Pasadena

På 1/9/2019 at 6:31 PM, tillien skrev:

Ja, spesielt lokallag i NKK kommer med noen helt horrible uttalelser innimellom. Kombinert med en til tider svært passiv tilnærming til problematisk avl, så er det egentig ikke en organisasjon jeg ønsker å være medlem av. Men så er det vanskelig å slippe unna - de er så store et nesten alt som foregår kobles opp mot dem. Skal jeg trene med den lokale retrieverklubben så må jeg være medlem, feks.

Jeg har litt samme problemet med NJFF. Der er standpunktene jeg er i mot enda mer sentralt forankret - noe som gjør det enda verre å svelge. Samtidig er de så store at de også er vanskelig å komme unna. Om jeg støtter dem ved å være medlem eller ved å betale ågerpris for bruk av feks leirduebaner blir jo litt hipp som happ. Som medlem har jeg jo i alle fall rett til å påvirke organisasjonen gjennom årsmøtet, men det er jo stort sett sauebønder som styrer hele greia. Men det hjelper at det er en demokratisk organisasjon i alle fall. Og så gjør de fantastisk mye bra arbeid også.

Ideelt sett burde man kunne være medlem av sin lokale klubb uten å automatisk stå som medlem av nkk. Nkk kan være paraplyorganisasjon for raseklubbene men ikke medlemsorganisasjon. Jeg hadde ikke villet være nkk-medlem om jeg selv kunne bestemme men vil gjerne være medlem i min raseklubb og lokalavdeling. 

2 timer siden, simira skrev:

Maren er her inne i blant, kan være hun kan fortelle mer? @Rainbow

? Håper det, hvis hun kan og får lov, det er sikkert mye de må skrive under på hos produsenten.

Labradorer er ikke de mest pålitelige trekkhundene  og de må motiveres ? Og mannen kan ende opp med hund som går ved siden av rullestolen og snuser i bakken hvis det har blitt feil i innlæringen eller en korrigering for mye. Jeg kjenner til førerhundbrukere som har hatt hunder de må nærmest skyve foran seg, noe som ikke er riktig, de fleste vil ha et lett trekk når hunden går i sele.
 

Jeg pleier å like slikt, syntes den engelske Rescue Dog to Super Dog var veldig bra. Men denne første episoden av Superhund syntes jeg gikk litt trått, litt mye om denne karen fra Kongsberg, trivelig han, men bare litt mye om mennesket og litt for lite om hund i forhold til den engelske syntes jeg.

Tror de må ha smørt litt tjukt på da de påstod at hunden hadde levd to måneder i skogen før de fant den i april, den så ut til å være i greit hold på bildene fra Viking.
Og jeg stusset på at de hadde antitrekk grime på hunden som ikke var koblet til båndet i snøkjøringsscenene fra Beitostølen. Jeg oppfattet ikke hva som var hensikten med det. Brukte de antitrekk-sele som nødbrems på en sterk og vilter hund og koblet vekk båndet til grima under filmingen? Jeg har ikke brukt slikt utstyr selv men googlet frem Easy leader og det stod at den skal brukes sammen med vanlig kort leiebånd for å lære hunden å gå fint ved siden av.

Jeg ser sikkert på de andre episodene også, jeg er ikke så kresen, men et program som heter Superhund kunne vært litt mer om hund på hundens premisser også.

Jeg ønsker ikke mer omfattende regelverk og flere forbud. Det blir ikke mulig å håndheve og følge opp på en rettferdig måte. Det nytter lite å gi politi og mattilsynet flere oppgaver, det blir prioritert ned og bort.

Jeg syntes dette med DNA testing av hunder er litt spennende, er det noen som har forsøkt, f.eks Wisdom Panel eller andre tester?

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

2 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Er olivenolje OK? Gav det til hundene imårres og de likte det. Har også gitt knekkebrød som de knasker i seg.  Usikker om hun får nok væske i seg. Jeg gir maten halvtint fordi hundene liker det best, så det er litt vanskelig å blande vann i det.  Men får se om jeg får det til på et vis.

Jeg gir vann i matskåla med littegrann olje i hver dag for å få dem til å drikke mer. Bruker av vår matolje: olivenolje, gresskarfrøolje eller riskliolje. Det drikker de med glede uansett om de er tørste eller ikke. 

