Skeptisk pappa

Da tenkte jeg at det er tid for en oppdatering. Vi har nå bestilt oss ei labradortispe som vi får før påske. Vi har tatt allergitester på hele familien og fikk respons på dette i forrige uke. Deretter ble det å ta kontakt på en annonse der hundene i utgangspunktet var solgt, men hvor noen hadde trukket seg (pga. at fargen ikke ble som de hadde håpet). Hunden som vi har bestilt ble visstnok født med bakbena først og svelget derfor fostervann. Hun ville ikke spise til å begynne med, og hun ble derfor tilleggsforet med geitemelk. Hun holder nå og tar igjen søsknene på størrelse. Jeg håper ikke dette får negative konsekvenser senere. Svigerfar mente at vi også burde vurdere personligheten og lynnet til valpene før vi bestemte oss. Jeg tror han ser for seg at vi kan stå med en flokk med åtte uker gamle valper og velge blant de. Nå håper jeg bare ikke at vi har forhastet oss.

Hele familien gleder seg i alle fall stort. Dattera på 17 år sier at hun nesten ikke får sove om nettene for at hun må opp og se på bilde av hunden. Ungene fikk boka "100% hverdagslydighet" til jul, og jeg tror alle tre har lest den fra perm til perm.  I neste uke er det vinterferie, og da blir det noen runder for å få på plass det vi trenger av utstyr. Så venter vi bare i spenning:-)

Akkurat nå, enna skrev:

Hannhundene er mye mer rettet "utover", og de må bli godt voksne før hormonene roer seg såpass at de får fullt fokus på eier på samme måte som tispene ofte har. De tar seg gjerne turer ut på gen hånd for å se etter damer og når testosteroner er på topp rundt 18-mnd alder så kan de være en håndfull. I tillegg er de fysisk større. 
Løpetid er sjelden et problem for tispe-eier, er min erfaring. De blør kun noen få dager av løpetiden. Jeg har pt 4 tisper i huset, og har hatt mange tisper i huset over mange år, og løpetidene gjør lite utav seg. Og tispene er mentalt stabile og opptatt av fører (dvs meg). Jeg har hatt hannhunder, og de gjorde mye mer utav seg -spesielt frem til 2 - 3 års alder. Pga hormoner  

Da høres det i alle fall ut som at det kan være like greit med tispe.

21 timer siden, Tuvane skrev:

...

Når man skal få seg valp er det greit å ha endel fri, slik at man får brukt god tid på å få valpen komfortabel i sitt nye hjem, før man begynner med hjemme-alene-trening. Personlig synes jeg det er greiest å få valp på våren/sommeren, da er det lange, lyse dager og det er litt enklere å få valpen stueren (man må som regel ut minst en gang i timen mens valpen er våken, og etter mat og lek). Midt på svarteste, kalde vinteren er det liksom ikke så trivelig å stå ute mens man venter på at valpen skal gjøre fra seg.

Lykke til!

Hei, og takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg har etter hvert forstått at de første ukene og månedene kan være ganske intense, så helt sikkert lurt å gjøre det når skoleferien starter ja. Vi har snakket om ferie til sommeren, men jeg er ganske sikker på at ungene glatt dropper det hvis alternativet er hund:-)  

23 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Jeg må bare si at jeg blir å glad når jeg ser hvor reflektert du virker, og ikke bare kaster deg over første og beste valp. Det er mye å tenke på når det gjelder kjøp av hund. Det er også mange etiske overveielser en må ta i forbindelse med oppdretter, noen oppdrettere er feks desverre ikke så opptatt av helse, og slike oppdrettere ønsker ikke jeg å støtte. Men finn ut hvilke raser du står i mellom, kontakt raseklubb og få hjelp til å finne oppdrettere som oppfyller NKK og raseklubbens minimumskrav. 

 

Takk for hyggelig tilbakemelding og tips. Jeg tenker kanskje vi skal bruke vinteren på å lukte på hva slags rase (og kjønn) vi vil ha. Hvis vi har hele våren på oss til å rådføre oss etter hvilke oppdrettere vi bør ta kontakt med, bør vi kanskje ha en god mulighet til at dette bli bra. Jeg har ikke helt utelukket muligheten for omplasseringshund heller, men tenker jeg må ta med familien på råd.

