Elgen

Hei Har en hund som plages jevnlig med potene. Det virker som om det er noe som klør på venstre baklabb og fører til at hun gnager og biter seg til blods der. Vi smører og vasker og holder på, men hun slikker og gnager straks vi snur oss. Har forsøkt med vanlige potesokker og lampeskjerm. Potesokkene spiste hun opp (de kom ut etter hvert) mens lampeskjerm gjør at hun sliter med å drikke og spise. Vi har vært utallige gang til veterinær (uten annet svar enn å vaske og rense og la tørke og fy om hunden slikker!), men det blir nok ny runde nå snart igjen. I mellomtiden, er det noen som vet om noen potesokker som sitter fast på foten til en hund? Noen snedig festeanordning eller annet slik at hun kan få latt foten tørke mens vi er på jobb? Hunden er en passelig stor Alaska husky tispe på 29kg. Bruker til vanlig large sokker.

Hm, hvem vet, men syns liksom ikke det så ut som et "smil"...

Hei jeg har Nora, en snart seks år gammel Alaskan Husky. Som regel snill og fin å ha med å gjøre, enkel og rolig. Hun er veldig glad i oppmerksomhet og å bli klødd, og oppsøker alltid folk når det er besøk. Hun har derimot ved flere anledninger flekket tenner om folk kommer for nært når hun blir klødd. Med flekket tenner mener jeg å løfte litt på leppa, så så veldig dramatisk har det ikke vært, men i en tenkt situasjon der dette får gå videre og den som klør/gnur ansiktet sitt opp i Nora ikke ser tegnene så er vi redd for at dette kan bli alvorlig. Vi øver på å bli flinkere med å be folk la henne være i fred, og å få henne til å gå på plassen sin når hun har fått hilse. Aller helst skulle vi ønske at vi kunne lært henne å gå bort når hun ikke får det som hun ønsker, i stedet for å stå støtt og forvente at alle leser språket hennes. Er det noen her som har noen tips til hvordan dette kan øves på?

Hei, jeg har Nora, en snart fem år gammel Alaskan Husky. Som regel snill og fin å ha med å gjøre, men hun har en uvane der hun napper etter hendene på gjester når vi kommer inn. Har aldri opplevd at hun har bitt noen eller vist noen form for agressivitet, men både jeg og gjestene syns jo dette er litt ekkelt. Hun gjør aldri dette mot meg eller folk hun kjenner godt. Er det noen som har noe tips til dette? Jeg syns det er litt vanskelig siden hun aldri gjør dette mot meg, slik at jeg kan trene det bort.

Hei Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa: Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt. Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match. Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste. Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også. Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

Hei Det kan nok stemme at han trenger lengre tid, jeg har bare hatt han et par uker nå, og har tenkt å iallefall gi han noen uker til. Jeg er egentlig ikke redd at vi ikke skal ha det bra her hjemme, for det får vi nok til. Jeg er bekymra for at han aldri skal bli trygg ute på tur, både på meg, andre hunder og folk.

Hei folkens, tusen takk for svar. Jeg har lyst til å si at jeg er ikke helt blank på hund, men har aldri vært borti en så sky hund. Jeg føler jeg jobber meg halvt i hjel med han her fra før av, så jeg tørr ikke å forsøke på å få inn flere. Går tur tre fire timer hver dag med han nå for å prøve å få igang litt selvtillit. Det ser ut som om det hjelper litt, fikk de første tendensene til logring i forgårs, helt til han husker på at han er sammen med meg og da ender halen mellom beina igjen. Det samme om han treffer folk, hunder, biler osv. Da jeg traff han i hundegården virket han ikke spesielt høy i hatten heller, selv om han var omgitt av kjente hunder. Prøvde med hjemmelagde kjøttkaker idag, han fikk i seg en bit som jeg nesten måtte legge i munnen hans selv. Ellers ingen interesse. Har rått kjøtt fra hundegården som jeg gir han med maten, men han er ikke spesielt interessert i dette heller. Ost, pølse, kjøttkake og smør er prøvd, samt forskjellig hundegodt. Prøvde med tauleke da vi var ute for litt siden, han var ikke interessert i dette. Jeg har full returrett på han i hundegården, men føler liksom jeg må forsøke og gi han litt tid før jeg finner på noe sånt. Her hjemme er det litt sånn demilitarisert sone. Han skvetter stort sett hver gang jeg reiser meg eller går noe sted, og spiser helst ikke mens jeg er i rommet. Føler meg ganske hjelpesløs.

Hei Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet. Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... Andre tips?