Avokado1

Noen som har (personlig) erfaring med Beko vaskemaskin som visstnok skal fjerne dyrehår veldig godt? Eventuelt en annen maskin som gjør jobben?


Er forøvrig denne jeg har sett meg ut: 
https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/vaskemaskin/EWMY81683/beko-vaskemaskin-ewmy81683

Jeg har en gul i str L. Syns den er litt stor i str, men valgte å beholde den for tenkte det kunne bli greit å ha en tykkere jakke under til vinteren. 

Huff, kanskje man skulle se gjennom forumet før man spør. Ser at det ligger nesten et identisk innlegg under her, så dette kan bare slettes 

Jeg har funnet denne etter å ha googlet "ridejakke" eller noe sånt, men syns den ser litt lang ut... https://www.hooks.no/rytter/rytterutstyr/reflekser/jakke-refleks-epic-crw-dame

Jeg trenger en varm og god jakke til kaldere dager, og har sett for meg en type parkas som jeg så ei jente på en hest brukte i vår  Jeg har lett og lett men finner ikke "dameparkas" (stramming i livet for en feminin passform), bare slike svære som asfalt-arbeiderne bruker - uten foring... Så fant jeg nettopp en type "Jacson jakke med refleks Travis" på Hundepoter, men de hadde så klart bare strl XXL igjen. Jeg har googlet jakken, men finner stort sett bare danske og svenske sider, og noen lugubre sider... Veldig synd, for det var liksom akkurat dét jeg var ute etter. 

Noen som har tips til en jakke som kan bestilles fra en sikker og gjerne norsk nettside til lettere lufteturer med hunden? 

På 13.9.2017 at 9:19 AM, Stella skrev:

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Dette er også min mistanke, da oppdretter har drevet med rasen i over 20 år og er hjemme med hundene bortimot 24/7, så jeg har vanskelig for å tro at hn ikke har merket noe til amerteanfallene. Som sagt, jeg finner det usannsynlig at hun fikk sitt første anfall 1,5-2 mnd etter vi overtok henne og deretter har hatt regelmessig en gang i mnd til en gang hver annen mnd. 

Men det er ikke noe jeg vil anklage henne for når alt kommer til alt, men jeg vil nok aldri stole på at denne oppdretteren driver på i rasens beste lengre, tross i all premieringen til hundene hennes... 

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

På det tidspunktet du kjøpte hunden fantes det ikke noe krav til utstilling for avl.

I fjor, mener du?

10 timer siden, JeanetteH skrev:

Har du ikke fått stamtavlen eller etter eier skjema med en kode på?

Har ikke fått stamtavle, men vi gikk fort gjennom den ved overtakelse. Kjøpeavtalen inneholder info om hund; registreringsnr i NKK og chipnr. Pass. Regnr på mor og far. Sidenotat: "Hunden selges som kosehund og skal ikke avles på, derfor selges til redusert pris." Begrunnelsen for salget var jo at hun ikke trivdes i utstillingsringen og dermed ikke ville få premiering og igjen dermed ikke kunne brukes i avl. 

På 6.9.2017 at 8:35 PM, Malamuten skrev:

Du trenger jo absolutt ikke anklage oppdretter for noe, for uansett hvordan situasjonen virker så blir det bare spekulasjoner og ord mot ord uansett om man begynner med anklaging. Men det er lov å dele sin missnøye med at man har betalt mye penger for en hund som ble syk kort tid etterpå, spesielt når det ser ut til at det kan være en sykdom som er utbredt på rasen og kanskje burde vært testet for?(evt er foreldre og øvrig slekt testet?), jeg tror jeg i det minste hadde foreslått/krevd at oppdretter skulle betale tilbake beløpet tilsvarende mr undersøkelse og evt reisekostnader, for som de andre sier, dette er ikke noe du kan la vær å sjekke, samme hvor vanskelig eller tungvint det er å få gjennomført. Skal du la hunden leve, så må den sjekkes. Eller evt at oppdretter hadde dekket sjekken og selv foretatt reisen dit, om det er lettere. Hva med å ta tog feks, kan det være bedre for hunden?

Og om hun viser seg å være dårlig på å sjekke linjene hun avler på for sm eller enda verre også foreldredyr så hadde jeg definitivt stilt lagt det til vekt for at hun har et stort ansvar i saken her og antydet at hun burde kompensere deres tap på et vis også evt utover mr-sjekken.

Ja, det var noe i form av tilbakebetaling beløpet tilsvarende mr undersøkelsen og reisekostnader jeg tenkte. Dog, det vil nok nesten samle seg opp til å bli hele summen av hunden, så jeg tror ikke det vil la seg gjøre helt. Men deler forventer jeg nærmest.
(Tog er et alternativ på deler av reisen, men man må uansett kjøre en god strekning før vi kommer til nordligste og nærmeste togstasjon  )

Pluss, i skrivende øyeblikk kom jeg på at vi ikke foretok noe navnendring på tispa i systemet, kun en liten kjøpskontrakt. Har dette noe å si hvis det blir uvennskap? - som jeg så klart ikke håper på og helt egentlig tror, men er greit å være forberedt. 
 

