baltusen

Nei, beklager jeg har ikke noe erfaring med den du spør om. Men skulle jeg kjøpt en kickbike med fat dekk hadde jeg heller satset på fat max, da jeg har gode erfaringer med disse kickbikene, og vet at veldig mange bruker de til å kjøre hund. Kan godt være den du har funnet funker like bra for alt jeg vet. Men hvorfor vil du ha den høyere over bakken? Jeg tenker det er lettere å holde balansen jo nærmere bakken man står. Ser jo kanskje du som den er litt høyere, uten at jeg vet noe om det, men tenker fortsatt at den stanga må bli problematisk

Har du kjørt kickbike før? Jeg har blant annet kjørt med to gale alaska husky valper i en meget humpete og smal terrengløype. Da brukte jeg noe lignende denne: http://kickbike.no/cross-max-20v/, bare en eldre modell. Det funka fett! De er mye mer stabile og tryggere enn de ser ut som. Men den du viser til tenker jeg det vil være et problem med den stanga i midten! Man trenger all den plass man kan få på "ståplata", og den stanga ser ut til å være veldig i veien. Ikke minst veldig ubehagelig å få mellom beina om man skulle snuble litt! Feite dekk er jo sikkert bra for stabilitet, men om man kjører i ei skogsløype med røtter og lignende tror jeg kanskje det vil bli litt upaktisk da det blir vanskeligere å styre unna hindringer. Jeg har bare erfaring med vanlige offroad dekk og synes det var optimalt. Skal du derimot bare bruke på brede grus-eller asfalt veier går det sikkert fint, men jeg ser egentlig ikke poenget med så tykke dekk bortsett fra mer friksjon/motstand og kanskje litt mer stabilitet på flate veier?

Takk dere! Takk dere! Tror nok dere har rett, og jeg trengte å høre det fra noen andre. Jeg elsker huskyer og da blir det ikke det samme om jeg skaffer meg en annen hund. Vi er jo to så skal alltids få det til Har også tenkt på spaniel, men ja, oppfatter de som litt "dumme" og på en måte litt kjedelige. Sånn er nå bare jeg. Får heller prøve å skaffe meg en litt mindre husky som trives med å bo inne.

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund. Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen). Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem. Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter: - Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker. - Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell. - Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal"