anettejl

Tusen takk for svar! Jo, jeg tror egentlig hun vil leke når jeg observerer nøyere. For hun logrer med halen, selvom bjeffet og blikket er intenst, og hun knurrer mot meg. Det er jo litt på samme måte hun gjør når vi har drakamp. Tror kanskje det skjer når hun er overtrøtt. Har løst det nå ved å legge henne inn i gangen hvor hun er trygg og pleier å være når hun er alene hjemme. Da legger hun seg til å slappe av med en gang - men leste et sted at man aldri skulle bruke isolasjon som "straff"? I mine øyne har hun det jo ikke vondt der inne, men er redd hun skal føle at hun blir isolert fra flokken (altså meg). Leser så mye forskjellig over alt at jeg føler nesten jeg kan mindre nå enn med min forrige hund. Veldig betryggende svar fra deg uansett. Hun blir nok mer hengiven når hun har bedre tid, hun har jo faktisk blitt mer kosete siden jeg fikk henne, selvom det er marginalt. :-P

Jeg hentet en valp som oppdretter sa var pipete og urolig i bil. Sprayet et teppe med adaptil, og hadde henne foran meg på gulvet i passasjersetet foran. Det gikk kjempegreit, kan absolutt anbelafe en sånn type beroligende spray når du henter nurket :-)

Hei! Jeg har endelig fått meg ei etterlengtet collietispe som straks er 16 uker, og hun er fin og herlig på alle måter. Jeg vil nevne at jeg har en voksen collie som måtte bli igjen hos mamma da jeg først flyttet til Oslo for 6 år siden, og det er dermed ikke første collien jeg har oppdratt. Men jeg er nok tatt litt på senga, både fordi jeg jo har hatt en voksen collie i mange år, som gjør alt jeg sier og bare er en fryd - og fordi det er lenge siden jeg har hatt valp. Det er første gang jeg har valp når jeg bor helt alene, og jeg er ofte redd for at jeg ikke gjør alt i riktig. Jeg ønsker jo at denne valpen skal bli en like fin og god hund som collien hjemme hos mamma. Jeg merker at denne valpen også er et annet kaliber enn collien hos mor - mye mer tøff og stri (som jo også er en fin ting). Først til det positive - Hun er veldig trygg og selvstendig, modig og nysgjerrig. Hun er lettlært og lærevillig, og virker i det hele tatt ganske klok til å være 16 uker. Hun er så og si stueren, og har god kontroll på biting - dog ikke på tygging av absolutt alt som finnes. Uansett - hun har siden starten aldri vært noe særlig til å slikke meg i ansiktet, men hun viser alle andre tegn på underdanighet. Ikke av den kosete typen jeg har for meg at de fleste valper er. Jeg får dog et par kyss når hun har vært alene hjemme. Oppdretter sier at søsknene heller ikke er veldig til å kysse, og at jeg bare skal sette pris på det. Og det gjør jeg, men jeg vil jo gjerne ha en valp som er glad i meg. Føler meg egentlig dum som spør om hjelp, for jeg vet at valper kan være uforståelige og rare. Men jeg har søkt meg ihjel på nett, og på dette forumet, og ønsker sårt deres synspunkt. Over til det som har begynt for noen dager siden - hun bjeffer plutselig på meg når jeg sitter nede. Knurre gjør hun også. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, jeg sørger så klart for at hun har vært på do, er mett og har alt hun trenger. Overser og snur meg fra henne uten hell, da kommer hun bare på andre siden og bjeffer videre. Det hjelper å distrahere henne, men hun virker rett og slett irritert eller frustrert der hun bjeffer og stirrer på meg. Gah, jeg har jo også lest veldig mye om positiv oppdragelse, og prøver så godt jeg kan å ikke bli irritert, men jeg vet ikke helt om jeg skyter meg selv i leggen ved å la henne holde på? Langt innlegg, men mange spørsmål som har surret den siste måneden. Jeg vil jo bare ha en lykkelig, harmonisk hund som er glad i meg, liksom? Heh.. Hva tenker dere utifra beskrivelsen over?