D.L

Vil igjen si at bytte av fôr ble anbefalt av tre uavhengige dyreklinikker, samt 5 forskjellige veterinærer. At alle sammen ba oss bytte til tørrfôr, kun for og selge egne produkter høres merkelig ut, selv om jeg vet at noen dessverre gjør det. Jeg stoler aldri på én enkelt veterinær, eller dyreklinikk, så det er derfor vi har innhentet meninger fra flere uavhengige fagpersoner. En av veterinærene var også tannspesialist, så at oppdretter fremdeles ikke ville høre på råd, mener jeg er kritikkverdig. Vi har fortløpende kontaktet, sendt info, papirer osv til oppdretter. Om tannskadene, alle besøk til veterinær, og angående fôring. Dette kan vi bevise med meldinger mellom oss og oppdretteren. Dermed er dette punktet også ett ugyldig argument i våre øyne. Når hun hentet hunden til parring, så sa hun at hun ikke ville ta han fra oss, men hun ombestemte seg visst etterpå, og vi fikk plutselig beskjed om han hun avsluttet samarbeidet, og at hun ikke vil komme tilbake med han. Etter det var all dialog brutt, og hun svarer oss ikke. Forøvrig har vi gått mellom alt av meldinger mellom oss og oppdretter. Vi ga beskjed om at vi ble anbefalt og prøve tørrfôr. Hun sa at "det ville nok ikke gjøre noen forskjell, men vi kunne prøve". Dermed er nok det "kontraktsbruddet" ikke gyldig, siden hun skriftlig har godkjent det. Det er flere eksempler i innboksen, på at hun motsier seg selv. At vi skaffet oss en hund til står det ingenting om i kontrakten, så det kan ikke brukes som argument. Som jeg har sagt tidligere, så har jeg god erfaring med denne rasen, og flere andre dominante raser. Har blant annet hatt Schæfer, Staff, og Amerikansk bulldog gående sammen tidligere, uten noen problemer (alle var hannhunder). Jeg vet godt at to hannhunder fort kan gå på hverandre. Vet godt at uansett hvor harmonisk ting kan virke, så kan det endre seg på noen sekunder... Derfor går de aldri sammen uten tilsyn, selv om jeg er 99% sikker på at det hadde gått fint (tar allikevel ikke den 1% sjansen). Etter vi fikk den nye hunden, så har den "gamle" hunden vært lykkeligere enn noen gang, og oppfører seg som en valp igjen. Det var herlig og se dem sammen! Vi har nå dokumentasjon på at de såkalte kontraktsbruddene hun snakker om, ikke stemmer. Heldigvis har vi tatt vare på alle meldinger mellom oss og oppdretter. Hun har gjentatte ganger motsagt seg selv, eller byttet mening uten noen grunn. Vi har pratet med dyreklinikken vi har vært mest fornøyd med, og brukt mest. De har kontaktet oppdretter, og sagt ifra om at alt vi har gjort var nødvendig. De var også villige til og bekrefte dette til vår advokat. Vi har kontaktet de andre dyreklinikkene også, og fått det de hadde av info, og hva de mente var rett. Advokaten vår er i gang med saken, så vi får se hva som skjer videre. Synd at hun ikke ville prøve å løse dette med høflig dialog. Vi bryr oss egentlig ikke så mye om alle utgiftene våre, så lenge vi kan få han tilbake. Det er det viktigste for oss, og jeg hadde sett det som ideelt om vi kunne kjøpe hunden fri fra denne dama. Da kan han få all behandlingen han trenger. Vi har ikke mye penger, men vi lever gjerne på vann og brød noen måneder, for og kunne betale behandlingen hans.

