Catgirl

Så dere har vanlig mark utenom ved porten? Lurer på om jeg skal se det an. Ha mark i første omgang.

Er klar over at underlagsduk eller netting med singel oppå gir god drenering, men er det fullstendig utelukket å bruke marken slik den er som bunn? Noen som har det uten at det blir sølete og div. andre negative sider? Der er ikke direkte plen, men litt rester etter gammel plen, jord og skoglig flat mark med kvist og skogsgress eller hva jeg skal kalle det. Bildet viser underlaget.

Planen er 36 kvm (6x6) og vil romme 1 stk. schæferhund hvor selve hundehuset skal bygges på en plattforhøyning. Hunden skal være der max 2-3 timer av gangen og det blir ikke hver dag. Foruten om hvis han skulle ønske og sove og slappe av der. Så jeg regner ikke med at det blir mye opptråkking av jorden som etterhvert blir gjørme. Men hva vet jeg hvor raskt dette skjer...

Har jo lyst at hunden skal kunne snuse på naturen når han vil trå litt rundt, men det kan jo hende han ikke bryr seg om akkurat det - og at annet fundament er og bli det beste?

Erfaringer? 

Akkurat nå, Margrete skrev:

Bare ett steinkast unna, sier nordlendingen bak meg  Jeg skjønner deg godt! Så lang hadde jeg aldri i verden kjørt bare fellestrening en gang i uka.

Mulig den nordlendingen er meget flink å kaste stein.  

Akkurat nå, Margrete skrev:

Du har en Vågan hundeklubb i Svolvær. Blir det å langt unna? http://www.vaganhundeklubb.com/ Da har du ett sted å trene på, hvor det er organisert i hvert fall, så bedre enn ingenting Så får du heller ta deg en tur til Harstad når du har bedre tid

Jeg har veldig god erfaring med Zero DC  sin seler til mine hunder, er så definitivt de som er best som ruslepåtur sele, eller non-stop sporsele. 

Ja, det er over 16 mil én vei. Ligger i et annet distrikt. Men har en hundeklubb knapt en halvtime unna, i nabokommunen. Følger dem på nettstedet når de kommer med kurs osv. Her i kommunen kjenner jeg mange med hund så vi er begynt å møtes for sosialisering nu når hunden har fått 3 månders-vaksine. Kjempeartig og sosialisere.
Takk for tips.

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er hundeklubb på sortland og   

Vet. Men der var snakk om schæferklubb.

På 19.5.2017 at 8:05 AM, Margrete skrev:

Jepp, han må få noe annet å surre med når buksebein og hender er skrekkelig gode å tygge på. Bytt ut med margbein eller noe annet rolig. Forer du med tørrfor kan du putte det i en flaske og la han slite litt med å få det ut. Pakk inn noe godt i en dorull med teip, gjem godbiter i stua. Da har han i hvert fall litt å gjøre. Jeg ville vært litt forsiktig med å dra frem leke når han holder på slik, det er lett for å forsterke den atferden du ikke vil ha. Klarer han ikke å roe seg, så er det tvangsroing. Enten i sofaen hos deg, bak en grind, bundet fast i ett eller annet inne. Ha ting han liker der du velger å sette han, men det skal være en form for timeout. Han kan godt engasjere deg med lek, men da på en litt hyggeligere måte. Kommer han med noe han vil du skal tulle med, så tull. Engasjer han i lek om han ser ut til å kjede seg litt. Lek og drakamp og slike ting er bare sunt for forholdet og relasjonen dere i mellom. 

Jeg er sikker på du gjør alt du kan for å få det til Dette er en slik ting alle, inkludert meg som har hatt noen valper, blir like frustrert over hver gang. Det er slitsomt og noen dager funker ikke noe av det du prøver, mest av alt har du lyst til å sende driten tilbake til oppdretter med brå allergi, MEN du får trøste deg med at det går over og så har du det fint en liten stund, og så er ******* i gang igjen og slik går det frem til han er drøye to og vips har du verdens fineste gutt i huset og snart har du lyst på ny valp, for den voksne var jo såååå grei som liten. Det å ha valp unghund og da spesielt hannhunder, er litt som å føde. Grusomt når det står på, men alt er glemt når ting blir bra  

Æ har trua!! Om du bor i Oslo har vi kjempefine plasser å trene på og kursoppstart til høsten, men instruktøren er grei og tar inn problembarn med eiere som er på randen til hysteri før det.   Send meg gjerne en pm om du vil, kanskje jeg kan sette deg i kontakt med andre sch.klubber i nærheten av der du bor 

Takk for innspill. Setter stor pris på det. Jeg bor i Vesterålen, Nordland så det er nok litt langt fra Oslo. Nærmeste schæferklubb er i Harstad, som er et par timer unna med bil. Men er heldigvis hunder i nærheten og sosialisere med.

