Helical

Takk for et klokt og godt svar, Malamuten. Betryggende at man også kan utsette litt også, Snoffe. I natt sov han i buret sitt hele natten. Etter fire timer med klynking og to vellykkede forsøk i å komme seg opp i sengen. En beinhard natt både for far og valp altså, men vi fortsetter i samme tralten fremover. Fikk en litt rar reaksjon da jeg sto opp og gikk bort til buret der han lå i dag morges. Kanskje han var trøtt, for han ble liggende i buret. Jeg så for meg at han ville bykse ut i total lykkerus. I dag merker jeg at han er litt annerledes. Nesten litt skeptisk til hva jeg skal finne på og fotfølger meg med enda større innsats. Men han er ikke like interessert i å ligge i fanget. De siste to ukene har han vært på fanget omtrent hver gang han har hatt muligheten. På eget initiativ altså, vi har aldri plassert han på fanget. Lurer på hvordan det blir nå i kveld. Ser for meg nye timer med klynking.

Hei! Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette. Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi. Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk. Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt det hele veldig gradvis. Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel... En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt: Åpent bur på gulvet, mens vi lå i sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy. Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt. Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total. Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene. Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.