Mikago

Hei! 

Vi hadde fra før en altfor snill og veldig pysete katt da vi gikk til anskaffelse av valp. Hun har gått veldig fint sammen med mine foreldres hund, kan fint ligge å sove i samme rom som ham, og har vært generelt avslappet med ham til stede. Mye fordi ingen av dem ser ut til å bry seg om hverandre. 

Valpen vår ble jo naturlig nok svært så nysgjerrig på katten, og har jaget henne så fort han får sjansen. Hun har jo ikke bedre vett enn å springe for livet, noe han synes er kjempegøy, og det hele gir ham bare vann på mølla. Vi har vært veldig obs på å trene inn bli-kommando, og nå er han i stand til å ligge fint mens hun går forbi DERSOM han får kommandoen først. 

Problemet starter dersom katten dukker opp uten at vi får det med oss, da løper han av sted før vi får gitt noen kommando. 

Resultatet er jo at vi har en livredd katt som bare vil være inni klesskapet og aldri kommer ut for kos i stua lenger. Jeg synes det hele er kjempetrist, og får utrolig vondt av henne oppi alt dette. 

Er det noen som har erfaring med å få hunden til å slutte å bry seg om katten? Jeg tror han kun synes det er gøy fordi hun  får panikk og løper og han får jage henne, jeg tror ikke han ville ha gjort noe mer. Det er nesten så jeg skulle ønske at han fikk seg en skikkelig klaps på snuten fra henne slik at han kunne forstått at det ikke er greit :-( 

De har fått snuse på hverandre flere ganger utenfor ytterdøra, da hun ofte skal inn når vi har vært på tur. Da er han i bånd og kan kontrolleres på den måten, og selv om hun er på vakt så virker hun jo nysgjerrig og interressert hun også. 

Blir veldig glad for alle tips og råd! 

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto ). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det . Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

Ja, ser jeg kanskje har formulert meg litt feil. Det er ikke sånn at vi går inn for å prøve å få en sliten hund, men jeg har inntrykk av at dersom han er trøtt, orker han ikke bry seg så mye når vi går fra ham. Vi har dessverre ikke mulighet til å koble til varmeovn i bilen, og begge bytter arbeidssted i løpet av høsten, som gjør at vi antageligvis ender opp med å ta bussen, så jeg kvir meg grådig til den tid. 

Det jeg ønsker mest av alt er å ha en balansert hund som får god nok mosjon, samtidig som han er mentalt stimulert. At han skal kunne være alene er et must dersom vi skal kunne beholde ham, men jeg vet ikke helt om det beste er å ta en pause i treningen i noen uker, og så starte helt på nytt. Det som er så rart er at noen ganger går det helt fint, mens andre ganger starter han å skrike. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal gripe fatt i problemet. 

Blodspor digger både jeg og han, og det er noe vi prøver å få til en gang i uka, men det krever jo litt forarbeid. Ballkasting har i grunn bare blitt en vane for å lære ham å apportere (har lyst å forsøke oss på jaktanleggsprøven med tiden), men har jo lest at dette kan bidra til at hunden er mer stresset, og det ønsker vi jo ikke. 

Inne er han kjempegrei så lenge vi er til stede, slapper av og sover stort sett. En veldig trivelig hund sånn sett  Har også kjøpt noen hjernetrimleker som han får bryne seg på, og det virker som han synes det er kjekt. 

Forsøkte å jogge med ham her for et par uker siden, men da hoppet han bare i meg og begynte å bite, tror han trodde det var en slags lek. Men det er jo absolutt noe jeg har tenkt å drive med på sikt, så det er vel bare å hive seg uti det og prøve på nytt  

Tusen takk for innspill!  

Hei, alle kloke hundefolk!  

Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt. Vi har en valp på åtte måneder som vi har en del utfordringer med. For det første sliter han med det vi trodde var separasjonsangst. Vi har trent på at han skal være hjemme alene siden vi fikk ham, med varierende resultater. Jeg begynner rett og slett å mistenke at det ikke er angst som feiler han, men snarere at han heller bruker gauling som en måte å få viljen sin på. 