Har du forresten et merke av hundesele å anbefale? Vi bruker sele når han bruker langline (for at han ikke skal dra til med halsband). Har fått lånt en Puppia-sele nu, men var problemer med bestilling av det merket på div. nettbutikker.

Vet dette. Han er verken under- eller overaktivisert, generelt. Når han er sliten sover han.  Flere ganger om dagen, som han trenger. Når han er våken biter han etter hendene/beina om han ikke er opptatt med annet. Når vi f.eks. tar henda mot han eller går over gulvet. Men det gjelder vel bare å gi han annen aktivitet når han gjør dette. Vertfall funket dette i dag.

Takk for svar.   ...Og flere andre steder står det at man IKKE burde leke drakamp og "iltre" leker fordi det kan trigge et instinkt man ikke vil ha i et familiekjæledyrs bruk. Det er så mange motstridende råd. Et sted stod det at valpen ikke skal direkte lekes med, bare mentaltrenes. Men skjønner at det kan være bra å få han til å leke-dra i noe når han først har begynt å leke med hender.

Hvordan takler dere bitingen på schæferhunden? Her er det blitt ganske frustrerende. Har lest alt der er å lese (tror jeg), både med å rope au, kutte han ut fra leken, bruke streng bestemt stemme, sette den i kort band i stuen hvor jeg snur ryggen til en stund til valpen blir rolig, men han biter hardt og ofte etterpå. Jeg har prøvd avledningsleker, masse biteleker, godbiter og overseeing, men det er som han bare vil bite mer. Ser ikke ut på nevene av bitt. Nappingen på den 8 ukers valpen vi fikk er i dag 2 uker senere blitt i ivrige lekebitt med bromling med DE skarpe tennene. Høres sikkert ut som den uerfarne hundepersonen, noe jeg også er med kvalp. Men jeg har prøvd alle tidligere tips. Så hvorfor blir det verre? 

Jeg innbiller meg at det går over senere, for mange sier det. Samtidig sier mange at "den bitingen må man få av dem når de er små", bitingen bør få en konsekvens. Men når ikke konsekvensene virker er det vanskelig å se for seg at han vil slutte...

Jeg har oppdratt flere katter som alle forstår NEI. Etter lang tids terping med ordet stopper de selv ved en matskål når jeg sier nei. Forskjellen er bare at de var ikke ivrige pirayaer først.

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden.

Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen?

Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

12 minutter siden, SFX skrev:

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang...

 

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 

Vi skal begynne med alene hjemme-trening, men er usikker på hvordan vi skal gjøre det uten bur. Noen sier vi må gjøre hunden vant med buret tidlig, venne han til å være alene i det litt og litt, mens andre sier at bur ikke er greit. - Hunden vil aldri være alene en hel arbeidsdag, da det bor folk i husstanden som ikke jobber utenfor hjemmet. Men at han må være alene hjemme en halvtime time eller to - en og annen gang, er ikke til å unngå. Tips?

 

54 minutter siden, Maren&Bunyip skrev:

Jeg så litt rundt. Og disse kan gi noen forklaringer på grunner til at katter kan angripe iallefall? https://pethelpful.com/cats/How-to-Stop-a-Cat-from-Attacking-Dogs og http://www.perfectpaws.com/agg.html#.WQ3qFeS1uM8

Takk for link.

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

 

Her motsier du bare deg selv. Jeg tar utgangspunkt i det du har skrevet i første innlegget ditt. Det er ikke noe der som tyder på å "fokusere på det positive framfor det negative" eller "bruker ikke fysisk straff". Du skriver jo svart på hvit at det er greit å holde rundt snuten når den biter og at det er sånn dere pleier å gjøre det, samt at det også er greit å ta valpen i nakkeskinnet. Det er ikke forenelig med hva du har skrevet i dine siste innlegg. At du har endret mening er greit det, men da for du si de og stå for det du har skrevet. 

Jeg sa at oppdretter sa det, ikke at vi selv tok i nakkeskinnet. Jeg skriver selv at stemmebruk er viktig, av en eller annen grunn var det ikke så interessant å ta i betraktning...? Og det med å holde rundt snuten var et svar til tingene som skjer på videoen / hovedinnlegget som handler om når barn blir angrepet.
 

Noen som har erfart at katt angriper hund tilsynelatende uprovosert? Kan det være fordi katten ventet på mat og ble territorial?