Ene hunden får kokt kål eller kålrot i råfôret sitt for å fylle opp, for den har lett for å legge på seg og alt den får utenom av treningsgodbiter trekkes fra på matporsjonen. Kål og kålrot tilfører lite energi/kcal og er velsmakende og billig. Fryser ned i raus porsjonsbit og serverer frossen. Da fungerer det som tannrens også, særlig kålen. Aldri rå kål, det er hardt for magen og gir dem dårlig ånde. 

Hvis du bruker VOM puppy kan du prøve en av de andre typene. Det er en del kokt egg i VOM puppy og mine hunder har mer og mindre reagert på kokt egg hvis det blir for mye eller ofte, og løs avføring er typisk. Bruker ikke valpefôret på min valp, har brukt de andre variantene og lagt til litt magert rått kjøtt eller rå, fryst makrellfilet. Litt synd at VOM puppy og Sprint (som det het før) ikke fungerer her for egg er en kjempebra proteinkilde.

Jeg har også valp på 4 mnd og fôrer 3 ganger daglig og kommer til å fortsette med det ganske lenge. Den voksne fikk 3 måltider til den var over året, gikk ned til 2 da den var ca 10 mnd men måtte gå tilbake til 3 fordi hun spydde slim hvis det gikk for lang tid mellom måltidene. 

Ellers fôrer jeg etter hold, vår valp skal legge på seg ca 1 kg i uken ?

55 minutter siden, Nimbus skrev:

Synes følgende poenger fra den siste artikkelen var spesielt interessant (ser ut til at de først og fremst sammenlignet ulvens naturlige diett, for øvrig - men n er naturlig nok nokså lav):

"Considering the relatively short time span in which domestication occurred and the close genetic relationship, the dog’s genome would still predominantly be the product of the environmental selective pressures imposed upon its ancestor, the wolf. Recent evidence shows that three genes (AMY2B, MGAM and SGLT1) involved in starch digestion and glucose uptake were the target of selection during domestication(7). The AMY2B copy number expansion is, however, not fixed across all dog breeds. The Saluki, an ancient breed originating from the Fertile Crescent, showed twenty-nine copies. Ancient breeds such as the Dingo and Siberian Husky show no or limited the expansion (three to four copies), which suggests that these breeds arose alongside hunter-gatherers rather than agriculturists (8)." (s. 40)

"Dogs have adapted to a starch-rich diet (i.e. increased enzymatic capacity to digest starch and increased glucose uptake capacity) and are able to cope with large variations in nutrient intake. There are also situations of reduced adaptation capacity (such as geriatrics and chronic disease) in which the consumption of a diet that requires an adaptable metabolism may place the animal under stress." (s. 51)

Da er dette kanskje det samme denne artikkelen refererer til? a-key-genetic-innovation-in-dogs-diet
 

55 minutter siden, Nimbus skrev:

 Kan dessverre for lite om ernæring generelt - og enda mindre når det kommer til dyr!

Det gjelder visst hundemat-industrien også, iallefall kom det nylig en kraftig innrømmelse i bransjens eget fagblad i USA, en milliardindustri som beklager på vegne av produsenter og myndigheter:
"And that points to the true, underlying problem: we just don’t know enough about dog and cat nutrition, due to an ongoing lack of published research and data available. This issue continues to hamstring pet food companies and the industry — and, by extension, pet retailers and owners — in the desire we all share to ensure pets are receiving the best nutrition possible, in ways that consumers can afford, understand and feel comfortable feeding. Even the agency responsible for regulating pet food in the U.S. gets caught up in the lack of knowledge and proven scientific information about the ingredients and nutrients comprising pet food, issuing premature warnings in the process."
Siste avsnitt i denne artikkelen i Petfood Industry

14 timer siden, Vilje skrev:

Det er kun tre av variantene fra Acana som inneholder havre.  Disse tilhører classics-serien og er ment som et noe rimeligere alternativ. Ellers er det kjøtt og frukt/grønnsaker i resten.  

Ja, feil påstand fra meg

20 timer siden, Nimbus skrev:

Ja, se her. Fint med noen presiseringer! Men hvordan stiller du deg til den siste forskningsartikkelen jeg linket til? De sammenligner blant annet idéen om at hundens ernæringsbehov ikke har utviklet seg på 15 000 år med "paleodietten" for mennesker (de sier ikke at det nødvendigvis er feil). De hadde flere interessante referanser, men er litt på farten nå, så jeg må eventuelt sitere seinere.

