Elusabeth

Jeg har faktisk ikke klart å foreta meg noe... ? Sluser hundene rundt i huset.? Har tatt en bestemmelse 100 ganger, men klarer ikke å gjennomføre! Det er barna mine...? hvordan velge??!! Jeg er så ufattelig glad i dem alle fire! Jeg vet dette ikke er til å leve med i lengden... Mannen min mener problemet er større i mitt hode enn det faktisk er. Altså at Flaten ikke hadde gått til angrep på de to eldste uten videre. Og ja.. han har sikkert rett! Men jeg tørr ikke teste det ut.

Hundetreneren her mente at de to eldste aldri har likt yngstemann.., Det har jeg sett og kjent veldig på. Synes de har vært for mye etter Flaten da hun var valp. Vært bitch!? De eldste oppdrar jo de yngre, men dette føltes mer som mobbing. Jeg har korrigert og prøvd å dempe eldstemann. Ha tenkt tanken... hvordan blir det når den yngste blir stor?! Kan nok tenkes at hun har fått nok! Den eldste er en blanding av Griffon og Dvergsnauser. Det hele er som en vond drøm... håper å våkne opp av! Men jeg ser jeg ikke har noen valg her... Jeg er så stresset av denne situasjonen. Skulle jeg koble ut hjerte mitt hadde jeg beholdt Flaten! Hun har vært mitt alt dette året... Har lagt så mye jobb ned i henne. Nå er det som hun vet hva som skal skje.. Følger meg som en skygge... ligger å ser på meg med store øyne i lange perioder. Legger hode i fanget mitt!? En stor del av hjertet mitt vil forsvinne med henne.. Hun har gitt meg så mye!❤️?❤️

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge! Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

Dette problemet har vært rundt mat, bein og leker. Det har eskalert siste tiden.. Flaten har enda ikke fått løpetid, og jeg lurer på om det også spiller inn? Hundetrenere sa at dette ikke er uløselig.. kan trenes bort! Men det kreves jobb, og ro til å stå i situasjonene. Problemet er at jeg ikke takler dette. Synes det er kjempe skummelt! Helt grusomt å innrømme dette.. føler meg som den pinglen! Blir nervøs og tror det smitter på hundene.?

Vi har fått en utfordring som jeg ikke håndterer... Vi fikk en Flatcoated Retriver valp for ett år siden i April. Fra før hadde vi tre små blandingstisper (tre generasjoner) i alderen 7-2 år. De to eldste har vært relativt strenge med Flaten... mens to åringen har lekt og fjaset med henne. Det har vært noen konfrontasjoner med særlig den eldste.. første gang når Flaten var 6 mnd. Men det har vært firsåvidt håndterbart. Men for to uker siden smalt det skikkelig. Flaten beit den eldste i nakken pga ett bein. Hun måtte til dyrlegen. Noen dager etter beit hun den mellomste i øret pga en liten leverpostei bit som falt på gulvet. Har hatt hundetrener her... Men jeg er blitt skikkelig engstelig og nervøs nå.? Holder hundene helt adskilt. Kjempe styr! Igår spiste de små på gangen og Flaten kunne se dem gjennom glassdøren. Hun fikk denne knitringen og ble helt stiv i kroppen. Hun hadde bitt hvis de hadde vært sammen..? Sånn som dette klarer ikke jeg å leve... noen må omplasseres.? Flaten er en hund vi har ønsket oss lenge. Vi trener masse med henne, går på kurs.. har mange planer ift spor og søk. Hun er så lærevillig og flink. Aldri vist noe form for aggresjon mot mennesker eller andre hunder. Annet enn mot to i flokken. De tre andre var her først... jeg kan jo ikke omplassere noen av de eldste. De er veldig knyttet til meg. Hva bør jeg gjøre? Hvordan er det for en 13 mnd unghund å bli omplassert? Hadde vært ett nåløye for en ny eier å komme igjennom.. måtte forsikre meg om at hun fikk et godt hjem.