Da er vi godt i gang med og samle info/papirer osv fra flere veterinærer, samt alt av info vi har gitt oppdretter fra start til slutt. Jeg har gått mellom alt av meldinger fra oppdretter, og de tingene hun lurer ut av seg er bare latterlig... Ett eksempel er når vi sa at han trengte omfattende behandling. Svaret var at "veterinærer vet ofte ikke hva som er best for hunden, så jeg vil se på ham selv. Den eneste grunnen til at de anbefaler og bytte fôr, er så de kan tjene penger på salget sitt". Nei, seriøse fagpersoner hadde ikke anbefalt bytte av fôr, kun for og tjene penger. Enda ett eksempel er etter at vi rådførte oss med tre forskjellige dyreklinikker, om Vom alltid er det rette, slik oppdretter mener. Svaret var: "Vom er alltid best! Tørrfôr gjør bare tennene verre, og rått kjøtt er ALLTID det beste for tannhelsen deres. Jeg stoler ikke på veterinæren deres. De bare overfakturer dere, og gir han unødvendig mye behandling". Arrogant dame, som mener hun kan mer enn utdannede dyrleger, på tre uavhengige dyreklinikker. Vi har også funnet melding som bekrefter at hun godtok at vi prøvde ett annet fôr, selv om hun mente det bare ville gjøre det verre (han ble mye bedre), så jeg vil si hun er ganske selvmotsigende, og dermed er hvertfall ett av de såkalte kontraktsbruddene ikke gyldig etter min mening. Dette er bare noen, av mange eksempler på dialogen hennes. Vi har kontaktet advokat, og vi har startet ringerunde til alle de forskjellige veterinærene vi har vært hos. De har både papirer og røntgen-bilder på hunden, som beviser at hun ikke har tatt hundens helse på alvor. En av veterinærene var så forferdet over situasjonen vår, at hun kontaktet oppdretteren. Dessverre var svaret som før. "Min veterinær vet bedre enn deg". Så langt er alle veterinærene vi har vært hos enstemt enige, i at vi har gjort det riktig hele veien, og at oppdretter burde tatt mer ansvar for hundens helse. Vi håper at vi skal få satt sammen en god sak, i samarbeid med advokaten, og veterinærene våre. Når saken er over, vil jeg naturligvis oppgi navnet på nettsiden til oppdretter, slik at folk som ser dette, blir advart og forhåpentligvis ikke går i samme fellen som oss. Navn på oppdretter kan vi ikke lovlig gå ut med, men nettadressen er det fullt lovlig å dele.

Takk for alle svar! Jeg (mannen) hadde aldri gått med på denne kontrakten i utgangspunktet, ei heller vært interessert i å være fôrvert. Dessverre visste ikke kjæresten min så mye om hva det vil si og være fôrvert, og hva som burde være med i en slik kontrakt. Hun gikk til anskaffelse av hunden noen måneder før vi ble sammen, så jeg hadde ingen innvirkning på det valget, siden avtalen allerede var gjort. Jeg så ganske raskt at dette var en urimelig kontrakt, og fikk en mistanke om at dette ikke var en seriøs oppdretter. Det har blitt bekreftet for meg flere ganger, ved at hun alltid setter kostnader, over velferden til hunden, og ikke er mottagelig for råd fra noen andre. Det er kun henne, og hennes private (og pensjonerte) veterinær som kunne faget sitt, ifølge henne. Vi har bla røntgenbilder, som viste at han trengte omfattende behandling, men hun og hennes veterinær, mente hele veien at vi bare skulle ta det mest nødvendige, og dermed la resten være i fred. Hun og den pensjonerte veterinæren sin, skjønte ikke at dette ville bli verre, og gi større utgifter på sikt. Den utgiften har vi har måttet stå for, da hun sjelden/aldri, har vært villig til og diskutere, eller høre på andres meninger. Det har hele tiden vært vanskelig med dialog, da det for henne alltid har vært "min måte, eller ingenting". Gjentatte ganger har jeg prøvd å få til en hyggelig, og saklig dialog, men det har vist seg umulig. Vi har tatt kontakt med advokat, og har begynt og samle informasjon fra våre veterinærer, pluss alle kostnadene vi har tatt. Etter mine beregninger har vi betalt ca 30 tusen (i egenandel) for behandlingen hans. Hadde vi fått lov til og gi han all behandlingen han trengte fra start, så hadde denne regningen kanskje havnet på 5-6 tusen. Har prøvd å ta kontakt med henne, for å skape en god dialog, og evt lage en ny avtale, hvor jeg tilbydde meg og sette mitt navn på den nye kontrakten, eller evt kjøpe hunden, men hun vil ikke svare på henvendelsene mine. Som jeg sa til henne, så må det vel være bedre for alle parter med en god dialog, fremfor advokater osv, men hun svarer ikke (verken på tlf eller melding). Jeg sa at vi er villig til å gå med på mye for og beholde han, men da må vi kunne snakke sammen om det. Hun bare beholdt hunden, og så ble all kontakt plutselig brutt. Jeg vet forøvrig godt at denne rasen er dominerende, og kan være aggressive ovenfor andre hannhunder. Med det sagt så har jeg god erfaring med denne rasen, og flere andre store og dominerende raser, så jeg ville fort merket det, dersom det skulle være noe galt. Dette er heller ikke nevnt i kontrakten, så det er ett ugyldig argument fra hennes side. Det er mange som har flere såkalte "aggressive" raser som går kjempefint sammen. Jeg tar selvfølgelig alltid hensyn til at de faktisk er hunder, så de er aldri sammen alene uten tilsyn (selv om jeg er helt sikker på at det hadde gått bra, men bedre "føre var") Om noen er nysgjerrige, så er den nye hunden vår en Schæfer som vi trener daglig med agility, lydighet, spor-trening osv. Det mest spesielle for meg er at hun tok fra oss hunden, på bakgrunn av at vi behandlet han hos en veterinær som gjorde jobben sin. Våre veterinærer jobber aktivt som veterinærer, og de er ikke pensjonerte (jeg sier ikke at pensjonerte veterinærer, nødvendigvis er dårlige, men jeg stoler mer på en av de største dyreklinikkene i landet fremfor en som kun tar private oppdrag). At vi ikke opplyste henne om nødbehandlingen, før i ettertid, var jo også en grunn... Vi prøvde med dialog, men det er vanskelig når hun svært sjelden svarer. Skal vi da bare vente på at hun gidder og svare, eller la han slippe smerter, og få det behandlet? Jeg, samt veterinærene ved dyreklinikken mente at dette ikke kunne vente, da hunden tydelig hadde smerter. Vi har sendt oppdretter røntgen-bilder, samt papirer fra dyreklinikken underveis som bekreftet dette. Hennes veterinær mente allikevel at han ikke trengte mer behandling. Det var visst bare "dyreklinikken som ville behandle ham unødig mye". At han hadde synlig tilbaketrukket tannkjøtt, og flere skadde tenner, var visst ikke så farlig (høres dette ut som en seriøs veterinær, eller noen som vil spare penger for oppdretter?). Vi har fremdeles den ene av flere tenner som måtte trekkes, og det er virkelig ikke ett pent syn. At hun velger å ta fra oss hunden, rett etter at vi har betalt store summer for behandlingen hans, føles ganske også ganske "beleilig", med tanke på hennes oppfølging tidligere, og at hun bare vil spare penger.