Jeg har heller ikke hatt tid til å lese, det skal jeg!
Litt på siden men ulver i fangeskap fôres jo også, delvis, med tørrfôr. Jeg leste på sider til organisasjoner (USA) som tar vare på ulver som skal tilbakeføres til naturen at de ikke fôres med kjøtt fra husdyr, kun vilt type roadkill og med tørrfôr som base fordi mengden viltkjøtt ikke er tilstrekkelig. Og i noen dyreparker (USA og Canada) er det også tørrfôr i dietten for å spe på: Wolfreport.pdf. Det finnes til og med tørrfôr beregnet på ulver: Exotic canine diet
 

2 timer siden, Stjerneskinn skrev:

La til: Er man redd for for mye proteiner i hundens kost, er det tørt (tørrfôr eller frysetørket) man burde være mer forsiktig med enn en rå diett.

Ja råfôring gir ikke for mye proteiner i kosten. Det er toppen ca. 25 % proteiner i rått kjøtt, som i brystfilet av fjørfe og i hvalkjøtt, gjennomsnittelig er det + /- 20 % proteiner i rått kjøtt uten fett og bein. (Tall fra matvaretabeller som har analyser av de vanlige matvarene)
                   

Men man forer jo ikke med kun kjøtt, det er typisk nybegynnerfeil å gi hunden mest mulig rent kjøtt og tro det er det aller beste. De skal også ha brusk og bindevev og slikt som inneholder kollagen og elastin - s.k. fiberproteiner eller strukturelle proteiner. Og de skal ha innmat p.g.a. vitaminer og de skal ha spiselige bein p.g.a. mineraler osv. Råfôring etter Prey metoden er kun rått og helanimalsk. Ikke bær og grønt - da er man på BARF. Anbefaler fb gruppen Råforing - Prey Norge Gruppa er åpen og alle kan lese filer og innlegg.

Om Acane vs. Orijen: I de fleste Acana-variantene er det en god del havre og mindre grønnsaker/frukt. Både Acana og Orijen inneholder mye belgvekster og belgvekster er for tiden omstridt som ingrediens i hundemat (ref. Taurine deficiency). Acana inneholder vel også noe mere kjøttmel eller fiskemel, Orijen har større andel ferskt.

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

Kan lånes på biblioteket, sjekk samsøk.no

FDA undersøker nå om det er sammenheng mellom tørrfôr med mye belgfrukter eller poteter og hjertesykdom. Det har vært mye oppmerksomhet om belgfrukter og taurinmangel etter at amerikanske veterinærer spesialisert innen kardeologi offentliggjorde bekymringer og advarsler i fjor. Nå følger FDA (U.S. Food and Drug Administration) opp saken. Teorien er altså at tørrfôr med mye erter, bønner, linser eller poteter forstyrrer hundekroppens taurinnivå og taurinmangel fører til hjertesykdom. 

https://www.fda.gov/animalveterinary/newsevents/cvmupdates/ucm613305.htm

En oppdatering på saken mot Champion Petfoods Acana/Orijen. Champion bestred søksmålet, men dommeren har bestemt at saken skal føres, noen av punktene til saksøker utgår, men Campion må bevise sine påstander om at råvarene er av så god kvalitet som de påstår og at deres produkter er de sunneste og beste - veldig kort oppsummert. Hele dokumentet her.

Nestle Purina er i forhandlinger om å kjøpe opp Champion Petfoods for 2 milliarder US Dollars. Så et søksmål mot Champion er tydeligvis ikke noe som påvirker verdien av merkevarene Orijen og Acana. Artikkel

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Vi og hundene våre har det til felles at vi i økende grad spiser ultra-prosessert mat. Og vi får mange av de samme plagene. Et eksempel er det faktum at vi får i oss farlig mye fosfor, og grunnen er at fosfor-forbindelser brukes som tilsetningsstoffer både i råstoff og i ferdig vare. Mengden fosfor fremkommer ikke i næringsinnholdet fordi fosfor i tilsetningsstoffer ikke regnes med. For mennesker er disse godkjent i næringsmidler: Phosphoric acid (E 338), Sodium phosphates (E 339), Potassium phosphates (E 340), Calcium phosphates (E 341), Magnesium phosphates (E 343), Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451), Polyphosphates (E 452)

Flere andre varianter av fosfor-forbindelser er godkjent til fôr f.eks Pentasodium tripolyphosphate  (eller Pentanatriumtrifosfat som det står i Enlivans innlegg) som ellers er godkjent til bruk i vaskemidler o.l.  og L-ascorbyl-2-polyphosphate (kalles ofte bare  C-vitamin)

Hidden sources of phosphorus: presence of phosphorus-containing additives in processed foods

Et stykke ned i denne artikkelen er det tabeller som viser målt og oppgitt fosfatinnhold i ulike matvarer. Ganske ille.  

