Gå til innhold
Hundesonen.no

IL0

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

IL0's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Conversation Starter

Recent Badges

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Jeg har en 6 år gammel irsk setter hannhund. Han kommer opprinnelig fra en barnefamilie (to voksne og 3-4 barn så vidt vi har forstått), men jeg har hatt han i to år nå. Familien ga han bort fordi de ikke hadde tid til å gi han den oppmerksomheten han trengte. I tillegg nevnte tidligere eier så vidt noe om at han kunne bjeffe litt på fremmede menn som kom inn i huset (typisk elektrikere, rørlegger, o.l.). Anså ikke dette om et spesielt 'faresignal' da jeg tenkte at det ikke var speiselt unormalt for en hund å varsle om fremmede inne i huset. I begynnelsen merket ikke jeg noe særlig til dette, men etterhvert som kompiser kom på besøk så jeg tendensen. Dette har jeg heldigvis klart å få han vekk fra - i hvertfall på 99 % av menn. Utvalgte menn er han fortsatt utrygg på dessverre, men han gjør ikke annet enn å bjeffe og roer seg raskt. Løsningen min har vært å invitere kompiser inn i leiligheten og få de til å gå rett bort til bikkja og sette seg rolig ned ved siden av han. Nå har min søster fått et barn, og vi ser at hunden min reagerer kraftig på dette barnet. Har hatt han på saueauversjon tidligere, og oppførselen hans rundt nevøen min er fryktelig lik med hans atferd rundt sauer. Han har aldri angrepet sauer eller bitt noen, men han kan bjeffe, pipe, gjespe, skumme/sikle når han ser sauer. Akkurat slik blir han med nevøen min. Jeg mistenker det er fordi han ikke skjønner hva slags skapning nevøen min er. Når han bjeffer og blir stresset pga nevøen min har jeg pleid å roe han ned (så godt det lar seg gjøre) og forsøkt å distrahere han slik at jeg får han vekk fra situasjonen og inn i et rom med sin egen seng, tyggebein og vann. Tror ikke det er riktig av meg å kjefte på han i denne situasjonen da jeg opplever han mer som redd enn aggressiv, så derfor har jeg forsøkt å bare late som ingenting og heller gjøre ting litt 'hyggeligere' i en ellers stressende situasjon for bikkja. Likevel fungerer dette dårlig i lengden - spesielt hvis jeg skal få egne barn. Jeg har jo blitt så glad i han, og vil helst ikke ta livet av han fordi jeg skal få egne barn. Jeg tenker at det ikke er et alternativ å omplassere han på nytt pga. atferdsproblemene, og derfor vil avlivning dessverre være et realistisk alternativ - selv om jeg har et håp om at han blir vant til spebarn dersom han får se et hver dag... Er det noen som har gode tips for hvordan jeg kan trene med han for at han skal forstå at nevøen min er et menneske og hvordan han skal bli mindre redd for barn generelt? Helst en metode som er tryggest for barnet (selvfølgelig). Han har også en tendens til å bruke labben sin for å ta på ting han lurer på hva er - dette er ikke greit når det er snakk om et lite barn.
×
×
  • Opprett ny...