Han har hele tiden hatt problemer med å være alene, og vi har trent på mange forskjellige måter. Vi har nå funnet ut at det beste er at han er på gjesterommet, der han teppet sitt + noen leker og selvsagt tilgang på vann. Buret blir han helt rabiat inni, og stuen/resten av leiligheten virker som det blir for stort, pluss at han da har full oversikt over ytterdøra, noe som virker å stresse han enda mer. Vi har radioen på ute i stua slik at det alltid er litt lyder. Har også forsøkt med bein/fryst kong, uten at dette har hatt noen nevneverdige resultater. Vi hadde en periode stor framgang, og han har på det meste vært alene i fire timer, noe vi selvsagt var kjempefornøyde med. Nå virker det imidlertid som om vi har tatt et stort steg tilbake. De gangene han har vært alene i flere timer har han vært _veldig_ sliten. Da har vi i forkant f.eks lekt masse med andre hunder, eller gått tur med tisper som har løpetid osv. Han går også på Clomicalm (og har gjort det siden mai), men det ser ikke ut til at dette har noen stor effekt foreløpig. 

Til vanlig forsøker vi jo å gjøre ham sliten ved å gi ham mat ute, drive godbitsøk, kaste ball og lignende, men det virker rett og slett ikke som om dette "tapper" ham nok. Det som får meg til å mistenke at det ikke er rein angst han har er at vi kan gå fra ham, og det er litt piping i kanskje ett minutt før han legger seg til å sove (følger med på kamera). Så kan han sove i f.eks en time før gauleshowet starter. I går dro jeg på butikken, og fulgte med på kameraet på en app på mobilen. Da startet han etter en time og fem minutter og holdt på i førti minutter før han var stille i fem sekunder så jeg kunne gå inn igjen. Det er helt forferdelig, og det begynner å ta slutt på naboene sin tålmodighet (bor i blokk). 

Lurer bare på om noen som har erfaring med dette har noen tips? Han ser ikke redd ut i det hele tatt, ofte ligger han strak ut på siden og gauler samtidig. Og nettopp det at han først legger seg til å sove for så å gaule når han våkner og er uthvilt tolker jo jeg som et tegn på at dette kan dreie seg om kjedsomhet og ikke angst (eller kanskje en kombinasjon)?

Grunnen til at jeg mistenker at dette ikke er angst er at jeg ser at han bruker gauling i andre sammenhenger også. For eksempel hvis han ikke får hilse på andre hunder på tur kan han fint sette seg ned og skrike og bære seg til hunden er ute av syne. Dette begynner å tære på oss nå, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det. Har meldt oss på kurs i hverdagslydighet, og tenker å prøve ut en hundesport som f.eks lydighet eller agility etter hvert for å se om det kan gjøre ham mer balansert. Vi har også gått litt blodspor, og han blir veldig trøtt etter dette, men ikke trøtt nok til at det holder til dagen etter. 

Foreløpig er vi i en jobbsituasjon der vi kan ha ham med i bilen, og det går stort sett greit, til tross for at han blir utålmodig de lengste dagene (7 timer). Er selvsagt ute til ham et par ganger og lufter ham og gir ham vann, men det er jo ikke ideelt i lengden, og slett ikke utover høsten og vinteren. 

Han er ellers en veldig kjekk hund, alltid happy go lucky, men jeg ser også at han sliter med ordet "nei". Det er akkurat som han ikke forstår det, og hvis vi forsøker å korrigere ham f.eks hvis han drar i båndet eller biter på ting han ikke skal, så tror han at vi leker og hopper på oss og lekebiter og lignende. 

Nå har været her på Vestlandet ikke akkurat vært optimalt, og siden han er såpass ung har vi holdt oss til fjellturer et par dager i uka, men vi er stort sett flinke til å mosjonere ham, og mosjonen er også forholdsvis variert. Noen dager går vi som sagt på fjellet, andre dager er vi i parken og kaster ball, og noen dager går vi tur langs veien og trener på innkalling eller å gå fint i bånd f.eks. 

