Haust

Det er ikke jeg som skal avle. Men jeg opplever at mange raser kan advares mot pga sykdommer som allergi, HD og annet ymse

Ja eller hvilken som helst annen rase da. Det var ikke direkte retter mot deg, kun en tilfeldig rase jeg vet har problemer med for lite kranie? Er det ikke det?

Ja, det er jo det jeg irriterer meg litt over her, i 50% av situasjonene når det er snakk om raser så skriver en eller annen at «det er jo ikke særlig friske raser» og da mener jeg at hele rase-argumenter faller på sin egen logikk. Og angående pitbull-utseendet, ja. Det er det eneste motargumentet jeg tenker er solid i denne diskusjonen. Jeg leste ikke hundeloven før jeg fikk denne blandingen jeg har nå, og jeg går omkring med en frykt for at det skal skje noe. Og det er jo ikke et spesielt godt utgangspunkt for et hundehold. Her er det jo loven som er skakkjørt, men den blir neppe endret med det første.

@simira Jeg så bare den nederste delen av svaret ditt før jeg svarte. Ja, det ville jeg gjort uansett hvilken hund jeg kjøpte. Flere av søskenene til westien min utviklet allergi, og jeg unner ingen å ha en hund med den sykdommen. De hundene hadde friske (antar jeg, pga oppdrett og stamtavle og prisvinnende bestefar) foreldre, men likevel fikk vi en sjuk hund. Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til. Sykdom med på kjøpet virker det som om man er i stor risiko for å få uansett.

Av to grunner så vidt jeg vet; enten pga penger eller fordi man har lyst.

@simira Nei, jeg har heller ikke sagt at man skal krysse alt mulig rart med sjukdommer og håpe på å få en frisk stødig hund. Men hvis man krysser en frisk labrador med en frisk puddel så får man med stor sannsynlighet en blid og fin hund - noe som stemte helt til det ble valpefabrikk av konseptet. Og krysser man en frisk staff med en frisk rottweiler så vet man også omtrent hva man får.

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen. Så nei, jeg visste ikke at mange her har blandingshunder. Forøvrig synes jeg at det er merkelig at så fort det snakkes rase så er det helt greit å snakke i det uendelige om hvor dårlige de ulike rasene er - men ingen kritikk rettes mot at å fortsette å avle på disse rasene kanskje er en dårlig idé. Vi bare fortsetter og så lenge folk ikke er så tjukke i huet at de kjøper de dårlige individene så er det greit, man må jo gjøre grundig research! Hadde det vært så enkelt så hadde jo ingen med renrasede hunder hatt det minste problem, siden alle her er så grådig flinke på research, men det virker jo som om de fleste på hundesonen sliter med ett eller annet enten det er helse eller gemytt. Jeg hadde en renraset westie før, med stamtavle tilbake til vikingetiden og en bestefar som vant alt som var å vinne i Norge. Den fikk allergi i en alder av seks år fordi vi én gang ga den et fôr den ikke var vant til, og vi endte opp med en kløende westie med ødelagt hud full av kortison. Hunden jeg har nå fant jeg på Finn.no, og jeg lette med fullt overlegg etter en blandingshund da erfaringen min tilsier at blandingshunder ofte er friskere enn rasehunder - nettopp fordi de har mer å spille på genetisk sett. Vi valgte denne hunden fordi han ble beskrevet som snill og rolig og grei, men også fordi han så ganske tøff ut. Absolutt ikke en god måte å plukke seg ut en hund på, jeg er helt klar over at man skal velge hund etter behov og hva man klarer å yte, så vi kunne gått på en smell da det er et stykke fra westie til de hundene denne nye er blanding av. Alt har gått ekstremt fint, vi trener og håndterer ham og han har et fantastisk gemytt. Jeg er klar over at alle hunder er forskjellige, men det gjelder ikke bare blandingshunder imellom (må nødvendigvis se på hva de er blanding av og gjøre seg opp et bilde, en rottweilerblanding og en setterblanding vil selvfølgelig ha forskjellige kvaliteter), det gjelder også mellom hunder av samme rase samme hvordan man snur og vender på det så er ikke en golden retriever en golden retriever. Kanskje i litt større grad, men man kan ikke 100% vite hva man får uansett hva man får der heller. Dette ble innmari langt, men jeg føler jeg måtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om. Det snakkes om stråmenn, tenk om hva hvis dersom. Dere har få konkrete eksempler å komme med, det virker nesten som om mange er redde for businessen sin. Jeg ser få problemer med blanding av raser, bortsett fra at man ikke kan ha dem med på utstilling og få premier da selvfølgelig. Edit: altså poenget mitt med å fortelle at vi valgte ham litt fordi han så tøff ut, la jeg til for å vise at selv om litt dumme folk kjøper hunder som er blanding av selv disse rasene, så har man ikke dermed sagt en katastrofekombo. Dumme folk kan få seg en labrador og ødelegge den også, slik at den blir aggressiv og farlig.

