Sarash

Takk for grundig svar! Jeg synes det er vanskelig å vite/se om hun er redd eller om hun kjeder seg. Vi ser jo ikke type ansiktsuttrykk og sånt på kamera. Men hun har jo vært tydelig redd/stressa før, og det var noe helt annet enn dette. Da var det bjeffing og uling og konstant vandring. Det vi ser nå er mye mer dempet - hun flytter seg litt fra sted til sted og legger seg på ulike plasser (blir ikke liggende så lenge om gangen vel og merke), piper eller klynker litt innimellom, sitter litt foran døra og piper. Hun får 30-45 min tur på morgenen, tror ikke vi har tid og mulighet til så veldig mye lenger enn det. Også gjør vi som regel et eller annet som krever noe av henne mentalt, lydighet, lete etter godbiter e.l. Tenker du at en litt lenger tur vil ha effekt? Langturen får hun på ettermiddagen. Vi har mulighet til å hente henne nå (takket være forståelsesfulle arbeidsgivere), men ikke på ubestemt tid. Det blir også en del jobbing på kveldstid og i helger for å ta igjen. Så vi vil jo gjerne at hun skal bli komfortabel med å være alene lenger snart. Samtidig så er det siste vi vil å gå for fort frem og la henne gå rundt hjemme og være redd, og i verste fall utvikle separasjonsangst. Er litt redd for at det skal bli en vane/rutine for henne at hun blir hentet etter ca. to timer, at det skal "sette seg". Vi lurer på om vi rett og slett skal øke tiden gradvis fremover, med 30 min. pr. uke f.eks. Hva tenker du om det?

Ja, kanskje vi skal prøve en liten pause. Og adaptil er kanskje også verdt et forsøk. Takk for svar?

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller. Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig. Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går. Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

Gjør det også?

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.