VeroE

9 timer siden, Fjellhammer skrev:

Jeg angrer absolutt ikke på å ha skaffet meg hund nummer to. Skal innrømme at jeg var litt redd for at hun eldste skulle føle seg tilsidesatt når det plutselig skulle bo en til sammen med oss, men det har gått helt supert. Det er dog viktig at de får "alenetid" med meg innimellom, det ser jeg at begge to setter pris på. Ellers så trives de godt i hverandres selskap, de leker og herjer som tullinger når de har mulighet  Nå er jo Akira valpen til Mira, så mulig det er grunnen til at det har gått SÅ smertefritt.. Ikke er det så stor aldersforskjell på mine to heller. Kostnadene ved å ha en kontra to er selvfølgelig merkbar, men helt klart verdt det!

 

 

Så fine hunder du har Ja jeg tror alene tid med oss vil være bra, da de får mye oppmerksomhet hver for seg. Det er jo viktig også at man ikke glemmer den hunden man har når en valp kommer i hus. Det jeg tenker på er at Raio (hunden vår  ) er snart 7 år og vært den eneste hunden i huset i lang tid. Jeg kan tenke meg at det blir rart for han, men tror at han vil tilpasse seg til valpen etter hvert, men kan ikke vite det med sikkerhet  Når katta er inne så respekterer han katta, men er veldig på oss når vi koser med katten. Vet ikke om det kan sammenlignes med en valp men. Han elsker jo lek og oppmerksomhet, så med en hund til vil de kunne ha det med hverandre hele tiden   Hvordan var det i begynnelsen når dere fikk en til? Mye ødeleggelse? Tenker at vi jobber og det at de må være alene sammen i en del timer. 

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Vi har fire som er ganske jevne i alder, og det er en del jobb, men også mye kjekt Det har gått alt fra minutter til noen dager før det nyeste tilskuddet har blitt akseptert, men det har alltid gått bra. Valpe- og tidlig unghundtid har vært en utfordring, men det er jo sånn som går seg til etter hvert. 

Når jeg tok sistemann i hus, regna jeg med det ville bli en del doble turer, og det holder vi på med enda, men det går igrunnen helt greit. Vi har to whippeter, en dsg(som er sambo sin) og en schäfer, sistnevnte er yngst. Jeg var forberedt på at det ville komme noen utfordringer i forbindelse med jakt, og det har det blitt. Schäferen jakter på whipsene når de løper, så de får ikke gå tur sammen før schäferen er blitt gammel nok til at jeg kan kontrollere henne med lydighet. Vi har ikke kommer helt dit enda. I tillegg regner jeg med at den verste bøllinga vil gi seg når hun blir eldre, så målet er å kunne gå turer med dem sammen når hun blir eldre. 

Klart, velger du raser som er mer like, så er det ikke sikkert at det blir noe problem for deg i det hele tatt. I tillegg vil jeg være tilbøyelig til å mene at sånn som vi har valgt hundeholdet vårt, så er det hakket mer krevende enn om man bare har to. 

Jeg synes det er veldig spennende å se på dynamikken mellom hundene her. Vi har to som er veldig knyttet til hverandre, sover sammen, vasker på hverandre og leker sammen (whippeten), en som er litt 5. hjulet på vogna (dsg'en) og en som bare er dust og som har skjønt at hun er overlegen i størrelse (schäferen), men hun hører etter om whipsene snakker i litt større bokstaver. Inntil hun er eldre holdes hun avsperret med grind fra de andre voksne, fordi hun er dust (alle er sammen med oss, men de har ikke tilgang til hverandre).

Jeg synes det fungerer greit, vi visste hva vi gikk til mtp utfordringer, men det er kanskje ikke for alle Uansett kommer jeg aldri til å kun ha en hund igjen. Noe som vel blir ganske umulig i framtiden, da både jeg og sambo er aktive med hund og ønsker hver sin  

Det er så kost med dyr og spesielt hunder  Det virker som du har kontroll og du har 4!  Kanskje vi blir bitt av basillen etter å ha fått en hund til. Aldri hatt hund før jeg ble gift, men det er det beste jeg har gjort. Kan ikke tenke meg å ikke ha hund igjen  Det virker som man må se dynamikken på hundene og handle deretter. 

Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Jeg hadde en gammel hund plaget med gikt når jeg gjorde den tabben å få meg en ny hund.

