komora

Takk for svar. Skal prøve fremgangsmåten du foreslår simira! Godt å høre at andre har opplevd det samme og har fått ordnet opp i det.

Vi har prøvd masse med godbiter ja. Det har fungert utmerket på tur, men dårligere hjemme av en eller annen grunn. Hun fokuserer der og da, men går rett tilbake til samme oppførsel rett etterpå. Ute går jo distraksjonen "forbi", så fokuset rettes mot noe annet når avstanden ble stor nok. Får litt vondt av at hun skal stå inne på et rom alene å syte, men kanskje det kan være en løsning på problemet.

Hei Vi har ei flott flat coated retriever tispe på snart ett år som sliter veldig med å roe seg ned når det er folk på besøk. Hun har alltid vært overivrig ovenfor mennesker, da vesentlig mer enn hun er mot andre hunder. Dette er nytt for oss, da vi har hatt andre hunder tidligere. Dette har tidvis vært et problem på tur, men det begynner heldigvis å bli bedre på den fronten. Vi har brukt mye tid på lydighet, og hun er ellers veldig flink til det aller meste. Når det kommer folk på besøk, blir hun ekstremt ivrig. Hun hilser på besøket flere ganger, hvor hun slikker, hopper og legger seg delvis oppå besøkets fang. Dette driver hun med helt til besøket går. Tar vi henne bort, syter hun helt til hun kommer bort til besøket igjen. Ergo, hun klarer aldri å roe seg ned. Det lengste hun har holdt på slik var i over 4 timer, hvor kjæresten hadde flere venner på besøk. Vi har prøvd å sette et bånd i stuen sammen med alle andre hvor jeg klipser henne fast. Planen er å la henne hilse når det skjer under rolige og mer balanserte omstendigheter. Her nekter hun også å roe seg ned, og det blir en eneste lang sytekonsert helt til besøket drar. Vi har også prøvd at en av oss tar henne med i et annet rom, men da syter hun vel så mye, siden hun ikke får være sammen med besøket. Vi har gått tom for ideer, og hadde gjerne satt pris på eventuelle forslag til fremgangsmåter for å bukt med problemet. Slik som ting er nå, har vi unngått å ha besøk, noe som heller ikke er bra hverken for oss eller hunden. Takk på forhånd.

Hei folkens. Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt, sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Kjenner jeg irriterer meg grønn noen ganger jeg også, men skal prøve å komme meg igjennom det. Er også 100% sikker på at det går over når hun blir eldre. takk for respons!

Hun roer seg ikke da heller nei. Hun forstetter å bite i klærne. Er akkurat som hun har kommet inn en skikkelig heftig raptus. Hun har alltid gitt beskjed når hun skal på do, og all honnør til det. Og ja det er begrenset hvor stor blærekapasiteten er. Men dette kan også et par minutter etter hun har vært ute å tissa. Vi er flinke med luftingen, og vet fra tidligere hunder fra samme rase hva vi har å gjøre med.

Vel, skjønner at du spør deg selv det spørsmålet, men det er enkelt og greit sånn at hun aldri tisser inne med mindre hun har prøvd flere ting for å få vår oppmerksomhet. Når hun var 2mnd pleide hun å tisse ved terassedøren, men nå tisser hun rett foran tven mens hun ser på oss. Hvis vi ignorerer det også, begynner hun å bjeffe mot oss. Hun har funnet ut at hvis hun tisser inne, får hun oppmerksomhet. Og til det andre du skriver, så er det selvfølgelig slik. Men det er forskjell på å kunne legge seg ned og finne roen inne etter lange perioder med oppmerksomhet og kos, og det å aldri klare å legge seg ned. Ingen av de andre hundene jeg har hatt har vært i nærheten av dette. Vi gir henne selvfølgelig mye lek, moro kos og nærhet! Hun er veldig fin hund ellers!

Hei godtfolk. Jeg har en herlig liten Flat Coat tispe på 4mnd som elsker å bite i ting. Hun lærte ganske fort at man skal være forsiktig med hud, så det har hun sluttet med. Problemet er derimot hopping og biting i klær vi har på oss. Nå er det ikke så ille med meg, men samboeren min sliter virkelig med å bli kvitt problemet. Vi har hele tiden brukt positiv forsterkning, ettersom vi har hatt hunder før, men denne tispa ser ut til å være litt mer hardbarket enn som så. Når vi fikk henne pleide vi å si "AU" når hun bet oss på hendene. Det forstod hun ganske fort og sluttet stort sett med det. Noen uhell forekommer, som er helt greit og normalt. Vi har også prøvd å bruke samme teknikken på klesbitinga, men det resulterer bare i at hun blir mer giret opp. Etter hvert begynte vi å gå ut av rommet, begge to, slik at hun ble "adskilt fra flokken" ett minutts tid. Vi ventet til hun la seg ned og sluttet å pipe før vi gikk inn igjen. Dette har også merkelig nok resultert i at hun bare blir mer amper når vi kommer inn igjen. Vi har aldri brukt bur på noen hunder før, men jeg måtte gå til innkjøp av et stort bur til henne som vi kan bruke til evt timeouts. Dette hjelper selvfølgelig, men er sterkt uønskelig. Buret er også et sted hun elsker å være, og som hun første gang gikk inn i helt selv. Det har også blitt et sted hvor hun ligger med døra åpen og samler inn alle lekene sine. Så noe positivt! Etterhvert som ukene har gått, så har jeg mer og mer merket at atferden skyldes ekstrem oppmerksomhetssøking mot oss. Hun begynner som regel i det små, med å prøve å hoppe på oss når vi sitter i sofaen. Etterhvert går hun mer drastisk til verks med biting på ting hun ikke har lov til å bite på(noe hun vet), nedrivning av diverse møbler og bjeffig/piping. Dette ignorerer vi bare. Når denne fasen er over begynner bitinga, først i diverse tepper i sofaen, samt selve sofaen. Deretter begynner hun å dra i buksebeina våre. Dette prøver vi også å ignorere, ettersom vi bruker klær vi ikke er noe særlig redde for. Deretter begynner hun å bite oss hardt i beina, noe som resulterer i at vi ikke lenger kan sitte å ignorere henne. Vi har prøvd å gå ut på gangen, begge to, uten hell. Vi har sagt "AU" uten hell. Vi har prøvd avledning, lek mm. Ingenting ser ut til å fungere. Vi har også vært veldig påpasselige med å hele tiden forsterke og belønne adferden vi vil ha mer av, og overse adferd vi ikke vil ha mer av. I noen tilfeller har hun også tisset inne på trass, slik at hun skal få oppmerksomhet. På generell daglig basis får hun nok mental trening, nok mosjon og nok oppmerksomhet. Problemet kommer med en gang vi skal sette oss ned og slappe av, eller når en av oss kommer hjem fra jobb/skole.- Er det noen som har en annen idè om hvordan vi kan få stoppet denne adferden? Vi begynner å bli ganske slitne, og føler vi har prøvd det meste. Setter pris på alle innspill med stor takk!