morju

Da prøver vi på det. Tusen takk for god hjelp ?

Ellers er hun rolig og flink i løpet av dagen. Klarer å være alene veldig lenge uten problemer. Selv hvis hun føler at hun burde ha hatt en tur nå, klarer hun å vente rolig til vi begynner å kle på oss, da blir det litt baluba, men det er greit synes jeg. Sjelden det er noe bjeffing på dagtid bortsett fra hvis hun blir skikkelig misfornøyd med noe. Slapper alltid av mellom turene og er i dyp søvn. Hun begynner veldig ofte med bjeffing i det vi skrur av lys og går å legger oss, da kommer det ofte noen bjeff. Bortsett fra det kan det være alt fra vi legger oss til vi står opp. Hun har i perioder sovet på soverommet, men er ikke så god pass til henne der og hun har lite oversikt. Har prøvd å ha henne inne på soverommet, men tror ikke hun liker å ikke kunne gå ut så da bjeffer hun, og inne på soverommet så rister alt og helt grusomt å våkne av, ikke like ille hvis lyden kommer fra stua. Har ligget på stua en stund nå, og hun er betraktelig roligere. Hvis hun bjeffer så er det mye lettere å roe henne ned igjen. Pleier bare å be henne legge seg ved meg eller hvis hun ligger der be henne være stille på en rolig måte. Så håper at hvis vi fortsetter med dette en stund å så avvenne henne med å legge oss på soverommet igjen etter noen uker å se om hun gir seg. Høres det fornuftig ut?

Takk for bra svar! Første gangen så lå hun alene i stua og jeg gikk ut til henne. Men nå så sover vi annenhver gang på sofaen for å være føre var. Tenker at hvis det blir mindre av det så vil hun gradvis avvenne seg det hvis hun gjør det mindre. Har også tenkt alder. Ikke løpetid eller innbilt svangerskap for det ble hun sterilisert for for 5 måneder siden. Da holdt hun også på slik bare mye værre, men teller ikke den episoden pga. det var innbilt svangerskap som gjorde henne små gal. Har prøvd å ignorere men da holder hun på så lenge, av og på hele natten. Kan være at pga. tidligere metoder at det krever enda strengere ignorering så hun ikke tror hun får noe ved å fortsette. Så da får ikke vi sove og det sjenerer andre som bor over oss. Så det vil vi helst ikke, selvom det kanskje er den letteste måten. Må definitivt bli flinkere til å ikke bli sint i stemmen og kroppsspråk, bare veldig vanskelig når klokken er 04:00 og man skal på jobb 0700 Hele leiligheten er åpen inkludert soverommet, så hun kan sove hvor hun selv vil. Eller mente du å bruke gitter for å holde henne inne på soverommet? Har prøvd å slite henne ut på siste tur, lange turer med hjernetrim, hundeparken, alt mulig. Virker ikke som det har noen innvirkning på om hun bjeffer eller ikke. Er bare som sagt redd for å forsterke noe, hun tar assosiasjoner så fort, så vil samtidig gi så lite oppmerksomhet som mulig. Hadde en periode hvis hun bjeffet måtte hun ligge på en plass til hun var rolig igjen så kunne hun gå å legge seg hvor hun ville. Gikk fint i noen uker, så begynte hun å stikke hodet inn soverommet, komme med et bjeff og så løpe å legge seg på plassen å være rolig. Så når hun fikk gå igjen gjorde hun det samme, var liksom bare for å få oppmerksomhet virket det som

Har en schæfer tispe på nå 1 år og 9 måneder som har begynt å bjeffe om natten. Hun har gjort dette før men så gikk det over i 3 måneders tid, men nå et det tilbake. Klar over at det er vaktrase med lyd, men midt på natten når det ikke er noe ute av det normale utenfor er litt slitsomt. Har alltid tenkt at det er noe vokting rundt det, så har prøvd diverse ting mot det, få henne ut av sinnsstemningen, avlede, roe ned osv. Men er veldig redd for å på noen måte forsterke oppførselen. Men en natt forrige uke la jeg meg på sofaen med henne så samboeren min skulle få sove i fred. Vi bor i en leilighet og hun har tilgang til hele leiligheten inkludert soverommet. Men når jeg la meg med henne på sofaen i stua ble hun med en gang fornøyd, ikke et pip i løpet av natten og sov ved meg hele natten. Vi har vekslet mellom å sove på sofaen noen dager for å teste nå og hun er like rolig. Er det mulig at hun rett og slett er ensom om natten? Hun har tilgang til soverommet men det er ikke så god plass til henne som andre steder i leiligheten. Også kan det være at hun føler et «press» på å vokte leiligheten alene hvis vi er på soverommet, mens med meg hos henne så klarer hun å slappe av uten å måtte «passe på» alene. Er ikke noen hundeekspert og bare spekulerer. Men noen som har noen innspill til hvorfor hun holder på slik og hvordan å få henne til å sove gjennom natten?