Fikk et hel#**#¤ av en valp som aldri kunne ligge stille og eldre hunden måtte skjermes hele tiden, dette varte livet ut for valpen sin del (ble avlivet på grunn av store atferdsproblemer). Jeg opplevde det som veldig slitsomt, de kunne ikke være ilag alene fordi da ble gamlingen herjet med helt til han ikke klarte å stå lenger  

De hadde to helt forskjellige tur behov og det var vanskelig å finne tid til å gå to separate turer, ha en fulltids jobb, barn og hjem.. Så for min del var det vesentlig med en så stor aldersforskjell og en veldig rampete valp! 

Begge hundene var over 40 kg så det ble mye penger til mat, stell, dyrelege og utstyr. Mye mer rot i leiligheten også.

Men så hadde jeg i oppveksten to store hunder, en tispe og en hannhund, null problem å ha ilag! Men tenker at det er greit å høre det negative også

Jeg har en tispe nå og planlegger en ny hund før hun er for gammel

Lykke til! 

Off så ille at det ble sånn:/ Ja det er greit å høre det negative også, for man må jo tenke dette når man skaffer seg hund. Jeg tenker at hvis man må ha forskjellige turer og de ikke klarer å leve sammen. Vanskelig å vite på forhånd. Derfor jeg tenker at enkelte raser går mer sammen, men hvis de vokser opp sammen så spiller vel ikke rasen noen rolle. Tror det er greit at hundene ikke er altfor gamle ja, for da orker de mer sammen  

20 timer siden, Orca skrev:

Jeg synes det er helt fantastisk å ha 2 hunder.

Ulempene for min del blir at det er så stor aldersforskjell. Eldste er 15 og yngste er 2. Var et ******* i valpetida, å forsøke å skjerme den eldste fra den rabiate lille valpen, og jeg måtte passe på så gamlemor ikke fløy på valpen, hun kunne være ganske dust noen ganger og bli sint for ingenting. Det smalt noen få ganger, hvor eldste klikket på den lille av nærmest ingenting, hvor den lille hylte og hylte av redsel, og jeg trodde valpen var helt ødelagt av opplevelsen. Men ettersom valpetida roet seg, har det gått helt fantastisk fint sammen med dem. Var vel da valpen ble 5-6 mnd begynte ting å bli lettere. Valpen begynte å respektere den gamle, og den gamle fikk høyere toleranse. Den eldste har blitt SÅ snill, mye snillere enn hun var. Før hadde hun et ganske anstrengt forhold til andre hunder, spesielt viltre unghunder, men nå skal det en del til før hun blir sur, og når hun da blir det har hun god grunn. Hun tåler at den unge blir hyper og fyker omkring, det hadde hun ikke gjort for noen år siden. På sin side har den yngste blitt veldig snill og har så og si aldri yppet seg mot den gamle.

Utfordringene ligger mest i at den gamle ikke kan være med på de samme turene, og den yngste krever mer. Det som gjør det mest problematisk er at den game har seprasjonsangst og må være med dersom jeg ikke har pass til henne, som gjør at turene ikke blir så lange som de kanskje burde for den yngste. Jeg ser på dette som en midlertidig situasjon, i og med at den eldste nå har blitt så gammel at hun trolig ikke har så mye tid igjen. Yngste klarer seg godt med mengden mosjon hun får og mye aktivisering på turene selvom ikke alle er så lange.

Når gamlemor ikke er mer, kommer jeg nok til å begynne å planlegge ny hund. Jeg synes de har mye glede av hverandre selvom gamlemor ikke viser det så godt. Men med to ltit mer jevnaldrene tror jeg de vil ha mye mer glede av hverandre, og det samspillet gleder jeg meg til å se den dagen jeg skaffer ny hund igjen. 

Ellers blir det selvsagt mer hundehår, og det merkes jo. Ellers synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid. Så hvis man klarer dobbelt utgifter og er klar over at valpetida kanskje blir litt slitsom (det blir den jo egentlig uansett), så viljeg anbefale to hunder. For dere er det kanskje også en forutsetning at den eldste kan oppføre seg og har god lydighet og ikke trekker noe voldsomt i båndet, med to store hunder kan det jo fort bli mye å holde igjen

Så fint å høre om din erfaring  Ja jeg kan se at aldersforskjellen mellom hundene har mye å si, spesielt så mange år imellom  Var du noen ganger redd for at eldste mann kom til å skade valpen? Hunden vi har er veldig snill og aldri vært aggressiv og går godt overrens med katta, men katten er ikke inne hele tiden. Jeg vet heller ikke hvordan han reagerer hvis vi kommer hjem med en valp, men sånn er det vel for alle hunder. Jeg har vært en del med valpen til kusina mi, og valpen hennes er 4 måneder. Når de først hilste var det mye snusing og litt piping, men så var det som de hadde kjent hverandre hele tiden. Ble mye lek da   Han har aldri vist aggressivitet men vet ikke hvis vi kommer hjem med en valp:/ Det blir vel bare en tilvenningfase vil jeg tro.