Vi har hatt valp en uke og tilvenningen mellom hund og katt har gått ganske greit. Selv om det blir både bjeffing og fresing, har katten mer og mer akseptert hundens nærgåelse og snusing. Så skjedde det plutselig noe. Mens jeg var på tur å gi den kastrerte hannkatten mat ute ved kattehuset, så fløy plutselig katten i hunden og angrep. Det var så rart, for hunden stod flere meter unna. Situasjonen var slik at samboer drev å kledde band på hunden. Hunden var "bjofsete" og ivrig og ville mot kattehuset. Jeg drev å fylte mat i ei skål. Plutselig hoppet katten ut av huset, så raskt at man ikke fikk tid å tenke! Hunden peip mye og lenge, stakkar lille.  Katten gav seg ikke etter første angrep. Han angrep flere ganger, og når samboer løftet opp hunden hoppet katten etter dem og han sprang etter dem inn til inngangen til huset. De måtte rett og slett springe fra katten. Aldri sett maken. Jeg sprang etter katten og holdte ham helt til de kom seg inn. Hunden er redd og vil ikke ut. Men heldigvis ingen skrammer på hunden! Fryktet en stund han var skadet på øyet. - Så fremst ikke katten har fått seg et eller annet galskaps-klikk i hodet, kunne dette være pga hunden var ivrig og ville inn i kattehuset under mating? Jeg har matet katten før mens hunden har vært enda nærmere, men da har ikke hunden vært så vill... Merkelig.. Noen som har erfart det samme? Spent på hva som skjer når vi går ut igjen... 

14 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så det å holde rundt snuten til valpen så den piper er ikke fysisk straff? 

Og jeg leser ikke at valpen biter/napper hele tiden lenger. Den gjør det nå når barnet løper. Har man en valp som er av det kaliberet, så må man skjerme både barn og hund mot negative opplevelser. Ved å f.eks. bruke bånd på valpen og å ha de adskilt når man ikke kan følge med. Så får man heller synes at det er litt ekstra arbeid de første månedene. Det vil gi seg med tiden, mest sannsynlig. 

Den piper ikke fordi den får vondt, men fordi den blir holdt unna. Den piper når den blir båret også! Vi holder forøvrig ikke rundt snuten når han biter generelt. Valpen må få lov å være valp og kan ikke for den bitingen. Det er når han ikke gir seg med biting på ungen at vi tar han unna. Han er veldig ivrig på det. Du hadde antagelig ikke reagert på det om du hadde sett det. 

Du sier at man kan heller holde valpen i band og ha de adskilt når man ikke kan følge med. Jeg sier jo at dette skjer når man er sammen alle sammen. Vi er i lag og hvis ungen beveger seg (slik barn gjør) springer og leker på en 3-årings nivå så tar valpen det som lek og napper i klærne eller hendene hans. Men ettersom jeg forstår har flere erfart det samme. Går nok over med tiden.

--Glemte en sitering...--

På 5.5.2017 at 11:43 AM, Sprettballen skrev:

Det er ikke TS som har ført til denne diskusjonen, men det første innlegget til @Catgirl.

Ja, og det er misforstått hva jeg mente med "ta i". 

På 5.5.2017 at 8:40 AM, Sprettballen skrev:

Dette skulle jo ikke ha skjedd i utgangspunktet. Man kan ikke forvente at verken barn eller valp skal vite hvordan de skal oppføre seg og kommunisere med hverandre. Det er det som kan være en utfordring med barn og hund. Her skulle foreldrene ha vært på banen mye tidligere og valpen skulle ikke fått muligheten til å bite barnet.

Bare fordi folk har brukt den metoden før, så betyr det ikke at det er en bra metode. Jeg synes det er skikkelig urettferdig å straffe en valp for å være valp. Man må vise de hva som er greit og ikke, og sette grenser på en rettferdig måte slik at valpen faktisk forstår hva som er greit og ikke. Og de reglene og grensene glir ikke nødvendigvis inn med en gang heller. Valper en impulsive og gjør akkurat det som faller de naturlig. Er de overtrøtte i tillegg kan de være rene marerittet. 

Jeg tror også du med fordel kan lese deg opp på litt læringsteori. Fysisk korreksjon av hundene er per definisjon positiv straff ergo påføre et ubehag. Hvis det ikke ligger noe ubehag i det for hunden, vil det heller ikke fungere. Kall nå en spade for en spade.

Det er ikke så rart at oppdretter har erfart det med sine hunder og deres oppdragelse. Man vet at hundemors oppdragelse av valpene gjenspeiles av hvordan eier har oppdratt hundemor selv. 

Hunden biter/napper hele tiden. Det er ikke noe særtilfelle hvor foreldrene burde ha vært på banen. Det skjer hele tiden. Noen valper er slik. Vi bruker ikke fysisk straff, men tar han vekk når han biter. Varer ikke mer enn 1 sekund. Fokus er på det positive, ikke det negative. 

11 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

"Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig."

