Electric Heart

Han jokker ikke spesielt mye, nei - de gangene han gjør det er det på kosebamser og innimellom på nabohunden under lek. Vi er heller ikke i hundeparker. Med "det humøret" mener jeg lekehumør, ikke stresset eller aggressiv! Når han får "anfallene" sine irettesetter vi ham rolig, men bestemt, og forholder oss veldig rolige til han roer seg da han ellers har lett for å bli enda mer opphisset og fortvilet. Vi sender ham så klart ned fra sofaen hvis han er der når det skjer, og så får han komme opp igjen etterpå uten at vi gjør noen stor sak ut av det. Vi leker en del med søk etter godbiter i huset, enkle triks og hinderløyper. Noen agilityhund er han ikke og et kurs kunne nok vært artig, men jeg tror ikke at for lite stimuli er et problem. Vi har ellers en rolig atmosfære hjemme og han har en hundeseng som er "hans plass" hvor han får være helt i fred hvis han vil det også, men han slapper godt av i sofaen med oss også. Beklager hvis jeg virker veldig kverulerende - jeg setter stor pris på innspillene dine. Skal jobbe mer med "legg deg"-kommando fremover så kanskje han forstår tydeligere at oppførselen hans er uakseptabel. Kastrering er absolutt ikke noe jeg tar lett på, men jeg er rimelig sikker på at problemene er hormonelt betinget. Han virker rett og slett seksuelt frustrert, stakkars. Jeg hadde håpet at det ville gi seg når han var ferdig utviklet, men det ser ikke ut til å skje med det første.

Takk for svar! Jeg glemte å nevne at han utviser veldig høy seksualdrift, som gjør at jeg tror det er hormonelt. Han er ikke aggressiv mot barn i seg selv men under disse "anfallene" spiller det ingen rolle hvem det er. Han er som oftest sånn mot sambo (men det er for det meste bare oss her også) men han har hatt samme reaksjon mot nevøen min på 7. Gutten kom for å sette seg i sofaen der moren hans og hunden var, og hunden ble truende med en gang han kom innenfor to meter. Det er en blanding av malteser og lhasa apso (tror jeg, noe usikker). Han får en lang tur om dagen hvor han løper i line i skogen, og to-tre kortere turer. Får sosialisere seg med andre hunder når vi møter noen på tur og vi leker mye med ham her hjemme når han er i det humøret. Har prøvd å aktivisere ham mer samt å gi ham mer ro, og han har tilbrakt noen uker hos andre også uten at noe forandret seg. Jeg har så klart ikke lyst til å kastrere ham med mindre det er nødvendig, men det er et problem som ikke synes å gå over av seg selv, og jeg ser jo at det ikke er noe kjekt for hunden heller. Han er en veldig snill og livsglad hund, men under disse anfallene blir han virkelig veldig stresset og fortvilet. Dyrlegen har anbefalt kastrering tidligere da han har veldig høy kjønnsdrift og selv om jeg ikke liker tanken på det, er det ikke noe greit for verken oss eller hunden slik det er nå.

Har en liten hannhund på 3 år som ikke ser ut til å komme over puberteten. Han er en super hund ellers, snill og glad, kommer godt overens med alle og finner roen, men siden han ble kjønnsmoden har han fått små "kick" innimellom hvor han blir aggressiv og eiesyk. Det kommer helt ut av det blå og forsvinner like fort, en typisk situasjon er at han ligger i sofaen og ser tv med meg og sambo, og så går sambo ut en tur og når han kommer tilbake fyker hunden frem og knurrer og skal "beskytte" meg. Hvis jeg eller sambo irettesetter han øker det bare stresset og han blir helt krakilsk, før han til slutt roer seg og legger seg i fanget til sambo igjen som om ingenting har skjedd. Det skjer med andre folk også og han er veldig glad i sambo ellers så det dreier seg ikke om en generell usikkerhet, det virker rett og slett som hormoner som tar overhånd. Han markerer også mye inne, selv om vi går mye tur og han gjør fra seg der. Dette går litt i perioder, han ble gradvis bedre fra han var valp til han ble mer voksen, men samtidig som at "anfallene" ble hyppigere har også dette forverret seg. Det er ikke tissing, kun markering! Har lest at hunder av og til får en slags "andre pubertet" i 2-årsalderen, men det ser rett og slett ikke ut til å bli bedre. Hjelp! Har prøvd feromon-halsbånd uten hell og nå vurderer vi kastrering da vi ikke ser noen bedring i atferden hans. Liker vel i grunn ikke tanken på å kastrere, men aggresjonen hans begynner å bli veldig slitsom og ikke minst er det problematisk med tanke på barn, og det er jo ikke noe godt for hunden å være så sint hele tiden heller. Jeg vet ikke så mye om slikt men vil bare det beste for hunden min! Om noen har erfaringer med kastrering i slike tilfeller hadde jeg satt stor pris på det!