SaraJ

Skriver her i håp om at noen kanskje har vært utsatt for noe lignende, eller har en god forklaring! Vi har ei dansk svensk gårdshund tispe på litt over to år. Helt siden hun var liten har hun vært ekstremt kosete og oppmerksomhetssyk. Hun vil helst være der det skjer hele tiden, og elsker å være med oss. Men nå i det siste er hun blitt livredd for soverommet vårt av en eller annen grunn...det startet med at jeg var hjemme alene en natt, og hunden sov da i sengen sammen med meg slik hun av og til gjør når det bare er oss to. Dette er noe hun eeeeeeelsker, og lyser opp hver gang hun får lov. Den natten våknet jeg av at hun skalv noe fælt, skikkelig skjelving og stiv i hele kroppen. Jeg trodde kanskje hun frøs, lot henne komme under dynen, men det fortsatte et par minutter før hun ville ut av under dynen (hvor hun vanligvis liker å ligge), og satt seg oppå dynen og skalv igjen. Jeg slo på lyset og møter synet av en livredd, stresset hund. Halen mellom bena, og store øyne. Hun kikker rundt seg akkurat som om hun ser/ hører noe ikke jeg klarer oppfatte, før hun går ut av rommet. Siden den gang NEKTER hun å nærme seg soverommet. Vi malte noen møbler på stuen her en dag og tok henne med inn på soverommet for vi tenkte hun skulle få slippe å sove i malingslukt å kald trekk fra åpen dør, men hun sto da bare å skrapte på døren å klynket og ville ut igjen. Hun pleier som sagt elske å sove inne hos oss enten i sengen eller i sin egen seng på gulvet! Det som er rart er at hvis en av oss står opp tidlig om morgenen, og den andre blir liggende, kan hun finne på å komme inn å skal da sove i sengen...hun virker liksom mest redd på kveld/ nattestid (av og til morgen også men ikke alltid). Skjønner ikke hva som kan ha skjedd eller hvorfor hun er så redd for å være der inne? Hvis jeg tar henne inn på kvelden før jeg skal legge meg for eks blir hun redd med en gang å bare kikker rundt i rommet som om det er noe skummelt her...

Fyller du den bare med litt leverpostei og putter i fryseren da eller? Ser ut til at slik kong har fungert for flere så spørs om vi må teste ut

Takk for tips, sto veldig mye nyttig i det innlegget! Er godt å vite vi ikke er alene, og at det er håp for å få til dette Tenker vi prøver litt til å få til dette uten å sette frøkna på noe medisiner, og så lenge vi har mulighet til å la henne være alene kan vi ta det i et litt rolig tempo slik at hun ikke blir stresset og får enda dårligere erfaringer. Det er sikkert som du sier at hun er blitt litt redd og nervøs fordi hun har stått sånn over så lang tid, og at hun kanskje trenger litt mer tid enn andre. Vi trodde jo dette gikk helt fint til vi filmet henne...da skjønte vi at det ikke var så populært å være alene likevel!

Nå har vi heldigvis ferie en måneds tid begge to, så da tenkte vi at det var greit å prøve, siden vi må begynne helt på nytt sånn som du sier. Etter den tid har vi folk som kan passe henne hele, eller deler av dagen alt ettersom hvilken effekt vi får av dette opplegget. Vi bruker å gå fra henne når hun er trøtt og sliten og har vært aktivisert ja, men hun slår seg bare ikke til ro likevel. Hun har buret sitt tilgjengelig (som hun føler seg veldig trygg i), vann og alt, og tvn pleier å stå på men hun står bare og uler med ytterdøra og venter på oss enten det er 10 minutter eller 2 minutter. Hjelper ikke å legge frem favorittgodisen eller beinet engang for det blir helt uinteressant når vi går

Jeg studerer for øyeblikket, så har en del tid hjemme. Og samboeren jobber offshore så han er hjemme annenhver måned. Den tiden han er borte passer foreldrene mine hunden om jeg skal noe, så hun slipper heldigvis sitte alene og hyle flere timer hver dag. Det er kun i forbindelse med trening eller om vi må en tur på butikken eller lignende. Har lest noen plasser at det kan være en vanskelig rase å få til å være alene, kanskje de bare trenger litt ekstra tid og tålmodighet! Veldig bra du fikk til din til slutt da, da er det kanskje et lite håp her og

Hei! Vi har ei lita dansk svensk gårdshund frøken på 6 mnd. Vi har trent med hjemme alene trening siden hun var liten, og tatt det veldig gradvis. Men hun takler ikke å være alene hjemme i det hele tatt...vi trodde en periode det gikk fint, helt til vi begynte og filme henne da vi gikk på butikken for eks. Hun ligger da i buret og hyler/ uler HELE tiden. Hun kan ligge 2 timer konstant uten å være stille. Har også prøvd å ha henne løs i leiligheten men det er ikke noe bedre det heller. Ligger bare i gangen og hyler mot døren og venter på oss...Var med dyrelegen i dag og fikk noen Clomicalm tabeletter som skal hjelpe mot blant annet seperasjonsangst, er det noen som har erfaring med disse? Vil jo helst at hun skal finne ut av dette uten hjelp av medisiner men vi har prøvd alt nå og dette var visst siste utvei. Om noen evt har prøvd eller vet noe om disse hvordan gikk dere frem da hunden gikk på Clomicalm? Evt andre tips til å få henne trygg alene tas i mot med takk! Er jo så forferdelig å gå fra henne når hun skriker sånn.