Hei der!
Per i dag bor jeg med samboer, hvorav vi begge er studenter på høyere utdanning, samt har en deltidsjobb på siden. Vi bor i en 50 kvadratmeter stor kjellerleilighet, med flotte naturomgivelser rundt oss og generelt gode turmuligheter på mark og fjell.
Vi har en liten hund på åtte måneder som veier ca. 3,5-4 kg - blir ikke særlig tyngre/større. Dette er en blandingsrase mellom Shih tzu og Yorkshire Terrier (kalles gjerne for Shorkie). Denne har fin størrelse, passer godt inn i kjellerleiligheten og verken røyter eller bjeffer av noe slag!
I hele mitt liv har jeg derimot alltid ønsket en stor hund, særlig da labrador retriever/golden retriever. Det ønsker forsåvidt samboeren min også, men vi er litt uenige om når vi skal gå til anskaffelse av hund nr. 2! Mens jeg ønsker sårt nå, ønsker hun om noen år. Jeg har forsøkt å tilby å betale for hunden, utstyr, ta ansvar for den m.m, men hun ønsker ikke det - hun vil være med på ansvaret rundt hunden, men bare ikke nå! Dette er og forblir hun sta og bestemt på. Videre bekymrer hun seg gjerne for hva man skal gjøre med to hunder når vi skal på ferie: "mamma kommer ikke til å passe en stor hund i tillegg! ...", tid, penger og mengden ansvar.
Hvordan skal jeg få henne på min side? Ønsker sårt en labrador - det har jeg alltid gjort. I vår situasjon og i dette aktuelle tilfelle, hva bør jeg gå for, si eller tenke omkring dette?
Kom gjerne med gode innspill, også erfaringer!