53 minutter siden, litchi skrev:

Her er en artikkel jeg tenker å bruke i hvert fall: 
https://doi.org/10.1186/s12917-017-0981-z - At råfôring er positivt for tarmfloraen

Dette skal være bacheloroppgaven min, så det skal legges mye arbeid og tid inn i den. Jeg må jo ta opp positive og negative sider med både tørrfôr og råfôr og være objektiv rundt saken. Jeg synes det absolutt skal forskes mer på råfôring, det må jo være en grunn til at mange er så fornøyde, meg selv inkludert 

En annen ganske ny liten studie som sammenligner tarmflora finnes her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5697093/

En ganske ny engelsk studie som finner feil i mineralnivået i diverse tørrfôr og våtfôr (ikke rått): https://www.nature.com/articles/s41598-017-17159-7

Eller kan det være interessant hva fôr-industrien selv skriver om temaet rått, her må du lage deg brukerkonto for å lese artikkelen, tror det er helt kurant: Over the past decade, at least 10 scientific studies have examined raw dog and cat food

Ellers er denne samlingen med artikler også i Pet food Industry ok som bakgrunnsmateriale (krever ingen innlogging): Debunking Pet Food Myths and Misconceptions

Så bra at du valgte det temaet. Lykke til med oppgaven!
Jeg har råfôret hunder (to stk) i 11-12 år, først satte jeg sammen selv og kjøpte i butikker, bodde i Oslo og hadde tilgang på masse rimelig. Brukte  litt tørrfôr ved siden av, et merke hunden tålte. Gikk over til vom og hundemat senere. Grunnen var at hunden jeg hadde da ikke hadde det bra med tørrfôr, mageproblemer og flass og ulike småplager som forsvant da jeg sluttet med tørrfôr. Jeg lærte om råfôring av å lese diskusjoner på diskusjonsforumet til Canis og av andre hundeeiere som foret rått, det var ikke mange, da.
Det er ikke så mye forskning om råforing, det meste som publiseres er forsking finansiert av fôrindustrien og legemiddelindustrien og er stort sett problemorientert.

Men vi har DogRisk i Finland, Helsingfors Universitet, et forskningsprogram omkring råforing, de mangler finansiering stort sett og er avhengig av innsamlede midler.  https://www.dogrisk.com/in-english
https://www.facebook.com/dogrisk/

Det nyeste derifra er denne artikkelen Diet at young age and canine atopy/allergy (type) disease

Jeg gir stort sett kun yttervingen, liker egentlig ikke å gi noe slags hele bein for det kommer i biter ut igjen i andre enden. Foretrekker god kvalitet tørrfisk som tygg og tannrens.

23 timer siden, Sunnivamb skrev:

Vi får valpen vår om 2,5 uke, og hun er fôret på tørrfôr fra Essential Foods (et merke som visstnok bare selges i Sverige). I følge oppdretter skal det være veldig bra, og vi får også med en sekk av dette merket. Tenker vi fôrer med det til sekken er tom, og så gradvis skifter over til noe vi får tak i her i Norge. 

Essential Foods selges i Norge, finnes i noen nettbutikker og jeg har sett dette fôret i hylla i butikken Hundehuset på Nytorget i Oslo. Men jeg syntes jo at VOM eller Provit må være et mye bedre valg ernæringsmessig, jeg vil aldri vurdere fullfôring med tørrfôr så lenge jeg kan velge! Men det finnes så ulike meninger om hundefôring - mildest talt!

Essential produseres i Nord-England, av GA Pet Food Partners. Canagan er tørrfôr laget i samme fabrikk, det har også høyt protein- og kjøttinnhold, begge merkene er laget med poteter og erter og er tilsatt div. urter og bær og har høyt prisnivå. Canagan selges på Animail bl.a., jeg har lest at mange har vært fornøyd med det merket også.