Så, spørsmålet mitt; tror dere dette dreier seg om en understimulert hund, eller ligger problemene dypere enn som så?  Hvordan bør vi eventuelt gå fram? Både jeg og samboer har hatt hund tidligere, men aldri vært borti lignende problemer. 

 

Herlighet, har helt glemt å sjekke denne tråden, fikk ikke beskjed om at noen hadde svart meg  Tusen takk for hjelp, da har vi en del å prøve ut 

Ser det er veldig effektivt når han får leke med andre hunder, han kjører seg mest ut på det, men kan jo bli vanskelig å arrangere playdates hver eneste dag før jobb Så kjekt å ha litt variasjon også. 

Hei! ☺️ 

Jeg er på jakt etter tips til måter å trene hunden mentalt på!?

Jeg har en valp på syv måneder som tidvis kan være en håndfull. Vi forsøker å mosjonere ham mye og variert, men holder litt igjen mtp at han er såpass ung. Det betyr at vi holder oss til fjelltur et par ganger i uka og heller forsøker å aktivisere ham på andre måter, som f.eks gjennom lek med andre, trygge hunder, litt blodspor, godbitsøk, apportering osv. 

Problemet er at han også har en slags form for separasjonsangst. Det vil si at vi må få ham godt sliten før han skal være alene hjemme, og det er ikke alltid vi har tid til å gå på fjellet før jobb på morgenen. 

Han får fryst kong, leite etter godis ute, og vi kaster mye ball med ham, men jeg føler kanskje jeg er litt lite kreativ og at det blir litt kjedelig for ham i lengden. Særlig blodspor synes jeg er en helt fantastisk måte å trene ham på, men det gjør vi bare max en gang i uka ettersom det krever en del planlegging og forarbeid. Men det har svært god effekt og han har blitt riktig så flink etter hvert. Da er han godt trøtt etterpå også?

Så, er det noen som har noen fine måter der hunden virkelig får brukt hodet sitt i hverdagen på en god og variert måte? Da blir jeg skikkelig takknemlig ???

1 minutt siden, Orca skrev:

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst.

Lykke til videre!

Ja, det er kjempedeilig! 

Det er bra du sier. Vi forsøker å noen ganger bare være borte i f.eks et kvarter, og så noen timer osv. Men det er jo lett å falle for fristelsen og bli overivrig og øke for hver gang. Men vi prøver å gjøre som du sier slik at han alltid vet vi kommer tilbake så lenge han bare ligger og slapper av  

Tusen takk!  

Akkurat nå, simira skrev:

Så deilig! Bare ha is i magen og pass på at dere ikke blir for ivrlige når det går så bra. Men det høres jo veldig fint ut.

Ja, vi tar det veldig rolig, og jobber mest med at han bare er på rommet mens vi er hjemme, og så går vi litt inn og ut når det passer eller vi skal noe. Det er for det meste for å få det inn som en rutine. Enn så lenge er han med i bilen på jobb, og det kommer han nok til å være en god stund til  

På 9.6.2017 at 6:52 PM, KristinR skrev:

Jeg brukte Clomicalm for mange år siden på en hund. Jeg husker veterinæren sa det kunne være en utfordring å finne riktig dosering. Vi måtte prøve oss frem. Kanskje bør dere diskutere med veterinæren om å øke dosen?

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang.  Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her!  

7 timer siden, Zappa skrev:

Lykke til! Og hold oss informert om hvordan det går etterhvert

Tusen takk!☺️ Det skal jeg definitivt! 

12 timer siden, Anette skrev:

den kan settes i invervall modus da trykker du på en knapp (down stay) og den spytter ut til dne er tom for mat på det intervallet du har valgt

Det høres veldig bra ut!  Vi tar en liten pause nå for å få alt på avstand, og så tror jeg vi forsøker igjen om noen uker/måneder. Da skal jeg kjøpe en slik, høres genialt ut. Han er forholdsvis glad i mat/godbiter, så regner med en slik kan holde på oppmerksomheten hans. Er din erfaring at det er best å ikke gi et måltid først/eventuelt gi mindre mat? 

Føler meg jo slem, men har vurdert å kutte ned på frokost slik at han er ekstra sulten og dermed kanskje mer interessert i godbiter og lignende når vi går fra ham, men føler jo det kanskje er litt fælt å tenke sånn. 
 

