Heisann alle sammen!
Jeg er nytt medlem her, tenkte kanskje noen her kunne komme med noen gode råd og tips til en hundeier som ikke vet helt sin arme råd om dagen.
Litt om meg: Vokst opp med hund hele livet, vi har primært hatt settere i oppveksten som min far har brukt i rypejakt. Brukt mye tid med hundene selvom det var min far som primært sto for treningen ift jakt. Aldri hatt noe problem med å trene på å gå pent i bånd, inkalling og passeringer. Lite bjeffing og generelt enkle hunder ( om det er rasebetinget kan jeg bare spekulere i, men har jo sett klim gærne settere også)
Når jeg flyttet hjemmefra skaffet jeg meg en alaskan husky, det passet bra med min livsstil som stortsett innebar skiturer, løpeturer og lange dager i stallen og rideturer i fjellet. Selv en sånn type hund, med det jaktinstinktet og ikke særlig interessert i noe annet enn løping og trekking klarte jeg å lære helt basic ting. Jeg fikk etterhvert min egen familie, han ble gammel og grå og bor nå sine siste år hos min mor som er alene.
Så fikk vi oss en dansk svensk gårdhund etter et par års betenkningstid. Kom fram til at dette var en hund som kunne passe oss og vår livssituasjon. Har også noen bekjente som har denne rasen, og følte oss trygg på at dette var riktig rase.
Men! Vår godeste Max, han er, ja kanskje ikke helt greit å si, litt rar. Har klart å lære han sitt, ligg, gå i kurven din, bli og sånne greier. Han skjønner hva jeg sier når jeg ber han gå opp eller ut av kjøkkenet etc. Han er også god på inkalling når han er løs. Men å gå i bånd er håløst. Trekker som om han skulle ha fanden selv i ryggen, møter vi andre hunder blir han så lykkelig og gal at han bjeffer og logrer og hopper og spretter nesten ut av sitt gode skinn. Når vi trener på triks og litt pen gange inne hjemme begynner han bare å bjeffe for å få snaksen jeg har i hendene. Han bare bjeffer og bjeffer jo mer jeg overser han og venter. Prøver jeg å sette meg ned for å klappe han eller snakke rolig bare legger han labbene sine på låra mine og bjeffer enda mer. Phu... så etter en stund forsøkte jeg å flytte treninga ut, men da er han jo TOTALT uinteressert i goderiet jeg har. Tror jeg har prøvd alle typene i den lokale dyresjappa...
Åssen i alle dager skal jeg klare å få han nok interssert i meg til at han skal ha lyst til å trene? Når ikke belønning er noe han bryr seg med? Skjems når jeg møter andre hundeeiere og min står der og hopper rundt i sirkel, bjeffer og logrer som en idiot og vi kommer ikke av flekken ?
Utover disse greiene er han en fantastisk familiehund, trygg og tålmodig med ungene, rolig om kveldene og alltid opp for litt kosing og kløing bak øret. Er utpreget B-hund og er ikke den første ut av senga. Mangler litt intimsoner og forståelse for at ikke alle er interessert i å klø han på magen i timesvis ? Han er ca 2.5år.
