Vissvass

Har nå fått avtale om atferdskonsultasjon og håper de kan hjelpe meg litt med hvilken «vinkel» det er best å angripe problemene fra, som sagt så vet jeg jo ikke om det er frykt/usikkerhet eller om hun bare rett og slett er en veldig stressa hund, men forhåpentligvis kan de hjelpe med å finne ut av dette ? Siste utvei blir jo å prøve å finne et passende hjem hos folk med god erfaring og tid, men er som sagt redd for å gi fra meg en hund som er såpass vanskelig å ha å gjøre med i hverdagen da det ofte er disse som blir kasteballer, og det fortjener hun absolutt ikke! Ser man bort ifra alt stresset og de problemene hun har så er hun en fantastisk snill hund ❤️ (Ikke det at det er noen dyr av noe slag som fortjener å bli kasteballer, men hadde hun vært sint og aggresiv så hadde jeg heller vurdert å avlive om jeg ikke kom noen vei, da jeg ikke ville stått til ansvar for å omplassere en sint hund)

Har smått begynt burtreningen med hun ved å gjøre sånn du sier, har vel holdt på med det i rundt en måned snart, har kommet litt lenger men hun er ikke glad i å bli lukket i buret, eneste unntaket er i bilen, der koser hun seg ?

Velger å holde plass og navn hun er fra anonymt da jeg ikke ønsker oppstyr rundt de, da jeg vet at hun er et «unikt» tilfelle fra sine linjer med de problemene hun har ?

Ja noe av grunnen til at jeg gikk for denne rasen er jo nettopp det at de naturlig er veldig sosiale og glade i både folk og dyr, derfor er det jo å veldig frustrerende når hun reagerer slik som hun gjør, da jeg i utganspunktet pleier å være steder med folk å dyr (driver egentlig med ridning også, men dette har måtte vente da hun også er livredd for hest, planen var jo å ha en hund som kunne bli med på rideturer, men dette har måtte blitt lagt på hylla, her har jeg prøvd å belønne for å vise interesse og nærme seg uten å agere med bjeffing, men har ikke kommet så veldig langt med dette enda)

Har lite til ingen erfaring med problematferd på hund, da jeg som jeg svarte lenger opp, med min tidligere hund brukte nettverket rundt meg og gikk kurs fra hun var valp så slik atferd aldri fikk oppstått og festet seg. Har vært i kontakt med oppdrettere og de er mildt sagt frustrerte når jeg forteller hvordan det ligger an, har også snakket med eiere av kullsøsken og verken foreldrene til tispa mi, ei heller kullsøsknene sliter med atferd eller generell mentalitet, så mest sannsynlig så er det noe gamle eier har gjort fullstendig galt, eller som jeg mistenker at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse? jeg å syns det er rart at hun reagerer slik hun gjør om hun ikke er usikker, men det er det de trenerne jeg har oppsøkt her i området har sagt da, samme med veten (men selv syns jeg ho virker usikker, men føler meg ikke erfaren nok til å begynne å diskutere det med vet, og trenere..) nærmeste flinke atferdsspesialist jeg har fått anbefalt av bekjente er to timer unna, og vet med min erfaring så hadde jeg foretrukket tett oppfølging fra disse, men har rett og slett ikke tid til å kjøre så langt flere ganger over lengre tid ?

En del av meg har lyst til å gi opp da det sånn som det er nå er et veldig slitsomt og stressende hundehold, har ikke noe særlig erfaring med hva man skal gjøre når problemet har utviklet seg, da jeg med min forrige hund oppsøkte hjelp fra trenere fra hun var valp så det var aldri noen slike problemer som noen gang fikk festet seg på henne ? Og nærmeste atferdstrenere for meg er to timer unna.. og det har jeg rett og slett ikke tid til å kjøre stadig vekk for å få skikkelig hjelp.. Men så er det jo det igjen at man blir glad i disse firbeinte da, og tross alt vi sliter med så er hun jo en fantastisk snill hund, og de gangene vi ikke treffer på folk eller dyr så er hun utrolig morsom å jobbe med ? og i kontrakten så står det at om jeg ikke er i stand til å ha henne lenger så skal hun tilbake til gamle eier, noe jeg heller ikke vil da hun rett og slett ikke hadde det bra der (tror ikke det har vært mishandling inne i bildet, men merket jo når jeg fikk henne hjem at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse der, itillegg til lite aktivitet, og det er ikke riktig hundehold i mine øyne..) og det er jo en grunn til at hun har blitt som hun har blitt..

Engelsk springer spaniel, working type ?

En langtur på alt fra 1,5 t til 3t 4 «tisseturer» på rundt 15/20min sporsøk i alt fra 20-40min (kommer litt ann på hvor kaldt det har vært, begrenset seg litt da vi hadde 15minus her da blir sporingen litt for inaktiv og hun fryser lett) også på dager med ekstra tid, eksempelvis om jeg slutter 12 på skolen og i helgene så legger vi inn litt triksetrening/lydighetstrening og ? nå som snøen har lagt seg så har jeg på langturene våre tatt på skia også da hun syns det er utrolig gøy når mor kan holde følge i tempoet hun ønsker å holde ?

Tok til meg en omplasseringshund for rundt fem måneder siden nå, og begynner mildt sagt å bli utslitt. Hovedproblemet her var at de jeg hentet hunden fra ikke var ærlige om meg om hundens problemer.. hunden er nå snart 2.år Inne: Hun er rett og slett et problem å ha med å gjøre i så å si alle hverdagslige situasjoner. Det er konstant bjeffing og piping inne og det bjeffes for ALT, vi snakker oppmerksomhetsbjeffing, bjeffing på lyder, bjeffing når hun ikke får det sånn som hun vil og bjeffing når det kommer folk. Tiltaket som har blitt gjort her er å gi timeout prøvde først å legge hun på plassen sin, og også fysisk fjerne hun fra oss (satt hun i bånd i gangen) men bjeffinga vil ingen ende ta.. de første to tre månedene sov hun heller ikke om natten, verken i bur eller når hun fikk ligge «fritt» på soverommet, heldigvis kan hun nå sove om natten så det er mulig å få litt søvn, men er fortsatt urolig og det som vekker meg nå er tassingen hennes på gulvet.. ute: her er det draing i båndet til hun er blå i ansiktet (overdrivelse såklart men poenget er der). Det er utagering mot både hunder og folk og folk begynner rett å slett å bli redd henne.. kan nevne at hun finnes ikke aggresiv hun bare høres gal ut og går inn i en egen transe og har forhørt meg med både hundetrenere og veterinærer der alle sier at hun ihvertfall ikke er redd/usikker.. itillegg som jeg heller ikke ble fortalt så sliter hun med separasjonsangst og som fulltidsstudent er dette rimelig uheldig (hun roer seg ned i bil, men nå på vintern med ned til -20 grader og når sommeren kommer med motsatt problem så går det faktisk ikke an å ha henne i bilen) Problemet nå er at sånn situasjonen er så går det utover både kjæresteforholdet mitt og familieforholdet.. Og jeg er stygt redd for at om ikke det skjer en drastisk forbedring snart så vil jeg selv møte veggen. Har rett og slett null fritid og foreldrene mine er slitne de å når de daglig må passe han når jeg er på skolen (går høyskole og har obligatorisk 4 og fem timer hver dag hele uka, og moren min jobber kveld så hun passer hunden når jeg er på skolen) vet ikke hva jeg skal gjøre snart annet enn at dette fungerer ikke for noen av oss.