Hei. Jeg og kjæresten min har vært fôrvert for en Staffordshire Bull terrier, i 2-3 år nå. Oppdretter skriver i kontrakten at det kun skal fôres med Vom, som i utgangspunktet er greit. Problemet er at han kastet opp flere ganger daglig, og fikk store syreskader på tennene av all mage-syren over tid. Han ble slapp, og virket etterhvert uinteressert i det meste. Etter store utgifter til tannbehandling, og flere besøk hos uavhengige veterinærer, ble vi anbefalt at han går over til tørrfôr. Eller hvertfall blander det ut 50/50. Når vi gikk til tørrfôr ble han nesten som en valp igjen, med glede og iver, da han klarte og holde maten nede, og gikk opp til sunn vekt? Nå skulle oppdretter ha han i noen dager for parring... Hun så da på avføringen at vi ikke hadde gitt han utelukkende Vom, så mente hun det var kontraktbrudd, og hun nekter og levere han tilbake. Hun brukte også som grunn at vi har gått til anskaffelse av en hannhund til, noe hun mente var veldig uforsvarlig, og at de som solgte oss valpen måtte være veldig uansvarlige oppdrettere. Vi forklarte at de leker flott sammen, og at han både virker gladere, og mer leken etter vi fikk valpen. Allikevel står hun bare på sitt, og det virker ikke som hun vil at det skal gå bra. Virker som hun håpet hele veien at de ikke skulle gå bra sammen. Vi har god erfaring med hunder, og jeg (mannen i forholdet) har hatt opptil 3 hannhunder samtidig tidligere, uten noen problemer. Hun mente også at det var kontraktsbrudd, siden han hadde fått akutt tannbehandling, uten at hun fikk vite det før etter behandlingen. Det samme skjedde når han fikk en liten skade på øyet sitt i skogen. Vi dro umiddelbart til dyrlegen, og tenkte ikke først og fremst på og kontakte henne. Det var visst også galt ifølge henne. Hun skulle alltid (!) vite det før behandlingen. Vi mente at han kan ikke gå med så store smerter i flere uker, til hun og (og KUN hennes veterinær), gidder å ta seg tid til han, da de som regel bruker flere uker før de sjekker han. Vi valgte derfor og betale store summer selv, for at han skulle få det bedre. Hun mener at alle veterinærer bortsett fra hennes, gir hunden mer behandling enn den trenger, og det er kun hennes veterinær som vet best. Det er merkelig nok også han, som alltid er den billigste veterinæren (alt for og spare noen kroner for henne) Vi har prøvd å prate rasjonelt med henne og forklare at vi kun gjorde dette for hans beste, og at veterinæræne vi tok han til var helt enige om at dette var nødvendig behandling. Fremdeles nekter hun og gi oss tilbake gutten vår. Er det virkelig mulig at hun kan ta tilbake hunden på bakgrunn av dette? Vi skal selvfølgelig prate med en advokat, da vi føler at vi har mistet ett familiemedlem. På bakgrunn av at vi har tatt godt vare på han, så skal vi altså miste han (forstå det den som kan). Er det noen som har opplevd noe lignende, eller har noen råd? Velferden til hunden må da være viktigere enn at kontrakten blir fulgt til punkt og prikke, når han attpåtil tar skade av det? Ellers har vi fulgt kontrakten, og han var i flott form ellers. Håper noen har noe tips. Vi har skjønt for lenge siden at hun driver med hunder kun for å tjene penger, men det må da finnes grenser? Vi får ingen fin påske her hvertfall...