Har du noen gang sjekket om han har taurinmangel? Noen hunder mangler evnen til å produsere taurin i leveren og er avhenig av taurin i kosten (som katter) og det er vanligere på noen raser, bl.a Golden.
Golden Retriever Lifetime Study - se link til artikkel om taurine deficiency.

Registreringen ca slik den fungerer nå startet kanskje i 1980 og de store tallene på starten av 80-tallet på populære og veletablerte raser som Schäfer, Labrador, Golden, Mellompuddel og Engelsk setter kommer sannsynligvis av etterregistreringer, tror jeg. Det er så store tall og variasjoner at det må være noen praktiske og prosaiske grunner til disse registreringstallene. Hvor konsekvent registreringen er for de forskjellige rasene den gang og hvor bra det fungerte er sikkert litt usikkert.

19 timer siden, borderen skrev:

Det er også viktig å merke seg at Orijen og ACANA som selges i Europa (og altså i Norge) kommer fra Canada, med canadiske råvarer. USA har egne råvarer, egne oppskrifter og egne kjøkken og leverer mat til USA. Det er USA-delen av champion petfoods som muligens har fått en ripe i lakken (jeg skriver "muligens" fordi det ser ut til at søksmålet er basert på feilopplysninger). I den Canadiske delen av Champion petfoods, der Norge får fòret fra, er det ingen som har funnet noen forhøyde verdier av noe som helst. 

Tallene i søksmålet og Champion Petfoods egne tall er ganske like, og vil neppe bli stridstema. Det ser ulikt ut fordi i søksmålet er enheten mikrogram og Champion Petfoods bruker milligram. De fleste tallene i søksmålet ligger innenfor standardavvikene som Champion Petfoods oppgir. Noen tall er under og noen over standardavvik. Champion Petfoods har altså samlet data fra mai 2014 til mai 2017 for Acana og Orijen og publisert en enkel statistikk med gjennomsnittstall for disse fôrtypene samlet. Om det er produkter fra fabrikker i Canada eller USA fremkommer ikke helt.
De tallene som stikker seg ut i søksmålet er arseninnhold i fôr basert på fisk fra Orijen og Acana. Det er ikke dramatisk for fisk kan ha høye verdier av organisk arsen - metallforbindelser som ikke regnes som helseskadelige.

Kanskje saksøkerne vil at saken skal belyse om man som forbruker har rett til å bruke grenseverdier satt for mennesker som standard når man skal vurdere om hundefôr har akseptable nivåer av tungmetaller og miljøgifter. Champion Petfoods kaller sine fôr verdens beste og omtaler fabrikkene sine som "kjøkken" og har lagt seg på et høyt prisnivå og det skaper sikkert visse forventninger.
 

1 time siden, tillien skrev:

Høyt sammenlignet med hva? Ikke sammenlignet med norske grensverdier, i alle fall.

Det var vel poenget mitt. Jeg synes tallene fra det gruppesøksmålet ser ganske tilforlatelige ut, også sammenlignet med norske grenseverdier, så jeg skjønner ikke bakgrunnen for søksmålet. Med et forbehold for BPA, som jeg ikke har sett nærmere på.

Nei, de er ikke dramatiske, men stort sett høye i forhold til andre fôr som ble testet av Clean Label Project. Jeg har heller ikke satt meg inn i søksmålet, men tror det dreier seg om villedende markedsføring, at fôrene ikke er så sunne og bra som produsenten hevder fordi de har mer tungmetaller enn hva man kan forvente i hundemat. Virker ikke som de har så veldig store sjanser til å vinne det søksmålet, men interessant er det. Men litt om mengder: For ordens skyld så holder jeg meg til bly som eksempel:

Champion petfoods oppgir 0,23 mg/kg bly i sine hundefor som er et gjennomsnitt av alle fôrene målt over tid. Omregnet til daglig rasjon på ca 330 g til min hund ville bety 76 μg bly per dag. Helsemyndighetene oppgir at gjennomsnittlig daglig inntak av bly for en voksen person på 70 kg er 35 μg. Altså ca dobbelt så mye bly i min halvparten så store hund. Sikkert greit i følge produsenten.

I søksmålet oppgis at mengden bly i Orijen Original er 0,49 mg/kg (489,8 μg) og omregnet til vår daglige rasjon vil det bli ca 163 μg per dag til min hund.

