Nirin

1 minutt siden, 2ne skrev:

Tja. Har hun noen gang stjålet mat ut av hendene på noen, eller har hun bare stjålet ting som står igjen på bord eller benker? For så lenge hun holder seg til å stjele fra bord og benker, så er det vel ikke noe problem i forhold til ungene? Særlig om hun ikke stjeler ting så lenge dere er der? 

Skal man gå inn i en konflikt over en ressurs hunden selv mener den ærlig og redelig har fortjent, så bør man være veldig sikker på å vinne den konflikten, og med 50 kg hund så hadde jeg hatt med meg noe mer enn bare meg selv inn i den kampen, for å si det sånn. Å gå inn i en konflikt og tape - vel, gratulerer, du har lært bikkja di at hun vinner. 

Nei, som flere andre sier her, tren på å bytte. Begynn med enkle ting, ting hun egentlig ikke er kjempeinteressert i, og belønn hver gang dere får den mot at hun får noe hun vil ha. Det trenger ikke å være mat i begynnelsen, det kan være sokker, ball, whatever, så lenge hun ikke får et eierforhold til den tingen. Det hun får i belønning må være noe hun har lyst på, noe det er verdt å bytte med. 

Du lærer henne ikke at det lønner seg å stjele, du lærer henne at det lønner seg å slippe. At det lønner seg å stjele VEIT hun alt det, særlig etter runden med salamiboksen - og det får dere ta på deres egen kappe. Beklager, men her var det dere som oppførte dere dumt, ikke hun. Hun er en hund, det er naturlig for hunder å ha ressursforsvar, og i en hundeflokk blir ressursforsvar jevnt over respektert. Jeg har en toypuddel som passer på maten sin ovenfor hunder som er tre ganger hennes egen størrelse, og de respekterer henne, selv om hun veier 2 kg og er (straks) 5 mnd gammel. Ressursforsvar en helt normalt og helt greit for en hund, selv om vi mennesker syns det er problematisk. 

Og, som nevnt tidlligere i tråden, at dere syns at ting burde få stå i fred på bordet og benken betyr fint lite, når hunden din syns at finner'n vinner'n. Skal du avlære henne å stjele fra benken, er det en helt annen greie enn å takle ressursforsvar. Da må du lære henne at det er vondt å gå på benken - helst uten at hun veit at det er du som utfører det vonde, for gjør hun det, så kan du fort få en konflikt igjen. Så da er spørsmålet - hvor greit syns du det er å påføre hunden din smerte? For, det å få tak i mat, det har hun så høy motivasjon for å gjøre, og har lært seg at det lønner seg så mange ganger, at om du skal plukke bort det, så må du ta i skikkelig. JEG hadde vel satsa på å lære meg å rydde av benken, det tar litt kortere tid. 

Så hva mener du jeg burde gjort i situasjonen når jeg vurderer det som farlig for henne å tygge hardplast? Jeg "går ikke på" en hund som tydelig vil beholde maten. Hvertfall ikke en gang til etter hun har skamfert armen min! Tror du hun hadde litt være å bite igjen hvis jeg hadde forsøkt å ta fra henne boksen? Derfor holdt jeg avstand og brukte kommandoen som vanligvis fungerer på alt annet. 

Og jeg har sagt gjentatte ganger at det var vår feil!! 

Og igjen, med små barn må man titt og ofte løpe avgårde! Ikke alltid det lar seg gjøre å rydde benken først. Dette er ikke noe som forekommer ofte, men jeg liker ikke tendensene hennes. Vi trener på masse forskjellig og å slippe leker,bein er vanligvis ikke noe problem! 

3 timer siden, Siri skrev:

Det er jo en belønning å fange byttet selvsagt, men når hun åpenbart kan bite om du tar fra henne byttet, så ville jeg heller forebygget at hun stjeler ting. IKKE å gå i konflikt med henne NÅR hun har stjålet. Jo færre muligheter hun får til å stjele, jo færre belønninger får hun jo for den adferden. Så det er opp til deg: Hvor flink er du til å være i forkant og forebygge adferden? 

Litt plast går nok fint om hun svelger, men reveåtet er selvsagt ikke noen høydare vil jeg tro (eller... med mindre det er lagt ut GIFT, så er vel ikke åtet verre for henne enn det er for reven?). Igjen, forebygging er cluet. Også får man ta konsekvensen av å ta fra henne noe den dagen du faktisk MÅ ta fra henne noe som er farlig. 

Som andre har nevnt, det går an å øve på å bytte med noe som er bedre enn det hun har stjålet, men det er ofte vanskelig å finne noe som trumfer byttet. Er det noe du VET hun elsker over alt på jord? Da bruker du det og forsøker å bytte med henne om hun har tatt noe - men det KAN være en lang vei å gå... 