23 timer siden, Orca skrev:

For et fint og reflektert innlegg, med mange fornuftige tanker!

Minner meg veldig om min egen pappa, som var den som holdt igjen i mange år, helt til jeg og søsteren min klarte å mase oss til hund da jeg var 13 og søsteren min 11.   Mamma og pappa hadde hatt hund før vi ble født, og pappa var den som var skeptisk lenge pga all jobben og ansvaret.

Litt morsomt, jeg og søsteren min var fast bestemt på å vise hvor ansvarsfulle vi var, så vi sto opp tidlig før skolen for å gå tur og tok alt ansvaret. Men etterhvert begynte pappa å komme inn på rommene våre og hente hunden før vi hadde stått opp, for å gå morgentur. Han påtok seg også etterhvert helt av seg selv å ta de faste kveldsturene, det ble en rutine han likte godt. Han ble nok veldig glad i hunden, som er så koselig!

 

Hei, og takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg tror ikke det er bare dumt at ungene har hatt ønske om hund i mange år før de får det. Får man hund mens man er liten, kan det jo fort bli slik at en tar det for gitt. Ungene mine har vel egentlig gitt opp å få hund nå. Hvis vi forteller dem at vi har ombestemt oss, tror jeg det blir en dag de aldri glemmer. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bli flere til å ta del i jobben.

Jeg ser flere anbefaler tispe på labrador og golden. Kan det være at hannene er mer egenrådige/ dominante? Jeg husker at svigerfar hadde en Golden hann, og han var ikke i nærheten av like lydig som labrador-tispa jeg vokste opp med. Ulempen med tispe er kanskje dette med løpetid og det som det fører med seg?

3 timer siden, Marie skrev:

Syntes både labrador og springer spaniel var gode forslag.  Hvis barna dine blir gira på hundetrening er dette raser man kan få til litt med, samtidig som de egner seg som rene familiehunder også.

Ja, jeg er mest opptatt av å finne en hund med en personlighet som gjør den egnet til å være et midtpunkt i familien og er ikke så opptatt av hvordan den ser ut. Jeg tenker derfor det er mer nyttig å treffe noen hunder enn å se på masse bilder.

Så langt er det labrador og springer spaniel som peker seg ut (selv om vi ikke har erfaring med sistnevnte).

3 timer siden, simira skrev:

Dere kan også titte på andre steder enn store utstillinger, såklart. Om dere ikke vil reise så langt så er det et stort stevne i rallylydighet i Trondheim siste helgen i november, der er det en god del raser representert, men ikke så mange av hver rase som det vil være på en utstilling. På nettsidene til NKK så finner du terminlister for alle typer arrangement. Utstilling, agility og rallylydighet er vel de tre som har mest deltakelse.

Det går også an å kontakte klubbene i området og ta turen innom dem for å se et utvalg hunder der, men nå vet jeg ikke hvor mye aktivitet det er i trønderklubbene vinterstid.

Takk for tipset. Jeg tenker at vi har vinteren og våren på oss til å bestemme oss, så vi får bruke de anledningene som dukker opp.

3 timer siden, Krutsi skrev:

Hvor i Trøndelag holder du til? 

Melhus, like sør for Trondheim.

3 timer siden, Emmy skrev:

Siden du belager deg på at barna skal hjelpe til, vil jeg bare minne om at en hund som regel lever 12-15 år. Du og kona kan fort bli alene om hunden halve levetiden dens etter at barna har flyttet ut. Det bør med i beregningen ved valg av rase og om dere i det hele tatt skal kjøpe hund.

For øvrig trenger en hund mer enn "lufteturer" (som jeg forbinder med korte turer for at hunden skal få gjøre fra seg). Tommelfingelregelen er en hovedtur på minst en time i tillegg til korte lufteturer. Unntaksvis klarer de seg med mindre, men dette bør dere i utgangspunktet ha tid og lyst(!) til å gi den hver dag. Ellers anbefaler jeg boka 100 % positiv hverdagslydighet  

Hei! Ja, ungene kan komme til å flytte i løpet av hundens levetid. Samtidig, kan det være en fordel at ungene begynner å bli store. Skal vi f.eks. på en weekendtur eller liknende, vil det da være mulig å dele oss. Men vi må nok være beredt på å ta hovedansvaret selv.