 

-- Det er også derfor det er frivillig å få seg hund, og man må være klar for å ta det ansvaret det er å ha en hund. De formes ikke av seg selv. For mange er det vanskelig nok å forme hunder uten barn, for andre er det problemløst. Man må kjenne egne kapasiteter og være rettferdig på vegne av alle i huset. Også ovenfor den hunden man tar inn som aldri ba om å få komme dit, men som er prisgitt å ha en tålmodig og forståelsesfull eier som gir de retningslinjer som trengs på en rettferdig måte. Dette krever ofte mye tålmodighet og tid, og det finnes ingen enkle, kjappe løsninger.

 

Det er vel for at mange ikke forstår dette at altfor mange hunder / dyr ender opp som omplasseringsdyr.  Eller enda verre skjebner.

32 minutter siden, simira skrev:

Jeg håper virkelig ikke at noens hund får anledning til å stå å bite gjentatt på et barn! I situasjonen du beskriver har tydeligvis et lite barn og en valp vært sammen uten tilsyn, og det mener jeg ikke bør forekomme i utgangspunktet. Uhell skjer, selvfølgelig, om valp og barn har kommet seg sammen fordi noen har snudd ryggen til et sekund så fjerner jeg selvfølgelig valpen så snart som mulig, men uten å påføre den noe fysisk ubehag så langt som det lar seg gjøre. Å ta/klemme over snuten til hunden legger jeg i fysisk ubehag, og tror heller ikke det har noe for seg i denne situasjonen, jeg tror ikke valpen lærer noe vesentlig av det.

Jeg har ikke barn, men hundene mine omgåes jevnlig våre nieser og nevøer på for tiden ett til seks år (og de fleste trinn mellom). Med en på 10 kg som blir veldig giret og slikker på alt og alle, og en på 40 kg som ikke vet hvor stor han er, så er det noen hensyn å ta.

Å ta hunden over snuten er ikke en uvanlig greie, men dessverre ofte misforstått. Derfor spør jeg igjen hvorfor og hvordan du tror det skal virke. For dette med at hundemor gjør det er en litt overdrevet greie, i tillegg til at få om noen mennesker greier å gi de signalene som tispa gjør samtidig med dette. Det behøver ikke å få noen store negative konsekvenser, det KAN få det. Men jeg ser ingen god grunn til å gjøre dette framfor alternative metoder.

---

Neida, barn og hund er med tilsyn hele tiden. Men hunden napper/biter når han går forbi barnet, når begge er i aktivitet på gulvet eller barnet vifter med armene i nærheten av hunden osv. Det er ikke til å unngå. Dette skjer hos mange.

Jeg tror ikke at å ta over snuten nødvendigvis skal virke, det er nok bare instinkt hos mange foreldre når barnet blir bitt, nappet i eller hva enn man vil kalle det. Det er vondt og det er biting, uansett om det er lek for hunden eller ikke.

For min del er stemme viktigst i generell oppdragelse, og overseeing, alternativ/avledningsstimuli. Og aller viktigst når man har barn i huset så må barnet lære å forholde seg til hunden. Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig. 

 

4 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, tispene "tar" ikke valpene sine. Tvert i mot er de uhyre tolmodige. Vi er ikke hunder, og trenger heldigvis ikke være fullt så tolmodige, selv om valpetøys går over av seg selv - etterhvert. Så ja, vi bør ikke være redd for å håndtere valpen, holde fast, si fra at nok er nok. Men ikke forklar det med hundemors adferd, for det stemmer dårlig...

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.)  Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

5 timer siden, simira skrev:

Men HVORFOR skal man ta i hunden, hvorfor tror du det hjelper å holde rundt snuten å si nei?

Det er ikke nødvendigvis farlig å ta i hunden, og jeg tar masse på mine. De får kos, klapp og stell, og all fysisk kontakt er frivillig og noe positivt for dem. Om hunden opplever det som potensielt negativt når du tar i den KAN det være farlig hvis eier feilberegner bruk av timing og krefter, og resultatet kan, som @Siri sier lengre opp her, bli en usikker hund.

At valper biter og herjer er helt normal adferd, og ikke noe de bør straffes for. De må læres, som små barn, at dette er ikke greit, ikke lov, og så må de lære hva som er lov. Det er fullt mulig å gjøre dette uten fysisk ubehag for hunden.

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Hva gjør du hvis et lite barn står å slår eller klyper på et annet barn? Dette er vanlig adferd hos mange små barn. Er det galt å fjerne dem fysisk fra situasjonen eller ta i handen deres og si et bestemt "nei"? 

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.  

Avledning, overseeing og å vise hunden alternative ting å bite tror jeg er en grei generell trening i oppdragelsen av hunden.