1 time siden, Raksha skrev:

Hvor bor du?  Det begynner å bli endel muligheter for MR-scanning i norge nå. 

Men dette må du si fra om, og dette må diagnostiseres skikkelig. Dette kan ikke gå ubehandlet. Er det SM så er det svært smertefullt og hun har antakeligvis mye smerter hun ikke gir utrykk for også. Er det noe annet så kanskje det kan behandles og hun kan bli smertefri. 

Fryktelig trist å høre om hunden din, jeg har selv mista to hunder til SM/CM og unner ingen å gå gjennom det    

Ps. Navlebrokk har ingenting å si for utstilling/avl så lenge det er lite og ikke plager hunden, da kan det opereres. 

Jeg bor i Nordland, og finner ingen oversikt som viser at det er muligheter her eller i Troms... Nærmeste jeg har funnet er Trondheim. 

Hun er jo en ganske nervøs hund, liker ikke "skikkelige menn", bråe bevegelser og lyder, og barn er bare interessant når de har mat i hendene  Men hun elsker folk sånn ellers. Men har hatt mistanker om at personligheten hennes er påvirket av smertene ja... 

 Blenheimtispa mi blir 3 år i september. Kjøpte henne av oppdretter for 10.000 i fjor sommer, 22 mnd gammel. Hun hadde sitt første smerteanfall hos oss (som vi har vært vitne til) i juli/august måned, og har hatt bortimot 6-8 stk siden da. Smerteanfallet går ut på at hun hyler og piper høyt i et halvt minutt +/-, helt utrøstelig, vi kan bare "lindre" det ved å vise at vi er der og lar henne støtte seg på oss om hun vil. Etter anfallet er hun 100 % seg selv igjen. Hun viser ingen andre symptomer på syngromyelia, men jeg og veterinæren er enig i at det er det mest logiske diagnosen - uten å ha satt en diagnose. Vi bor over 1 døgn med kjøring unna nærmeste mr-scan for hunder, så det er ikke aktuelt. (Hun er ikke begeistret for lenge bilturer, jeg har ikke sertifikatet selv, og fly er ikke aktuelt.) 

Og det jeg egentlig skulle be om tips om: Hva gjør jeg i forhold til oppdretter? Jeg har ikke tatt kontakt med henne angående dette enda, men tror jo det er en relevant sak for henne å bli informert om. Problemet mitt er at jeg har hørt i ettertid av kjøpet at hun er litt kjent i hundemiljøet her for å være litt arogant (naiv?) for sykdommene en cavalier kan være ekstra utsatt for. Type mene at hennes hunder aldri har fått påvist di typiske sykdommene. Men å ikke ha fått de påvist er jo ikke det samme som å være 100 % friske.... 

Problem nr 2 er at jeg mistenker at hun har merket sykdommen på vår tispe også før hun bestemte seg for å selge henne - og at det er den egentlige grunnen for salget. Jeg har bare vanskelig for å tro at hun gikk fra 0 anfall i året til 6-8 stk hos oss, + grunn nevnt over forverrer den mistanken. 

Til tross for dette er jeg en ganske konfliktsky person i virkeligheten, og ser ikke for meg at jeg tør "anklage" henne for noe. Jeg vil heller aldeles ikke "levere tilbake" tispa vår eller noe som helst i den duren. Men jeg syns 10.000 kroner er et stort beløp for en (syk) hund som vi neppe får ha så voldsomt mye lengre. (Perspektiv: hun tar 16.000 for en frisk valp nå, og for 10 år siden -ish- betalte mine foreldre 10.000 for en valp med navlbrokk. Nå har jeg ingen kjennskap til hva dette har å si, men har skjønt at navlbrokk gjør at en ikke kan bruke hund i utstilling og dermed heller ikke i avl.)

Beklager at dette ble langt, og takk til alle som gidder å lese  Noen tips?

7 timer siden, Debbie skrev:

Jeg forer med hvalkjøtt nå og da- og bikkja elsker det. Er fint også til å tørke og bruke som godbiter.

PS: hvis det lukter tran, har jeg lagt det til skylling over natta.

Hvordan tørker du det? Og hvor lang holdbarhet har det etter tørking? 

Takk for svar!

Jeg har fått tak i noen kg med hvalkjøtt, men aner ikke hvordan jeg forer hunden med dette. Hun er en cavalier, veier 8 kg men skal ned til ca 7, og fores i dag på orijen adult. 

Tines nå og skal deles opp i mindre deler når det er halvfrossent, men hvor mye skal jeg dele de opp i mtp hvordan det skal fores til hund? 