Ja og det regner jeg med at TS skjønner også, variasjoner vil det alltid være uansett?? Men nå ble det stilt spørsmål om blandingen så da tenkte jeg at jeg kunne være litt hyggelig og svare siden jeg har en blandingshund selv og har utelukkende positive opplevelser med den. Han er i tillegg omplasseringshund, noe jeg tenker er en ekstra sikkerhet hvis man skal gå til anskaffelse av en blandingshund av raser man tenker vil kreve litt ekstra. Når man kjøper en voksen eller halvvoksen hund av eiere som av ulike årsaker (ikke problemer hos hunden) ser seg nødt til å finne et nytt hjem til hunden, kan man på forhånd se i all hovedsak hva man får og bestemme om dette er hunden for meg. Forøvrig tenker jeg at å få seg hund uansett er en risiko, det avles på så mye sjuke individer både av rene raser og av blandinger, så en eller annen nisse på lasset kan man regne med å få uansett. Det er selvfølgelig verre med dårlig gemytt hos en stor hund enn en liten, men da kan man jo som nevnt prøve å finne et voksent individ.

Heisann! Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Takk for svar, vi skal trene innkalling??

Hei, vi har en årsgammel rottweilerblandingshund som vi fikk via Finn og har har siden han var 8 mnd. Snill hund, lettlært, godt gemytt. i starten var mannen min og jeg enige om at vi ikke turte å ha ham løs, vi kjente ham ikke så godt og var litt ferske hundeeiere. Mannen min var mer utrygg enn meg, noe han ga uttrykk for. Nå har jeg, siden jeg må ha med hunden på jobben min hvor jeg jobber en uke i strekk med to uker fri mellom, hatt mulighet til å være alene med hunden og sett ham i masse nye situasjoner (bla. ha ham i hundepark mer andre hunder, hvor han lekte veldig pent og hadde fint kroppsspråk, jeg har også prøvd å ha ham helt løs på et egnet jorde i nærheten av hvor vi bor. Hunden holdt seg fint rundt meg og kom på innkalling, dog uten forstyrrelser), derfor har jeg blitt mer kjent med hunden og trygg på den. Vi bor landlig til med få naboer, men det er veldig mørkt omkring oss nå på vinteren og derfor er turmulighetene veldig få etter kl 16. Den siste uken har jeg fått den idéen at jeg går ned til et ganske stort opplyst sagbruk som ligger ved oss, og slipper hunden løs i langline på 15m der, han storkoser seg og løper omkring rundt meg, og vi leker med leker, og leker gjemsel. Helt topp. Vi er der sent og har foreløpig ikke møtt på noen selv om jeg vet at noen av naboene har hund og går der iblant. I dag skulle mannen min være med for første gang, og han så at hunden koste seg men han selv var fremdeles bekymret for situasjonen med løs hund. Han minnet meg på hvor enige vi var om at løse hunder var problematisk, og jeg er jo forsåvidt enig, men nå er jeg mye mer kjent med hunden vår og føler meg trygg på at han ikke kommer til å skade noen eller fly på evt andre hunder som kommer. Samtidig var det jo akkurat det jeg irriterte meg over i starten, folk som kom med løs hund og unnskyldte seg med at «jamen den er så snill» for ting kan jo skje likevel. Jeg vet heller ikke om hunden vil komme hvis den oppdager en annen hund. Noen ganger hører han (for han er litt pysete), andre ganger stenger han ørene. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, dette er kanskje et meg/oss problem fremfor et hundeproblem, men hvordan ville dere reagert hvis dere var ute med hunden deres og møtte noen som lekte med hunden sin i langline? Tenker man at den er løs da? Eller at den er i bånd? Hvor går grensen hen liksom? (sagbruket er trygt å være i, vi er der etter stengetid og det er fullt lov å gå gjennom der på vei til turnettet i skogen som ligger bak.)

Takk for svar!

Å gå pent for oss er å gå uten å trekke i båndet, og vi ønsker ikke å bruke halsbånd.

Ja, jeg glemte å skrive at vi ønsker at han skal trekke på ski når han blir gammel nok, og om det er slik at hunden vil kunne skille på to seler. Bør de være forskjellig utformet for eksempel? Jeg har lest at kryss-sele er best for trekking. Ellers regner jeg med at hunden vil ta det utifra kontekst også ja.

Pudgethepit, hovedpersonen Pudge er dessverre borte nå men hun som har kontoen tar inn hunder med ulike handicap, masse humor og wholesomeness