PernilleN

Om jeg hadde kjøpt en liten hund hadde det vært like lett med pass og å kunne ta den/de med seg på besøk etc. Men er det større sannsynlighet at to små hunder kan bli to små problemer i forhold til å skaffe seg en stor? Synes det var så mye enklere med labradoren, men igjen var det vanskeligere med pass og trasport etc..

Wow, tusen takk for fine, utfyllende og raske svar! Så heldig du var med dine! Var du veldig usikker før du skaffet en nr.2 du også? Redd for at det skulle feile helt? Jeg tror i utgangspunktet det var labrador"storebroren" til han jeg har nå som startet "hysteriet"rundt det å møte hunder på tur da labradoren ble glad og skulle hilse på alle han møtte. Dette mistolket han jeg har og ble usikker. Har jo ikke akkurat hjulpet at han har blitt angrepet av store løse hunder( med eieren 200 meter unna, eller rett ved men uten å gjøre noe).. Utrolig irritetende det der! Drømmescenarioet er jo at den nye roer ned den jeg allerede har og at jeg etterhvert kanskje får samvittighet til å være borte fra han i mer enn 3 timer. Og som sagt at de trives i hverandres selskap. Vi reiser ikke så mye, har en ganske stor leilighet med fine turmuligheter, tar med hunden overalt og har økonomi til å ha to. Pluss at vi som sagt har hunde(barne)vakt når vi trenger. Jeg er bare redd for at det ikke skal gå så bra, at min nåværende skal bli sjalu, at de ikke skal gå så bra sammen.. Selv om første møte går bra kan man jo ikke se inn i fremtiden. Lurer på om det er naivt Å skaffe seg enda en når jeg allerede har en med atferdsproblemer.

Trenger hjelp og råd! Vurderer å skaffe meg en hund til. Jeg har en 8 år gammel kastrert hannpapillon. Kjøpte han hos oppdretter som valp. Han har alltid vært en "tøffing" utad. Har hatt våre kamper når det gjelder klipping av klør, stell osv. Han er verdens skjønneste hund hjemme. Utrolig kosete og grei! Prøver å være litt sjef over samboer da.. På tur er han grei helt til vi møter hunder, han blir hysterisk og bjeffer. Han har blitt angrepet av større løse hunder et par ganger og klarer og hisse opp mange. Han virker egentlig veldig engstelig med nye hunder( og for mange mennesker). Han er veldig grei med andre hunder, både tisper og hanner han blir kjent med. Jeg har han med på jobb noen dager i uken da samboer jobber tidligvakter for at jeg ikke skal få altfor dårlig samvittighet. Har vært på tre forskjellige dressurkurs og hos flere "hundepsykologer". Jeg har alltid hatt en plan om å skaffe meg en til før han jeg har blir for gammel. Faren min hadde en labrador før som jeg ofte passet og dette gikk fint! Jeg lurer på om det er dumt å skaffe seg en til når den jeg allerede har kan "oppdra" eller endre atferden til den nye. Jeg ønsker selvfølgelig at de skal gå så bra dammen og kose seg i hverandres selskap men er redd det kan andre veien...Tenker ikke å kjøpe valp, men heller en hund mellom 1-5 år og få hundene til å møtes før et eventuelt kjøp. Vi har også familie som alltid har veldig lyst til å passe vår nåværende hund( men som ikke får lov altfor ofte da vi vil ha han selv) håper noen kan komme med noen meninger/råd til om det kan være lurt å skaffe seg en til eller ikke!