nica123

Du har rett, dette handler jo ikke om henne. Som jeg sa i forrige innlegg tror jeg bare hun mener godt.. Jeg er ikke ute etter å henge henne ut, derfor har jeg ikke nevnt navn eller sted slik at noen skal skjønne hvem det er.

Det er jo betryggende å høre!! Og når dyrlegen vil avlive henne av dyrevernshensyn så har hun vel ikke så mye hun skulle sagt? Jeg tror oppdretter mener bare godt, og er veldig glad i hundene sine. Kanskje litt for glad i dem? Men jeg blir satt ut av holdningene hennes. Og jeg ble veldig skremt når hun sier at det er det samme som å drepe min egen datter. Og at jeg aldri må høre på dyrleger for de er bare ute etter å tjene mest mulig penger. Det stemmer ikke her ihvertfall Har blokkert henne på facebook nå. Så håper jeg ikke hun ringer eller kommer på besøk.

Det kan du stole på at jeg skal. Jeg er utrolig takknemlig for alt de har gjort for meg og Mollie. Jeg har jo vært der nå sikkert over 40 ganger så vi har blitt godt kjent :-)

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling.

Trist å høre med mopsen deres <3 Jeg skjønner godt avgjørelsen din! Hun har vært igjennom veldig mye.. Og jeg er redd for at dette med bitingen også henger sammen med da hun ble angrepet som valp. Dyrlegeassistenten ringte meg en kveld og vi snakket lenge. Hun sa at siden hunden min er så redd for gå til dyrlegen, kan de komme hjem til meg å avlive henne her hjemme. Jeg er faktisk nabo med klinikken så hvis noe skulle gå galt er det bare noen meter unna. Og jeg slipper å dra til spesialist i morgen, han ville heller reise 6 mil (edit: skrev km i stad, men er faktisk en times kjøring!) til klinikken her jeg bor, siden hun blir så dårlig i bil. Så føler vi blir veldig godt tatt vare på! Tusen takk

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da?? Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god

Det er en midlertidig løsning, og mange får tilbakefall. Stor sjanse for at det samme vil skje i det andre kneet også. Det er mye smerter og ho må rehabiliteres i seks måneder Og jeg vil ikke la henne gå igjennom mer nå...

Tusen takk for støtten <3 <3

Takk

Jeg er også inne på de tankene... Jeg ringte oppdretteren igår, og hun mener at jeg ikke burde tenke tanken på avlivning en gang. At jeg heller må omplassere henne til noen som ikke har barn og som ikke er så usikre på henne som jeg er. Men jeg vet ikke om jeg hadde klart å sove om natten skulle jeg gitt henne vekk. Hva om hun biter dem eller andre, da kommer jeg aldri til å tilgi meg selv..

det er kanskje best å la henne slippe

Jeg har en engelsk bulldog tispe på 2 år. Hun har i sitt korte liv gått igjennom veldig mye. Hun ble angrepet og bitt av en voksen hannhund da hun var 10 uker gammel og måtte operere. Ble heldigvis fin igjen etter operasjonen, de fysiske sårene ihvertfall. Det første året var hun mye plaget av urinveisinfeksjoner, og de første løpetidene hennes var smertefulle og hun ble aggresiv. Dette var første gangen hun glefset etter meg da jeg skulle ta henne i buret. Det viste seg å være livmorbetennelse og de måtte fjerne alt av livmor, eggstokker osv.. Etter denne operasjonen har hun ikke vært den samme. Hun har virket deprimert rett og slett, og vil bare sove. Noen måneder etter merket jeg at noe var galt igjen. Da jenta mi på 4 ville klappe henne, trakk hun seg unna og glefset etter hånden hennes. Jeg tok henne med en gang til dyrlegen, for jeg måtte finne ut av om hun hadde vondt et sted og om det var en grunn til at hun gjorde dette. Det viste seg at hun hadde betennelse i analkjertlene og det var helt tett bak. Dyrlegen prøvde å betrygge meg med at alle hunder hadde reagert slik hvis de hadde hatt så vondt, og jeg bestemte meg for å gi henne en ny sjanse, men jenta mi er blitt redd for henne, og jeg har også vanskelig for å stole på henne igjen rundt ungene. jeg tør ikke la dem nærme seg henne uten at jeg er der og passer på. Hun har måttet tømt analkjertlene tre ganger det siste halvåret, og hun har prøvd å bite meg og mannen gjentatte ganger i forkant av tømmingene. Som om ikke dette var nok, har hun nå fått problemer med halting i høyre bakbein. Dyrlegen sa at det er er korsbåndet, forkalkninger og noe leddbåndsforskyvning hvis jeg husker riktig.. Jeg skal ta henne til spesialist til lørdag for å ta full ct scan og få et klart svar på hva det er. Men en ting var sikkert og det var at jeg hadde to valg. Det ene er operasjon, som krever lang rehabilitering og mye smerter i ettertid. Og det andre er avlivning. De mente at andre alternativet var det som var best for henne.. Hun har vært igjennom så mye allerede og hun viser mer og mer tegn til aggresjon, og det skremmer meg. Selvom jeg vet at det alltid har vært en grunn til at hun har glefset, så har jeg vanskelig for å stole på henne igjen rundt barna. Og jeg er redd for at hun kommer til å bli værre hvis hun må igjennom enda mer smerter.. Å avlive henne er det siste jeg vil, og får så utrolig vondt av å tenke tanken... Men jeg vil bare det som er best for henne. Og hva er det? Måtte bare lufte meg litt her, håper noen kan ta seg tid til å lese igjennom og gi meg noen råd.. for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Hilsen trist og mislykka hundeeier