Ellers er det jo godt å se at det har gått bra med andre som har hatt hunder med separasjonsangst, jeg begynner å bli rimelig desperat nå, og i mitt stille sinn skal jeg innrømme at jeg googlet bjeffehalsbånd, men slo det raskt fra meg. Ønsker å bruke utelukkende positiv forsterkning, og vil ikke ha en hund som er redd uansett om han er stille eller gauler.. Så vi får ta tiden til hjelp og se hvordan det utvikler seg  

55 minutter siden, Zappa skrev:

All min medfølelse i en vanskelig situasjon!!!! Jeg synes du har fått gode innspill i denne tråden, og det virker som dere virkelig gjør det dere kan med godgutten!

Jeg har selv vært i en lignende situasjon med min eldste springer. Hun fikk helt panikk når jeg gikk, og kunne som 5 måneder gammel ule i en time, selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Tror det var @Siri her inne på sonen som skrev om det å pause alenetreningen som hadde gått galt. Rett og slett gi oss og hunden en pause fra det vonde, samt gi henne tid til å modnes og bli trygg på seg selv. Frem til hun var nærmere halvannet år var hun med i bilen på jobb. Vi begynte da fra scratch igjen, og etter kort tid kunne hun iallefall være hjemme i 4-5 timer og tydelig kunne slappe av.

Jeg kjenner så godt igjen den vonde følelsen når man ikke kommer noen vei med alenetreningen - og så håper jeg så innmari for deres del, at om dere klarer å pause i alenetreningen, bruke bilen og bilburet en periode fremover  - at når dere begynner igjen med alenetreningen, så har han modnet og blitt litt mere trygg på seg selv.

Og en ting til: da min eldste hund var 6 måneder gammel kunne jeg bare drømme om at hun ville klare såpass mye som 20 minutter.

Masse, masse lykke til!!!!!!

Jeg tror vi går for bilen i sommer, og så forsøker vi å starte treningen fra scratch utover høsten!  Det er faktisk veldig betryggende å høre at andre har hatt samme problem -og ikke minst at det har gått bra. Veterinæren vår er veldig skeptisk, men vi gir ikke opp enda!  

1 time siden, tonjek skrev:

Har ikke noe bedre tips til deg enn det de andre kommer med, men jeg tenkte å skyte inn at jeg har hatt en hund med vanvittig separasjonsangst, som plutselig forsvant da han ble litt over året! Så det er fullt mulig at de vokser det av seg. Ønsker dere masse lykke til!

Det er faktisk voldsomt deilig å høre! Tusen takk  Satser på å ta en pause på en stund nå og så forsøke igjen om noen uker/mnd

16 minutter siden, Anette skrev:

Vi er utsolgt akkurat nå (sender de siste as we speak), men får flere inn.

Er også flere andre nettbutikker som har disse inne. vet waggytail og dyrebutikken på gressvik bl.annet

https://www.canider.no/products/treattrain-manners-minder

Da tror jeg vi skal teste ut en slik. Må man være i nærheten med fjernkontrollen eller kan man instille den på et visst intervall?  

Akkurat nå, Siri skrev:

Det blir nok ikke noe problem på sommeren vil jeg tro. Jeg har bur i bilen, og har latt både sidedører og bakdør stå åpen, og selv midt i sola har det vært behagelig temperatur i min bil (den er lys da, så sola blir reflektert en del - det var verre med mørk bil). Har du bur og kan sette på henglås eller noe? Da kan dører stå mer åpne også  Til vinteren kan du jo undersøke om det er mulig å strekke en ledning ut til bilen og evt da ha en varmeovn inni? 

Ja, bruker bur i bilen, og jeg og samboer jobber samme sted i sommer, så da vil vi ha mulighet til å se til ham og lufte ham en 3-4 ganger de dagene vi har samme vakter. Heldigvis har vi veldig forståelsesfull ledelse som har satt oss opp på en god del motsatte vakter (kjipt for forholdet, bra for hunden :P). Vi har en bronsefarget bil (ish), men regner jo med at så lenge den kan stå under tak vil det iallefall være skygge. Så får vi heller ta kuldeproblemet når vinteren kommer  

Akkurat nå, Anette skrev:

Min løsning var delvis hundelufter ( @Marie har flott firma i bærumtraktene) og litt med i bilen på jobb osv. Den hunden har aldri blitt bra, men han har en hverdag som fungerer(minimalt alene) (omplassert til friluftsmenneske).

