Hei, jeg har et problem. Det er et omfattende problem, så jeg håper det er et par tålmodige sjeler der ut med masse kunnskap som kan hjelpe meg. Jeg fikk meg samboer forrige sommer og med hun kom det en liten hund på flyttelasset. Han er tre år gammel og er en blandingsrase mellom chihuahua og papillon. Hunden er av det søteste laget og gir mye glede, men også en del frustrasjon, dette er hva jeg håper noen der ut kan hjelpe med. Jeg kommer til å liste opp problemene under.
Problem 1:
- Han kan ikke være hjemme alene, han løper umiddelbart bort til døren og begynner å bjeffe. Dette holder han på med i rundt 10 min før han begynner å romstere rundt i leiligheten mens han sporadisk uler. Han legger seg aldri ned, slapper aldri av. Han står liksom bare å venter til vi er tilbake, selv om vi er borte så lenge som 3-4 timer. Vi har observert dette ved å filme han når vi drar hjemmefra. Når han uler står han gjerne helt stille og lytter noen sekunder før han romsterer litt videre. Han tillater seg også å gå plasser han ikke har lov, klarte opp på kommoder, gå på stuebord og den slags ting. Han gjør ikke noe spesielt, han bare hopper opp, uler litt, lytter og hopper videre. Mesteparten av tiden tilbringer han i vinduskarmen.
Problem 2:
- Han bjeffer, mye. Vi bor i en blokk hvor vi er omgitt av andre stakkars beboere som det er lett å høre når de kommer hjem eller går i gangene. Dette reagerer han på og starter umiddelbart å bjeffe på. Han hopper også ofte opp i vinduskarmen hvor han liker å stirre ut. Han kan sitte der lenge og gruble på livet. Vi bor i 4.etasje i sentrum så er god utsikt, men når han ser en annen hund så setter han jo i gang et spetakkel uten like og som sagt så bor vi i byen så det går nok av hunder forbi blokka.
Problem 3:
- Jeg liker ikke la han hilse på andre hunder fordi han blir ekstremt stresset når han ser en. Han trekker i båndet, piper, småknurrer og virker helt rabiat. Har prøvd å la han hilse et par ganger og de fleste gangene så virker det som om det er rett før basketak, så jeg må ta han bort.
Problem 4:
- Han bjeffer som pokker når vi får besøk, han bjeffer hvis vi setter oss inn i en bil med noen han ikke kjenner.
Så i konklusjon så har vi en bråkebøtte som er sta som pokker. Han sover i sengen vår fordi han piper og dunker i buret hele natten hvis vi setter han der.
Saken er den at han er ikke aggressiv, han er bare kosete og snill men oppførselen hans får han jo til å fremstå som tidenes drittsekk. Nå har vi nettopp fått en naboklage fordi han forstyrrer naboene når vi er i forelesning om morgenen og jeg begynner å bli litt desperat. Vi er begge studenter og han er aldri mer enn 2-3 timer alene på en dag, dette er hvis han er alene i det hele tatt, men når vi skal ut i jobb er jo faren der for at han må være alene lengre.
Vi hadde dessuten en hundetrener på besøk for litt siden, etter å ha sett opptakene så mente hun at han ikke hadde seprasjonsangst, men at han bare kjeder seg ekstremt mye i eget selskap.
Jeg vet at dette innlegget blir en munnfull, men jeg håper det er noen der ute som har noen gode forslag/tips til hva vi kan gjøre for å få en mer avslappet og ikke minst stille hund. Vi er jo, på tross av alt, veldig glad i han.