Når det skjer noe med barna, og jeg må løpe fra matlagingen, så kan jeg ikke si "vent ikke gråt, jeg skal bare rydde benken først!" Dette er ikke noe som pleier å skje. Og jeg er nøye med å ikke la det være fristelser. Er ikke helt tett heller.  Når det gjelder reveåte, så jo, diaré og oppkast innendørs er ikke særlig ok. Er ikke akkurat fersk åte hun finner. 

Takk for svar  som sagt så vet jeg hva vi har gjort feil, og vi tar selvkritikk for det. I mine øyne er det å forsterke/belønne henne om hun får beholde det hun har stjålet. Skal hun ikke få noe som helst konsekvenser? Vil ikke det få henne til å gjøre det mer siden hun vet at hun får være i fred når hun stjeler?Både boksen og reveåtet er ikke bra for henne, så det at det ikke skal gå an å ta fra henne noe som kan skade henne er jo ikke greit. En 50kg hund som gjør som den vil er ikke helt innafor. Går det ikke an å plukke av henne slik atferd, eller er det noe vi må leve med? 

Så lenge hun ikke gjør utfall mot barna( hvordan kan jeg stole på det?), så kan jeg trene med henne jeg. Hun får uansett ikke være alene med barna. 

Mulig jeg har for høye krav/forventninger til henne når det kommer til dette. Synes ikke at å bli skambitt er noe særlig heller. Armen ser ikke ut i dag, men hun slapp med en gang hvertfall, hang ikke fast. Da hadde det vært langt verre. 

Håper jeg klarer å få tilbake den gode relasjonen vi hadde. Nå er jeg usikker på henne, og redd for at hun skal bite meg igjen. ? Hun er super på alle andre måter! 

Har lest mange av innleggene her inne som omhandler ressursforsvar, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg bør gjøre. 

Vi har en Pyreneerhund på snart 2 år.(tispe) Hun har et fantastisk lynne, og er en rolig og bedagelig hund. Fantastisk ovenfor barna og kattene. Men det er ett problem, og det er stort. Hun får et stort ressursforsvar når hun klarer å stjele mat. Vi forebygger så godt det lar seg gjøre med å holde mat unna henne/stå på bordet osv, men med små barn i huset er det ikke alltid man har full oversikt hele tiden. På den andre siden mener vi at det SKAL kunne stå mat på benken/bordet uten at hun skal ta det. Til vanlig styrer hun seg ved muntlig beskjed, men da er vi i nærheten.  Ved to anledninger har hun bitt oss, senest i går da hun stjal en full boks salami. Jeg gikk etter henne og forlangte å få den tilbake. Jeg var bevisst kroppsholdning for ikke i virke truende på henne. Stod ikke over henne, men foran. Jeg vet at jeg hindret henne i å stikke av, og at dette var med på å utløse bittet. Jeg holdt armen foran henne (ca 0,5m1m unna) og ga bestemt kommando "slipp"/"takk" som vi bruker ellers. Hun vrengte leppa, knurret og ga meg mange tydelige signaler. Og plutselig bet hun meg i underarmen, og bykset fem for å skremme meg bort.  Og det er her jeg er usikker. Jeg leser at andre bytter med noe bedre for å få hunden til å slippe., men jeg tenker også på at det ikke er greit å forsterke at hun stjeler mat? Jeg mener at man skal kunne ta fra hunden det den har i munnen. Samtidig så forstår jeg at hun bet meg, og mener det er min feil. Men likevel mener jeg at det ikke er akseptabelt at det er slik. Samboeren min kom inn, og "gikk på" henne for å ta det vekk. (Ikke bra at hun spiser hard plast!) han ble også bitt, men det mener jeg er hans feil, når han går inn i kampens hete. Jeg mener det forverrer hele situasjonen, men han vil ikke høre. Men hva gjør man i en slik situasjon? Å la henne få lov å spise stjelt mat for å unngå biting er jo heller ikke greit. Hun har bitt han en annen gang også da han forsøkte å ta fra henne reveåte. 

Det som bekymrer meg mest er om hun kan finne på å oppføre seg slik hvis barna holder mat i hendene? De ville jo aldri "truet" henne for å få det tilbake. Samboeren mener det ikke går an å stole på henne og at det bare er en løsning. Jeg mener at det er vi som har håndtert dette feil. Det er så mange tanker som surrer, og jeg vil ikke ta noen sjanser pga barna.  

Kan det ha noe å si at hun har løpetid? Ekstra irritabel? 

Noen som har noen tanker? Orker ikke tanken på å miste jenta mi, men jeg kjenner at jeg har blitt usikker på henne nå. 

Det skal sier at hun har allergi for omtrent alt, og sliter med endel kløe, men i samarbeid med vet opplever vi at hun har god livskvalitet likevel.