Jeg ville som flere roet det helt ned en stund og bare ikke skapet stress rundt det, deretter begynt sakte og rolig. 

min voksne hund spiser aldri alene, hun er en sosial spiser og venter pent til jeg kommer tilbake, ergo har aldri sånt fungert mens valpen jeg har momser i vei på ting.

Noe som kanskje kan være aktuelt er å prøve med en Treat n Trainer maskin, jeg har innstilt den i starten på 10 sekunder og hvert 10 sekund kom en forkule, det var det som måtte til for at lille mallekreket holdt kjeft om jeg gikk ut med ting osv, nå kommer det mat hvert 2 minutt og hun forholder seg rolig. Men her har jeg måtte følge veldig med på tidne og ikke øke for fort, da begynte hylinga. Sist økt nå så stoppet maskinen (skrekk og gru endelig tom for strøm ), men hun var da så rolig at hun bare lå og momset på et ben til vi kom hjem og var borte en times tid. Men maskinen har hjulpet veldig til å roe hun  ned og glemme at vi drar. 

vet at Anne Marit har brukt denne også, kanskje kontakte henne? 

 

 

Jeg bor dessverre i Bergen, men hundelufting er jo såklart et alternativ, hadde det bare vært sånn at han kunne vært alene i timene mellom. Den maskinen var slett ikke dum! Hvor har du kjøpt den? Har du eventuelt en link?  

Akkurat nå, simira skrev:

Ja, jeg vil også bare signere på det Sandy sier med at det virker som dere har jobbet veldig bra med dette! Separasjonsangst er vanskelig. Lykke til!

Tusen takk!  Håper jo selvsagt at han skal klare å være alene etter hvert. Er så glad i ham at jeg tror jeg heller ville vært hjemmeværende enn å omplassere ham hadde økonomien tillatt det  

Jeg har fremdeles et håp om at Clomicalmen skal kicke inn snart, ja. Det står på pakningsvedlegget at man kan forvente full effekt innen 2-4 uker, så der er jo fremdeles håp. Problemet er jo at jeg har blitt så forbaska glad i den lille karen. Orker ikke tanken på å gi ham fra meg, men ser jo heller ikke for meg et liv i typ 14 år til på denne måten. 

Som dere sier, det kan jo hende han modnes med tiden, jeg håper jo virkelig det. Forbanner samtidig meg selv for ikke å ha lest meg bedre opp på rasen, etter litt googling ser jeg jo at welshene er overrepresenterte når det kommer til separasjonsangst. Samtidig så er jeg usikker på om det er rein angst eller en blanding av det og kjedsomhet. Han virker uanfektet når jeg går fra ham, og konsenterer seg jo som sagt om Kongen de første 10-20 minuttene. Så går han til porten og gauler.. 

Han er aldri alene utenom når vi trener med ham, så det skal gå fint. Bilen kommer til å stå under tak, men ikke i parkeringshus. Der vil likevel være skygge, og vi kommer til å ha åpne vinduer, så med mindre det blir ekstremt varmt, så tror jeg det skal gå fint. Mot vinteren blir det dog verre, kan bli ganske kaldt, så håper jo vi finner en løsning frem til det. 

Jeg føler vi gjør alt etter boken, han får nok mental og fysisk trening ved siden av. Går et par fjellturer i uken, trener litt blodspor, godbitsøk og en god del ballkasting. Veksler mellom hvor lenge vi er borte av gangen, alt fra et halvt minutt for å hente posten til de kjappe turene på butikken som tar ca. 20 min. Hadde bare vært så deilig å fått tilbake det sosiale livet. Er selvsagt innstilt på at vi må jobbe for dette, og kanskje vi skal prøve som dere sier å la det ligg en periode for så å starte på nytt. 

