Jeg opplever dette hele tiden mellom yngstejenta på 5, og valpen på 11 uker. Den eldste jenta på 7 forstår bedre at hun skal snu seg vekk, roe ned, etc.
Siden ungene ikke selv kan kontrollere hva de gjør helt, og ihvertfall ikke når de blir litt skremt, har vi følgende regler som fungerer noenlunde her. 5 åringen er ikke uten oppsyn med valpen. Er hun på plena, og valpen er på plena, så er en av oss voksne på plena og. Vi oppfordrer til lek, som tautrekking etc, men er da tett på så vi kan avlede valpen om den biter i genser eller bukse. Tautrekking har hjulpet til med at de to kan leke sammen, og uten at 5åringen blir redd. Om Nano får seg en raptus, og ikke lar seg avlede (det skjer særlig hvis ungene løper i hagen), så tar vi Nano i bånd. Ellers tar vi han i valpegrinden sin for å sove litt. Han får langt flere bitebyger når han er trøtt.
Ellers har vi tyggeleker overalt i stua, slik at vi lett kan gi han en av de når han begynner. Han tygger jo på alt, og også når han er på fanget, så vi må alltid ha ett alternativ.
Om vi kjenner oss sliten og frustrerte sørger vi for å ta han i valpegrinden før noen blir sure ?