Miatherussiantoy

Hun var ikke forsikret før hun kom til oss, hadde en eier før oss, (ekskl. Oppdretter), som ikke valgte å beholde henne, og hun videreførte ikke forsikringen ved overtagelse

Okeeei, skjønna ka kom dinne operasjonen på? Har hørt alt fra 9500 til 20k. Vi eide henne ikke før etter hun hadde fyllt 4 mnd, så forsikringen dekke desverre ikke en evt operasjon i vårt tilfelle ?

Åja! Okei! Ja, vår sin har ikke behov for at vi setter den på plass igjen, de to gangene de har virket som om det kan ha hoppet ut av ledd. Når musklene slapper av igjen, så sprette de tilbake i plass. Dersom det i de hele tatt er PL. Men er oppløftene å høre at hun lever eit godt liv, til tross for PL diagnosen. Gjør mitt sinn litt lettere ☺️?

Så bra. Ja, hun har tidligere gått på metcam i forbindelse med trekk av 20 (!) melketenner. Det hadde hun ingen bivirkninger på, så det er jo gode nyheter. Bare redd hun skal «ignorere» smerter, eller venne seg til gåmønster som kan videre belaste kneet feil, dersom hun er på smertestillende. Oh crap, her prøver vi få henne til å legge på sei, siden hun er så liten av vekst. Då bør vi kanskje revurdere den planen ja ?

So flott å høre! Ikke at hun hadde PL, men at hun fortsatt har eit aktivt liv! Vi er også stasjonerte på vestlandet, så håpte du kanskje kunne fortelle hvilken klinikk du behandlet henne hos? Fruen vår ser ikke ut til å være betydelig plaget, med unntak av de to nevnte tilfellene da hun tydelig haltet etter lek. Hun kan velge å hoppe over eit steg eller holde foten oppe i eit sekund eller to, men er like fort tilbake på 4. Utover det så hopper hun opp og ned i sofaen, og jager fugler og naboer som vanlig.

Takk for alle svar! Er oppløftene å høre at hunden kan få eit godt liv til tross for PL diagnosen. Vi kommer helt klart til å operere dersom vetrinæren anser dette som hensiktsmessig. På nåværende tidspunkt så ser det ikke ut som hun er alvorlig plaget, men vi er litt redde for stadig forverring, eller at hun skal ha en permanent rar benstilling som sliter på leddene og kneskålen.

Tror åsså de fleste som skriver om patella, og skriver tydlig at det forstår symptomene rundt patella luksasjon, er klar over dette. Bare latskap og enkelt, ikkje ignorant eller missforstått, som når folk sier pattellafri. Enkelt

Heihei! min lille russiske toy terrier er nå 8 mnd og 1,5 kg. Siden vi overtok henne har hun alltid gått med eit bredt beinstille, og litt «hjulbeint» kan du si. I området vet vi ikke om flere av denne rasen, så vanskelig å si om dette er normalt for dem, eller bare noe hun har tilegnet seg. MEN! I det siste har jeg begynt å uroe meg for at det er noe rart med kne eller hofte, så fekk sjekket hoftene ved røtgen sist jeg var ho vet. (Hunden var 7 mnd). I hoftene var det ingenting galt, men fekk beskjed om at kneene var litt «slarke», men at dette ikke var uvanlig hos valper. Hun har ALLTID «hoppet over» eit og annet steg når hun springer i litt høyt tempo, eller jogger. Noe som har gjort at jeg har hatt høy puls ang patella i sikkert 6 mndr ? To ganger de siste 2 mnd når jeg har lekt med henne med bamsen hennes, då river vi fort fram og tilbake og har en «dra kamp». Så har hun plutselig løftet bakbenet og haltet i noen sekunder, til noen minutter (sekunder første episoden, minutter andre) og ved andre episoden vedvarte det i en halvtimers tid hvor hun ikke ville stå på bakbena eller hoppe opp og ned av sofaen. Dette var idag. Kan dette være at hun får en vridning siden hun spenner beina og låser nakken når jeg drar fram å tilbake? Eller er det ønsketenkning? Begynner å innfinne meg med at det trolig er medfødt patella, og har time til 1 års dagen hennes. Noen som har erfaring med patella hunder og behandling? Livredd for at det skal være av alvorlig grad, og dermed redusere alternativene mine veldig. foreldrene er patella fri, iht. Selger.