Det er bare veldig veldig frustrerende  

Er helt på gråten nå, og føler vi har prøvd alt. Søker derfor råd fra dere hundefolk her inne. 

Saken er den at vi har en seks måneder gammel welsh springer spaniel. Han er en fantastisk hund på de aller fleste områder, men lider dessverre av separasjonsangst. Vi har nå hatt ham i snart fire måneder, og problemet har blitt noe bedre, men overhodet ikke bra. Angsten vises ved at han skriker og gauler, men han er heldigvis ikke destruktiv i den form at han biter seg selv til blods eller skader seg eller inventar på noen måte. 

Jeg trener hver dag på at han er alene. Varierer da mellom å gi ham fryst Kong med våtfôr/leverpostei i, et svært bein, dentastix eller ingenting. Når han har noe å spise på konsentrerer han seg om dette i 10-20 minutter før han begynner å gå til porten og setter/legger seg for å gaule. Etter konsultasjon med adferdsterapeut og veterinær har han gått på Clomicalm i tre uker nå, men ser liten effekt av denne. 

Jeg har forsøkt å gå fra ham når han er skikkelig sliten etter lang tur, og etter bare en kort tur. Begge deler virker like ille. Venter alltid ti han har roet seg ned før jeg går fra ham. Har som regel radio på, og han har stua til rådighet som vi skjermer fra gangen med en hundegrind. Har forsøkt med radio på og har til og med latt han høre på en spilleliste med avslappende musikk for hunder på Spotify. Varierer også tiden jeg er borte, alt fra et par minutter til flere titalls minutter. 

Vi var obs på at rasen kunne lide av separasjonsangst, men snakket med ulike oppdrettere som sa dette sjeldent var noe problem, og regnet med det skulle gå greit. 

Til nå har jeg vært student, og har hatt mulighet til å være hjemme med ham hver dag. Dessverre begynner jeg i jobb neste uke, og vi ser da at vi blir nødt til å ha ham med i bilen. Der roer han seg og sover i mange timer av gangen. Likevel synes jeg ikke dette er en holdbar løsning, og ønsker jo så klart at han skal kunne slappe av hjemme. 

Vi bor på toppen av alt i blokk, så metoden med å la han "skrike fra seg", tror jeg ikke vil fungere så veldig bra. Naboene har allerede vært veldig forståelsesfulle, men jeg regner med at også de kommer til å gå lei snart. 

Slik det er nå, kan jeg klare en kjapp tur på butikken før gaulinga starter. Jeg kan altså være borte i ca. tjue minutter uten at han bryr seg. Han løfter ikke på hodet en gang når jeg går, og følger med på videochat fra dataen. Er selvsagt obs på å aldri gå inn når han gauler, men venter til han roer seg så mye som mulig. I dag forsøkte jeg å drøye til ca. 40 minutter borte, men da var det non stop gauling de siste 10. 

Det har som sagt blitt bedre, i starten var det nemlig slik at jeg ikke kunne gå fra ham på tur mens min samboer holdt båndet. Da skrek han hvis jeg gikk mer enn fire-fem meter bort. Dette er så godt som bra nå, han kan av og til klynke, men gir seg når han får beskjed om å være stille. I tillegg er han helt rolig når jeg er i et annet rom i leiligheten med lukket dør, før skrek han da også, men dette virker å være i orden nå. Spørsmålet er hvor lenge vi skal holde på slik. Jeg ser at dette tærer en del på forholdet til min samboer, da vi begge begynner å bli lei av å alltid måtte ha ham med oss når det er noe eller eventuelt skaffe pass til ham. 

Han er like ille dersom han er i buret hjemme. 

Så dersom noen har tips eller råd til meg blir jeg virkelig takknemlig, jeg er så lei av å fortsette i samme tralten hver dag og så blir det aldri bedre  Ser jo at for eksempel en hundebarnehage kunne ha vært et alternativ, men min samboer mener vi da heller bør forsøke å omplassere ham. Jeg har dessverre en jobb der vi benytter åpent kontorlandskap, og har derfor ikke mulighet til å ta ham med annet enn i bilen.