Svein

Takk for svar begge to! Det høres jo absolutt oppløftende ut at det finnes folk som har gjort dette i IPO-sporten. Figurantkurs er et veldig godt poeng. Dette står på planen, jeg venter bare på å finne et som passer. Du har nok også helt rett i at dersom dette skal gå så må det legges opp til mye kursaktivitet i starten av hundens liv. Vil også prøve å gå litt kurs i forkant, selv om jeg aldri helt har følt at jeg får like mye ut av kurs som observatør. Krutsi, du har helt rett i at mondioring ikke er lovlig i Norge. Dette er jo en diskusjon i seg selv, men det er jo typisk norsk at sporten er ulovlig, for å si det slik. Trening på momentene i ringsport uten figurant i bitedrakt kan på ingen måte kalles å være i gråsonen, men med bitearbeidet er jeg enig med deg. Jeg tenke å gå konkurranser først og fremst i Sverige dersom dette blir aktuelt. Det finnes jo også endel trenningssamlinger i Sverige med innretning mot mondioring. Når jeg ser på mondioring ser jeg egentlig bare en haug med adferder som kan trenes inn separat, og jeg ser for meg at vi kan komme langt uten figurant. Selve bitearbeidet har jeg ingen egen erfaring med, og det er her jeg er usikker. Forhåpningen er at det er mulig å komme langt nok uten figurant til at det er nok med 3-4-5 samlinger i året.

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere. Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm... Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene. Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.