Takk for svar alle!
Veldig fint å lese det dere skriver. Jeg forstår godt at det kan virke som vi problematiserer litt, men grunnen til at vi er redd for denne tendensen er at en lignende situasjon oppstod i denne fasen med den nå 6 år gamle familiemopsen til min samboer. Det som egentlig skulle være "hennes" hund, er i dag så avhengig av moren i familien at han venter ved døren når hun er borte, bjeffer etter henne hvis hun er i et annet rom, etc.
Det at hunden i dag er så avhengig av moren er veldig naturlig da hun er den som har gjort det meste for hunden i alle år, men det er jo svært uønskelig å ha en slik avhengighet. Men det vil kanskje avbalansere seg litt mer etterhvert som du Sissi skriver?
Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.