Hva betyr det når hunden piper, bjeffer og lekeknurrer til meg for å få meg til å kaste på lekene? Hun gjør det stort sett hver gang hun vil leke, og er dårlig på å ubderholde seg selv med lekene. Er dette noe jeg bør ignorere, korrigrre, eller bør jeg leke mer med henne? Det skjer dager hun har vært mye inne, men også dager hun har gått lengre tur og vært hos svigerhunden osv. Hun er en cavaliertispe på 2,5 år. 

Det var da som fy. Dyrt nok å reise og å bo under oppholdet ved eventuell mri.

Håper veterinæren har positiv tilbakemelding, lopper eller støvmiddallergi eller noe...  

Og blir noe av dette dekt av forsikring når hunden er forsikret først ved 2 års alder? 

Jeg bor i Lofoten, i Nordland, så det blir alt for langt å reise. Noen som vet om det finnes i Tromsø?

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Hunden har så klart fått seg time til undersøkelse. Beklager hvis jeg på noe vis antydet til at jeg håper hunden har en alvorlig lidelse slik at jeg kan la den gå rundt i smerter til dagens ende.

Ellers takk for gode svar. Jeg har vært helt hypokonder på hennes vegne siden jeg fikk henne, siden jeg har vært klar over at det er en del lidelser som går igjen i rasen - men jeg har alltid trodd at SM har litt mer tydelige symptomer, og ikke så enkle som stadig kløe... Vi hadde ei på for når jeg vokste opp som hadde hjertefeil, og av den grunn har jeg hengt meg litt opp i kun den sykdommen - fram til en natt jeg ikke fikk sove og bare googlet litt cavalier + sykdommer... Huff. Dette er bare ekkelt og trist. Vil bare ligge hjemme på sofaen sammen med henne, gi henne godbiter og skjemme henne feit og god... til vi eventuelt får høre hva dyrelegen sier... Men jobbe må man...

Min 2 år gamle blenheimjente har siden vi kjøpte henne i juni hatt 3 episoder med noe som minner om smerteanfall. Første gangen var i september, og det var i senga når jeg skulle dytte henne litt lengre unna meg. Jeg traff henne litt dumt og hun pep en gang, og så ble det stille. Hun la seg i en ball for å sove. Så et halvt til et minutt senere begynte hun å pipe og ule og å gå "krumrygget" rundt i senga mens hun så hjelpesløst på oss. Jeg satt meg tvert opp og hun krøp opp i fanget mitt. Første tanken min var å få panikk og å løpe i bilen å kjøre til dyrelegen. Men jeg bet det i meg og snakket rolig til henne og sa at det gikk bra, matmor er her, så så. Så var det plutselig over og hun var normale seg igjen, hoppet ut av senga og ville ha frokost. Vi ringte derfor ikke dyrelegen. 

I ettertid har der vært to lignende episoder, senest i dag. Men forskjellen er at første gang varte det kanskje i 1 minutt, +-, i dag varte det i 10 sekunder kanskje. Men det var såppass at hun forlot matskåla før hun var ferdig, satte seg ved altandøra og begynte å pipe og ule til meg. Hun setter seg der når hun vil ut til vanlig. Når jeg spurte hva som var galt pep hun litt til før hun gikk mot meg, og da var det over og hun gikk tilbake til  matskåla. 

Kan dette være tidlige symptomer på SM? Hun viser ingen andre tydelige symptomer annet enn at hun klør litt i ørene, men det tror jeg er fordi vi må få renset ørene. Hun elsker å bli klødd og kosa på hodet og ørene. 

Har en cavalier på 7kg som nettopp spiste en liten bomullpad med litt neglelakkfjerner på. Er dette livsfarlig for hunden??? Burde jeg ringe veterinæren? 

Cavalier er jo en rase som er kjent for å være plaget med øyekatarr, og det er forsåvidt greit. Men må jeg dra til veterinæren hver gang jeg ser ar det begynner å komme tilbake, for å få det bekreftet? Vi har jo øyedråpene stående i medisinskapet fra sist, som faktisk bare er noen uker siden.

Blir fort dyrt om jeg må ha veterinærtime en gang i måneden for å få godkjenning til å kjøre på med øyedråper... 

Er i hovedsak på utkikk etter tørrfor, som fåes kjøpt i dyrebutikk eller hos veterinær... 

Per nå bruker vi foret anbefalt av oppdretteren vi kjøpte Kajsa av. Hun er 2 år og har brukt 1st choice hele livet. Nå er vi nesten fri, og oppdretter er bortreist til september... Så nå trenger jeg et nytt for til gullet. Hund spiser egentlig det aller meste, så smak er uvesentlig, jeg er bare ute etter et godt fôr for rasen. 

Hun er ei lita jente på, som nevnt, 2 år, veier ikke mer enn 7,2 kg og røyter noe voldsomt  Noen som har noe å anbefale?