Takk for svar!
Vi er primært på hundesletta på Ekeberg, og da ikke midt i det verste rushet. Som regel er vi der når der er rasetreff. Han oppleves som trygg i lek uten bånd der, det virker som han klarer å lese kroppsspråket da (bortsett fra med staffer, men da holder vi oss unna), og han veksler på å løpe etter og bli løpt etter, og kan også ligge i gresset eller snuse på bakken side om side med andre hunder. Han klarer jo tydeligvis passeringer i bånd med onkelen min også. Men du har nok rett i at det uansett bunner i frykt.
Vi prøver å unngå å gå når det er mange andre hunder ute, og når vi har god nok avstand kan jeg både få ham til å snu i slakt bånd og å sitte og ta godbiter. Men vi bor i et nabolag hvor det er mange hunder,og jeg har ikke bil. Dermed kan vi ha hatt en tur uten utagering for så å møte brått på en annen hund rundt en sving på vei hjem, og da blir han reaktiv med en gang.
Men dette med å bare være tålmodig og sørge for minst mulig negative møter, særlig gjennom unghundperioden, og håpe at han blir litt tryggere når hormonene har roa seg, er et godt råd. Er bare så kjipt å måtte snike seg rundt med ham hele tida? men du syns det hadde en effekt på din hund? Tror av og til jeg mest leter etter bekreftelse på at det finnes håp for at han kan klare å gå forbi de fleste uten å bry seg?