I Forskrift om fôrvarer er grenseverdien på bly 5 mg/kg (5000 μg) og omregnet til vår daglige rasjon på ca 330 g ville min hund spist 1667 μg bly hver dag, altså ca 48 x mer enn en voksen person. Hvis noen mener at dette er et forsvarlig nivå så dem om det. Jeg takker nei.

 

1 time siden, tulip skrev:

Melkekyr sendes ikke til slakt fordi de er gamle før i 10-12 års alder, de som sendes tidligere er pga fødselsskader, jurbetennelser og dårlig gemytt. Alder er altså ikke årsaken til slakting, men produksjonsverdien. "Mitt" kufjøs (er avløser for geit og kyr) fikk kraftig S Aureus angrep i høst, 14 dyr ble smittet og 10 av de måtte sendes, alle under 6 år. De 4 som berga juret var alle over 8, tre av de har nå kalvet og er i full produksjon og vil insemineres på nytt. Eldste kua er 12, skal ha sin siste kalv nå i påska. Hun produserer godt, men begynner å slite med humøret og skal få slippe etter en siste sommer på Sætra. 

Så bra å lese at det er slik. Jeg har bare klippet fra informasjon fra Nortura: http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
 

31 minutter siden, tillien skrev:

Har du noen kilde på dette? Ikke at jeg nødvendigvis tror det er tull, men kunne tenkt med å lest mer om det. Det høres ut som noe en dyreverns- eller miljøorganisasjon har sagt (som ofte sier mye fornuftig, altså), men kjøper det ikke sånn uten videre. Det er da mange dyr som lever lenger enn til slaktevekt, enten det gjelder livdyr, melkekyr, arbeidshester osv.

 

Ja grenseverdiene er veldig annerledes for dyrefôr enn for mat til mennesker, det er bare å sammenligne grenseverdier. Dyr som skal leve lenger som melkekyr  - de lever ikke spes. lenge, stort sett er de 4 år når de går til slakt i følge Nortura. Hester spiser mer forskjellig av fôrtyper enn en fullfôret hund og de fleste fôr inneholder ikke spes. mye fremmedstoffer, men høye nivåer er altså ikke noe hindring. Hundefôr holder seg nok stort sett langt under grenseverdiene, men det er umulig for oss å vite hvilke fôr som ikke gjør det.
Det er vanskelig å forstå hvorfor de ulike fôrene får slike utslag på testene, bly f.eks er det jo ikke noe særlig av i kjøtt og fisk, det er kornprodukter og belgfrukter osv som inneholder mest bly, alikevel er det ganske høyt nivå i Orijen Original. Champion petfoods egne tall på tungmetaller er ganske høye, så tallene i denne "lawsuit"en er sannsynligvis ikke helt feil.

BPA kan bety at det er mikroplast i fôret, kanskje derfor de måler det.

Når det gjelder grenseverdier på fremmedstoffer i fôr er de tilpasset kommersiell husdyrproduksjon. Dyr skal leve til de har oppnådd slaktevekt, helst så raskt som mulig. De skal produsere mest mulig egg eller melk på kostnadseffektivt måte. Fôrvarer kan også varieres og høyere konsentrasjoner av fremmedstoffer kan tolereres fordi det ikke er fullfôr. Noen av grenseverdiene er satt høyere for fôr til selskapsdyr fordi de ikke skal inngå i matkjeden. Så grenseverdiene er ikke satt for dyrenes beste eller fordi dyrs organismer tåler mer enn menneskers.
Forskriftene tar ikke hensyn til at hundeeiere har andre krav til fôr enn landbruket. Der kravene er strenge er det for å hindre spredning av giftstoffer og farlige mikrober som kan spre sykdommer til mennesker og skade matproduksjonen og økonomien.
Hunder skal leve lenge med god helse, vi er villige til å betale mye for gode produkter og helsetilbud. Vi blir anbefalt av ekspertisen at hunder fullfôres på en fôrtype, flertallet av hunder spiser derfor det samme hvert måltid, hver dag, år etter år, de spiser mye i forhold til kroppsvekt og er på den måten sårbare for fremmedstoffer i maten. Fordi forskriftene tillater 5 mg/kg bly i hundefôret så kan vi ikke klage selv om bly er like farlig for hunders helse som for vår helse, grenseverdiene er fra 0,02 til 1,5 mg/kg i ulike matvarer for mennesker.