ToneW

Han er generelt mer urolig hjemme enne han var der vi bodder før. Mer lyder så han svetter mer og "varselbjeffer". Men har nå gitt han kun det ene soverommet når han er alene hjemme, det rommet som er lengst unna naboen, og det virker som han trives veldig godt der

Ja, han har helt klart ikke slått seg 100% med ro i sirtt nye hjem. Mye mer lyder her enn der vi bodde før, så han er mer skvetten enn før. Vi har de to siste dagene hatt han inne på et av soverommene, og etter første dagen springer han inn dit frivillig etter morgenturen nå Så vi tror han trives der inne, som også er det rommet som er lengst vekk fra naboen. Takk for råd

Takk for svar! Alene hjemme-trening er nok lurt ja, spesielt hvis vi skal avgrense området hans. Da er jo det noe nytt å bli vant til i tillegg. Og ikke minst noe han kan tygge på som ikke er dører

Hei! Nå trenger jeg litt hjelp fra erfarne hundefolk Litt forhistorie: jeg og samboeren min overtok en hund som var da litt over 1 år. Han er nå 3,5 år. Han er en blanding mellom husky og pointer. Han har ALDRI spist på noe hjemme før. Aldri! Han er en rolig hund når han er hjemme, ligger oftest og bare slapper av eller tigger etter mat Her om dagen kom vi hjem fra jobb og finner verandadøra totalt oppspist. Store biter er bitt av. Matskåla ligger også drefset inni et hjørne. Dagen etter skjer det samme med døra mellom stue og yttergang (som er lukket, han er i stuedelen). Dvs. han har spist opp to dører - som også er de dørene som er på veien ut. Når vi slipper han ut når vi kommer hjem disse dagene går han og tisser litt, og kommer inn igjen. Altså han var ikke i krise og måtte på do. Vi skjønner ingenting! Etter å ha hatt han i over 2 år, så skjer dette helt ut av det blå. Han er vant med å være alene i 6-7 timer mens vi er på jobb på dagtid, og han har fått godt med trim hver dag hele uken før dette skjedde. Litt ekstra info: vi har flyttet fra 50 kvm leilighet og til dobbelt så stor tomannsbolig. Han er mer var på lyder her, og vi merker han ikke har slått selg helt til ro - bjeffer mer på lyder o.l. Og han bjeffer ellers aldri. Men det er nå 3 mnd siden vi flyttet inn her, og dette startet nå nettopp. Noen som vet hva dette kan være? Og hva bør vi gjøre? Pr. dd. har han ca. halve huset tilgjengelig mens vi er på jobb. Bør vi avgrense det enda mer? Bare la han ha ett rom?

Takk for svar sålangt! Veldig gode poenger her Er vanskelig å få kontakt med han når vi er på slike turer, så er kanskje en ideå trene mer på akkurat det og.

Hei! Jeg og samboeren min har hatt en omplasseringhund nå i ca. ett år. En blanding av husky og pointer - altså en veldig aktiv hund. Han kommer fra et hjem der eiern har vært veldig glad i han, men ikke gitt nok mosjon, og vi tror heller ikke hun har vært flink å venne han til byliv eller trafikk o.l når han var valp. Dette har nok ikke vi heller vært alt for flink til etter vi overtok han da vi bor i et område med massa skog og mark og fjelltopper rundt oss. Så vi har for det meste gått turer i skogen, eller på fjellet. Og ellers de faste rutene i nabolaget. Han var 1,5 år når vi fikk han og blir snart 3. Problemet er når vi skal gå med han der det er biltrafikk, eller i sentrum der det skjer mye rundt han. Masse lyder med folk, biler, anleggsarbeid o.l. Eller plasser han bare ikke har vært før. Han blir kjempestresset, og vil trekke, og går i ring rundt seg selv, og piper. Han vil helst gå på topptur der han får ha på seg trekksela og trekke, og jobbe hardt. Så det skal nevnes a han er ikke veldig flink til å gå i bånd ellers heller. Men spørsmålet mitt er da hva vi kan gjøre for å gjøre det mer behagelig for han (og oss) og gå helt vanlige turer med han hvor som helst i byen? Er det for sent å venne han til dette? Trenger helt konkrete råd. Er det lurt å gå med han i kort bånd nært inntil meg slik at han ikke han svanse rundt, men at han føler at jeg tar kontroll over situasjonen? Burde vi sette oss en plass og bare observere trafikken? Tar imot alle tips