Åh, tusen takk for godt og utfyllende svar! Sette veldig stor pris på det
Problemet er nokk størst hjemme og hos mine svigerforeldre, som er våre "barnevakter" ved spesielle anledninger.
Det er helst etter hun har fått gått bort og hilst, DA begynner bjeffingen. Går forsiktig bort, stille og rolig, lukter på hånden. Å så begynner spetakkelet. Hun er på ingen måte aggressiv dersom hun blir ignorert, men kan stå opp langs siden på folk, f.eks opp mot armen deres og bjeffe. (Hun er en veldig liten hund, 1 kg og liten av vekst.) kan også finne på å stå på brystkassen til folk og bjeffe, uten noe meir. Non-stop. Blir bare sint om noen strekker seg mot henne, eller prøver å løfte henne, då får de så det flagrer, og hun kan glefse for å unngå og bli tatt på, men bare hardt som i et realt bit om hun skvetter, eller er i det hysteriske stadiet, hvor hun blir f.eks. Løftet bort fra "inntrengeren". Men oss (matmor/matfar) biter hun ikke, glefser kanskje (kloklipp) men ikke bitt.
men nei, til nå har hun ikke roet seg om hun blir ignorert, blir bare mer pågående og går nærmere og nærmere. Veldig kontrollert vedvarende bjeffing. faktisk, når jeg tenker meg om, så skjer dette bare innomhus, når hun ikke er i den "store vide verden" og har fluktruter. Hmmm.
De fleste hilser på hinne, noe jeg nå ser vi må slutte med, og spesielt be folk om å ikke prøve å klapp eller løfte henne. Tror hunden er drittlei av å bli håndtert av fremmede mot sin vilje, fordi hun er liten.
De som hun nå liker, i forskjell til andre, er de hun har vært alene med, noen bare en kort periode, andre i en dag eller lignende (mine søster m/kjæreste). Veldig individuelt hvor lang tid hun bruker på å like de. Åso er der andre hun bare ikke viiiil godta, som min mor. Som forøvrig va første personen hun noensinne bjeffet på. Skjønner det godt ? Men igjen, når jeg tenker på det, så har hun møtt mange av disse utendørs først Gjentatte ganger. Eller vært alene med de, uten oss.
Food for thoughts. ?
Hun er ikke glad i hundegodteri, og bryr seg lite om leke i denne situasjonen, i kortere perioder kan det funke. Noe som funker ganske godt er å be henne sette seg, legge ned mat (f.eks ost) og vente en stund med å si versågod. Da kan hun sitte der i 100% stillhet, (uavhengig av om det er oss eller "inntrengeren") å vente til hun får beskjed.
Dette har jeg forsovidt tenkt å innføre under besøkene, og bruke mer flittig. Så hun får fokuset vekk fra gjester. Har gjort dette under måltid, så nå setter hun seg uten kommando, og lager ikke en lyd (med untak av vag sutring om hun synst det går for lang tid) under måltidene, men venter fint til hun får noe.
Kanskje dette kan appeleres til besøk? Hun har åsså eit teppe, som vi flytter på, og sier "på plass." Så uansett hvor det teppet ligger, så er det dit hun skal gå. Denne kommanden er fortsatt litt vag, men vi håper å få den imprentert fortløpende..
bare litt lei av å få høre vi har en aggresiv gneldrebikkje som ikke tåler mennesker, når vi vet hvor herlig og glad hun er til vanlig. Skikkelig gladklomp.