Heisann!
Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-)
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem.
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine.
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint.
Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig.
Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb.
Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove.
Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe.
Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre.
Noen tips?
