Anonymous

Takk for mange gode og insiktsfulle svar. Jeg har tidligere tenkt på mye av det som er skrevet, men det har også kommet frem flere for meg nye og gode poeng. Det er ikke tvil om at jeg er betenkt med rette. Vi har en del å prate igjennom over tid før det i det hele tatt blir aktuelt å vurdere anskaffelse av hund. Men tusen takk for alle svar, det var en slik respons jeg håpet på fra noen som har greie på emnet. ?

Hei! Kona og dattera vil ha hund, men jeg ønsker ikke det. Kona er vokst opp med hund og har mange gode minner fra det. Jeg har også hatt litt erfaring med hund via venner og familie og det har bekreftet min følelse av at jeg klart foretrekker å ikke ha det (selv om hundene har vært veloppdragne). Jeg har ikke noe spesielt imot hunder og forstår at mange er glad i dem, men ønsker bare ikke å ha en i hus selv, med alt det innebærer. Jeg har tidligere sagt at jeg kan gå med på at de anskaffer hund dersom jeg ikke får noe ansvar for den (det har jeg hverken helse, overskudd eller lyst til), fordi jeg forstår at dette betyr mye for dem. Men jeg har også tydelig sagt at jeg foretrekker å ikke ha hund, og er betenkt over hva det vil innebære i praksis. Jeg er for tiden syk og meget redusert og hjemmeværende. Vi bor i enebolig, kona jobber fullt og er aktiv og trener, og jentungen som nærmer seg tenåra har fritidsaktiviteter flere dager i uka. Ønsker råd mtp det jeg har beskrevet, samtaleemner og hva som bør avklares før evt. anskaffelse, hvilke raser som kan anbefales ("mellomstor" og rolig familiehund som ikke krever allverden og ikke røyter), om vi i det hele tatt burde anskaffe hund etc. Prøver bare å være ansvarlig og "føre var", men samtidig ta ønskene til jentene mine på alvor. : ) Hilsen mann i 30-åra