Åh, tusen takk for godt og utfyllende svar! Sette veldig stor pris på det Problemet er nokk størst hjemme og hos mine svigerforeldre, som er våre "barnevakter" ved spesielle anledninger. Det er helst etter hun har fått gått bort og hilst, DA begynner bjeffingen. Går forsiktig bort, stille og rolig, lukter på hånden. Å så begynner spetakkelet. Hun er på ingen måte aggressiv dersom hun blir ignorert, men kan stå opp langs siden på folk, f.eks opp mot armen deres og bjeffe. (Hun er en veldig liten hund, 1 kg og liten av vekst.) kan også finne på å stå på brystkassen til folk og bjeffe, uten noe meir. Non-stop. Blir bare sint om noen strekker seg mot henne, eller prøver å løfte henne, då får de så det flagrer, og hun kan glefse for å unngå og bli tatt på, men bare hardt som i et realt bit om hun skvetter, eller er i det hysteriske stadiet, hvor hun blir f.eks. Løftet bort fra "inntrengeren". Men oss (matmor/matfar) biter hun ikke, glefser kanskje (kloklipp) men ikke bitt. men nei, til nå har hun ikke roet seg om hun blir ignorert, blir bare mer pågående og går nærmere og nærmere. Veldig kontrollert vedvarende bjeffing. faktisk, når jeg tenker meg om, så skjer dette bare innomhus, når hun ikke er i den "store vide verden" og har fluktruter. Hmmm. De fleste hilser på hinne, noe jeg nå ser vi må slutte med, og spesielt be folk om å ikke prøve å klapp eller løfte henne. Tror hunden er drittlei av å bli håndtert av fremmede mot sin vilje, fordi hun er liten. De som hun nå liker, i forskjell til andre, er de hun har vært alene med, noen bare en kort periode, andre i en dag eller lignende (mine søster m/kjæreste). Veldig individuelt hvor lang tid hun bruker på å like de. Åso er der andre hun bare ikke viiiil godta, som min mor. Som forøvrig va første personen hun noensinne bjeffet på. Skjønner det godt ? Men igjen, når jeg tenker på det, så har hun møtt mange av disse utendørs først Gjentatte ganger. Eller vært alene med de, uten oss. Food for thoughts. ? Hun er ikke glad i hundegodteri, og bryr seg lite om leke i denne situasjonen, i kortere perioder kan det funke. Noe som funker ganske godt er å be henne sette seg, legge ned mat (f.eks ost) og vente en stund med å si versågod. Da kan hun sitte der i 100% stillhet, (uavhengig av om det er oss eller "inntrengeren") å vente til hun får beskjed. Dette har jeg forsovidt tenkt å innføre under besøkene, og bruke mer flittig. Så hun får fokuset vekk fra gjester. Har gjort dette under måltid, så nå setter hun seg uten kommando, og lager ikke en lyd (med untak av vag sutring om hun synst det går for lang tid) under måltidene, men venter fint til hun får noe. Kanskje dette kan appeleres til besøk? Hun har åsså eit teppe, som vi flytter på, og sier "på plass." Så uansett hvor det teppet ligger, så er det dit hun skal gå. Denne kommanden er fortsatt litt vag, men vi håper å få den imprentert fortløpende.. bare litt lei av å få høre vi har en aggresiv gneldrebikkje som ikke tåler mennesker, når vi vet hvor herlig og glad hun er til vanlig. Skikkelig gladklomp.

Heihei, jeg er ny her, og ble medlem blant annet fordi vi har litt problemer med vår lille russian toy frøken på 8 mndr. Vi har nå hatt henne i 6 mnd, hvorav hun har 2 tidligere eiere inkl. Oppdretter. Hun har alltid vært litt engstelig rundt folk hun ikke kjenner, men dette har spesielt tilspisset seg etterhvert som hun har blitt eldre. Hun bjeffer og bjeffer og bjeffer, sku trudd hun prøvde å vekke de døde, til den fremmede går. Hun kan virkelig bli hysterisk om vi prøver å ta henne ut av situasjonen eller begrense bevegligheten hennes, og kan finne på å lange ut mot oss/menneskene, hvorav bit har forekomt dersom hun blir skremt, til tross for at dette hører sjeldenheten til. Dette er ikke et problem ute blant folk, med mindre den fremmede (som er helt ok å hilse på) blir stående for lenge, eller prøver å klappe henne. Det skal også nevnes at når hun først liker noen, har tillit til de, så elsker hun dem for alltid. Blir så glad når hun ser naboene våre, så glad at at hun har tisset på ene naboen, av glede, 2 ganger. (og dette var en kar hun ikke likte i utgangspunktet) Dette gjør det vanskelig å få besøk av folk hun ikke har møtt før, eller når andre folk passer henne og de får besøk. Vi kan ikke komme på noen spesifikk situasjon som kan ha trigget dette, med unntak av et forferdelig katastrofalt vetrinærbesøk, hvor de ble brukt altfor lang tid på å få satt en vaksine, og hunden ble stukket gjentatte ganger fordi den "ikke sto rolig nokk" hunden var hysterisk til slutt, og ble tatt ut av rommet og holdt nede av en ekstra vetrinær/assistent (les: har aldri gått tilbake dit) kan også være at vi har undervurdert hennes behov for sosialisering med mennesker. Noen som vet hvordan vi kan endre denne uvanen eller adferdsproblemet før det "setter rot". Alle tips mottas med stor takknemlighet