fluffybo

Han er sjekket av vetrinær, han er frisk som en fisk. Om noen har en helt fantastisk atferdsterapeut så gi meg en link, så kan jeg kontakte vedkommende, Jeg vill jo selvfølgelig ikke avlive hunden min, det er jo det siste jeg vil! Jeg kan gjerne stå imot ett bitt selv, men hva om det er en annen person/barn han får tak i..

Hei! Jeg har nå to hunder, en på4år og en på 5mnd. Han på 4år har noen problemer som jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal takle.. Han er ''aggresiv'' og jeg kan ikke ha besøk av hvem jeg vil da han kan finne på å glefse knurre på besøket(bite om dem prøver å ta på han), det er kun de faste gamle som får komme inn, det samme gjelder bilen min, kun noen få som får komme nær den og inn i den. Han er matagresiv, dette har bedret seg noe. Min mor er redd han etter hun påstår att han snudde seg mot hun, flekket tenner og knurret, hun sier dette var uprovesert, jeg vet ikke da jeg ikke var der. Men har opplevd att han har gjort det mot meg også, men da har han gjerne vært trøtt og muggen. Han er hundeagresiv og flyr på andre hunder om han er i bånd(valper,tisper,hanner osv), dette går bedre om han er løs, men jeg kan ikke ha han med plasser da jeg aldri vet hvordan han oppfører seg. Ukjente kan ikke klappe han, da knurrer han og/eller glefser/biter, han kan jo derfor heller ikke være med på ting...Han har også bitt meg når jeg skulle hente en lader som lå vedsinav han på gulvet,. Han er helt umulig å ha i nærheten av barn, han bet nesten kusinen min når hun gikk forbi han, var bare flaks han sto i bånd. Han har vært med på kurs, men han fulførte ikke da kursleder ikke ville ha han med på resten av kurset. De som har møtt han merker att han er rar, han kan gå supert overens med dem i noen min før han vender helt om. Flere hunde mennesker som har sett på han menere dette er i hodet hans. Han er som regel en super hund mot ''flokken'' sin, men jeg kjenner meg så innestengt.. Han har bitt min samboer gjentatte ganger. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn her lenger.. Jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha med meg og som fungerte med både tobente og firbente. Jeg har en på 5mnd å, han er av ett helt annent kaliber enn han eldste og jeg kjenner nå hvor enkelt og hyggelig det skal være med hund. Han eldste kjennes mer ut som en byrde enn noe annet akkurat nå. Jeg føler meg som tidenes værste eier som faktisk vurderer avliving av en forholdsvis frisk hund, men hva skal jeg gjøre?.. Han er min første egne hund og jeg elsker han uendelig mye og det er hardt for meg å innrøme hans feil, men etter å ha felt så utrolig mange tårer så trenger jeg andre sine meninger og råd. Er det noen som har noen gode råd til meg? Noen som har opplevd det samme og som har fått hunden bedre?