Ja den lille krever jo mer, men jeg tror hunden min har nok energi for dem begge  Hunden vår har lært å ikke dra når vi går tur, men han kan glemme seg bort noen ganger, men det er aldri sånn at jeg må holde han igjen. Han kan fint gå fritt også og jeg er ikke redd for at han stikker av. Tror ikke jeg hadde klart 2 hunder som var veldig unge på en gang   Jeg tror mye har med personlighet og trening enn rase. Føler at mange rasehunder blir satt under ett. Hvis f.eks en schæfer har gjort noe, så blir alle schæfere fæle hunder  

På 2.11.2018 at 12:05 AM, JulieJ skrev:

Hei

Vi hat en tispe på 5 år og en hannhund på 2 år. 

Jeg syns den aller største fordelen med å ha to hunder er iallefall at våre to har enormt stor glede av hverandre. Det overgår ulempene for vår del. Og, hvis jeg har det veldig travelt noen dager og turene blir kortere enn de burde, så er det godt at hundene sliter ut hverandre litt med lek og morro på tur. 

De største ulempene jeg har merket meg har vært at jeg syns det er vanskelig å få trent (lydighet, spor etc)med begge så mye som jeg gjorde når jeg bare hadde én hund- det tar jo dobbelt så lang tid  i tillegg er det mye vanskeligere å få pass. 

Som nevnt over så smitter de fort hverandre når det dukker opp uvaner. Våre er snare på å sette igang hverandre med bjeffing når det banker på o.l.

Ps: vi kan jo takke oss selv som valgte en av hvert kjønn; løpetiden er ganske masete med to i hus

Det høres ut som dine hunder går godt overrens  Tror som du sier at hundene vil ha stor glede av hverandre, og kan være sammen når de er alene hjemme. Ja kan bli mye i valpetiden, men det er heldigvis en periode bare   Hvordan var det når du først tok med valpen hjem?  

Takk for svar alle sammen  Ja ser at det er en del andre ting å tenke på også. Utgiftene har jeg tenkt på, for det blir jo så klart dyrere. Ellers blir det å tenke på litt mer spesifikt hva vi ønsker som Malamuten skriver  

Hei, jeg kom tilfeldigvis over forumet, og syntes det er så fint at det er så mye informasjon og mennesker med erfaring om hunder

Mannen min og jeg har en hannhund på snart 7 år. En skikkelig blandingshund - blanding av schæfer, rottwailer, bordercollie og terrier. Har kropp som en rottwailer og veier nå ca. 30 kilo. Veldig snill og har veldig mye energi. Veldig nysgjerrig på alt og alle. Vi vurderer å skaffe oss en hund til, men lurer veldig på hvordan det er å ha 1 hund i forhold til 2. Noen som har erfaring om dette? Sitter jo å lurer på hvilken rase vi skal evt. velge. VI tenker en renraset denne gangen, da vi vet litt mer hva vi går til. Vi er også spent på hvordan hundene vil gå sammen, men det har kanskje mer med personlighet enn rase? VI tenker hvert fall en hannhund og en som er på lik linje med hunden vi har, i forhold til størrelse, mosjon osv, da vi er glad i marka og vil ha enn som orker mye. Vi jobber begge to og er borte i 8 timer om dagen. Jeg har turnusarbeid så veksler mellom dag og kveld. Hunden vår har ingen problemer med dette, men hvis de er 2 blir det kanskje noe annet.

Vi har også en katt og de går godt sammen. Vi har ingen barn, men tenker jo en gang i fremtiden, så en hund som er glad i barn er jo en pluss. Jeg tror på at det meste har med opplæring og trening fra liten av, mer enn rase, men jeg er ingen ekspert. Vi vurderer hvert fall å skaffe oss en valp og ikke en voksen hund. Er det noen som har noen råd, ideer eller erfaring og dele, så sette jeg pris på det