Jeg ser at dette med hundens behov for turer er noe som forplikter, men det er jo kanskje ikke så dumt for min egen helse heller. Takk for boktips!

Takk igjen for gode tips og råd!  Vi holder til i Trøndelag, så vi må i så fall kjøre et stykke om vi skal på arrangementet som nevnes 17.-19. november. Ser jo ikke helt bort fra at vi kan bruke ei helg på dette. Hvis jeg tar med ungene for å se på hunder, så er det i alle fall ingen vei tilbake. Jeg ser kanskje for meg å anskaffe hunden til sommeren, da vi har tid til å være hjemme en periode. Valpekurs/ grunnkurs høres også lurt ut.

Takk for svar! Vi skal ikke ha noe problem med å tilby hunden luftetur både morgen, ettermiddag og kveld. Vi har ingen interesse i hundesport ( i alle fall foreløpig), så vi ser for oss hunden først og fremst som et familiemedlem.

Når det gjelder størrelse, er det vel egentlig bare bilen som setter begrensning. Må kunne plassere bur baki en Outlander. Vil ikke ha den så liten at vi kan tråkke på den eller at den ikke egner seg på fjelltur, men det er ikke om å gjøre at den er så veldig stor heller. En medium hund kanskje.

Det er sikkert fint å ha en hund som man kan slippe litt på tur, men mange steder er det vel slik at hund bør være i bånd uansett. Vi bor i enebolig, så vi trenger ikke være hysterisk redd for bjeffing. Vi trenger imidlertid ikke en vakthund som bjeffer ved den minste bevegelse, men ønsker en hund som er trygg på folk. 

Jeg har ingen erfaring med pelsstell og hvor mye arbeid det kan innebære. Vi er som sagt flere som kommer til å dele på dette, så en del kan vi nok tåle. Kan vi velge mellom lettstelt eller en som krever mye stell, så velger vi jo lettstelt dersom det ikke er andre ulemper med hunden.

En omplasseringshund som nevnes her, kan jo også være et alternativ. I alle fall hvis den ikke er alt for utrygg.

Vi er en familie med tre barn (12-17 år) der alle i familien unntatt meg selv gjennom en årrekke har ønsket hund. Jeg har vært den som har holdt igjen og brukt alle mulige fornuftsargumenter om at det først og fremst er artig til å begynne med, at det er mye arbeid, begrensnininger ved ferier osv. Både jeg og kona kommer fra familier som hadde hund da vi var barn, men vi har ingen erfaring etter det. 

Den senere tid har jeg begynt å tenke at kanskje det kan være aktuelt likevel. Det meste ligger jo til rette. Jeg er helt sikker på at hele familien kommer til å ta del i arbeidet. Ungene har bevist at de har utholdenhet når det gjelder plikter med dyr gjennom at de nå har stelt svært godt med en kanin i flere år. Vi reiser relativt sjeldent til utlandet og bruker helst familiehytter ved sjøen og på fjellet i feriene. Vi bor også i et villastrøk med turterreng tilgjengelig.

Det som satte meg litt på tanken om hund her om dagen, var at jeg var på et foredrag om psykisk helse gjennom jobben. Foredragsholderen sa en del om livsglede gjennom å ha et familiemedlem som alltid blir lykkelig når du kommer hjem. Samtidig vet jeg at det vil bli stor lykke i huset dersom jeg snur i dette spørsmålet og anskaffer hund.

Jeg jobber dagtid, kona turnus og barna er på skole på dagtid, så vi vil trenge en hund som kan være noen timer alene.

Hva slags hund burde vi eventuelt gå for? Ingen av oss går på jakt eller trener spesielt mye, men vi går turer skog og mark av og til, og vi er flere til å dele på lufteturer. Vi er godt kjent med både Golden retriver (svigerforeldrene mine hadde en slik) og Labrador retriver (fra min barndom), men det er kanskje andre raser som kunne vært aktuelle også? Welsh eller engelsk springe spaniel? Andre? 

Hva slags kunnskap bør vi tilegne oss før anskaffelse? Anbefalt literatur.

Er det noen tid på året som egner seg best? Krever dette så mye at vi bør ha en periode hjemme etter anskaffelse (sommerferie)?

Jeg er takknemlig for alle mulige tips og råd!