir noe vi driver med for hobby og stimuli av hund). Hunden vil jo da ha smerter/redusert livskvalitet. Samme med nervøse hunder. Fokus på gemytt er viktig. 

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Familiehund primært! ? Tenker mentalstimuli gjennom lydighetstrening/sporing og jogge/turkamerat. Tenker ikke å delta på noen form for konkurranser. 

Hei! Min familie har mest sannsynlig landet på schæfer som aktuell rase for oss. Det som bekymrer meg er alle sykdommene man hører om innad i rasen, men virker som det er økt fokus på å få dette bort. Har prøvd å lese meg til hvilke oppdrettere som er gode, blant annet via forum og norsk schæferhundklubb. Jeg har kommet over historier om oppdrettere som fremstår veldig gode, men likevel kanskje ikke driver det mest etiske oppdrettet likevel. 

Kan noen gi anbefalinger på oppdrettere i Norge? Og evt hvem man bør styre unna (forstår om sistnevnte må bli gjort per PM). Syns bare det var så vanskelig å bli klok på, så nå opprettet jeg denne profilen i håp om litt hjelp ?