sookie

Hei når hunden min røk akillisena ble hun operert hun var nesten 10år det gikk veldig fint. Fikk gips helt opp til låret. Når vi kom hjem første uken måtte vi bære henne ut og det var nederlag, glansen forsvant i øynene, så trist hun ble! dette var en Irsk setter tispe. Jeg gikk i tenkeboksen prøvde å finne ut hvordan hun skulle få bli med ut på tur. Jeg hadde en gammel dypvogn som jeg tenkte å bruke la ekstra madrass pute i nakken og pute til å ha beinet på, hadde på henne sele og bånd i tilfelle hun skulle prøve å komme ut av den. Vet du hun forsto jeg gikk i 8 uker og trillet henne rundt i vogna hun ble jo midtpunktet for alle hunder de lurte jo på hva det var men hilste på hverandre sto på to bein og hilste på henne hun så glad. Folk synes først jeg var gal med alle forsto når de så gipsen det første jeg gjorde var å ta henne ut så hun fikk gjøre fra seg flere ganger så gikk vi tur. Hun virkelig elsket barnevogna hun forsto at den hjalp henne. Når vi kom hjem ville hun sove i dypvogna etter hvert ville hun i sofan jeg passet på hele tiden, Jeg ville gjort det igjen når jeg ,når jeg så den gleden fra Bonnie vet jeg at jeg gjorde det rette. Jeg er ikke den typen som bryr meg om hva folk sier så lenge det hjalp min Bonnie. Jeg råder alle til å prøve det. God bedring til alle hunder med forskjellig brudd. Fra Bente M