JailyTina

Kan jeg spørre hva slags kneproblemer du har? Jeg sliter også med knærne og det skaper store begrensninger for hva slags trening jeg kan drive med. Svømming er veldig ålreit, men blir veldig stiv i leddet av det å så blir ikke veldig mye av det heller. Nå har jeg slått meg til ro med at jeg aldri vil få noen topp kondisjon, men holder meg i steden jevnt i gang med halvraske gåturer (på annet underlag enn asfalt) og holder hvertfall kondisen ved like på den måten.

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Jeg prøvde ikke å endre meningen hennes. Det må være lov å sette opp et speil og prøve å få folk til å se kritisk på situasjonen de går inn i. Ser ingenting galt med det. Selvsagt er det kjipt å møte motgang når en står oppi en vanskelig situasjon, men om en ikke takler motstridende meninger får en la være å poste på et åpent forum.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum?

Vil bare si: til innlegget til Mari. Er helt enig.

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Bare for å forklare; mitt svar var ikke ment som et "herregud, kan andre klare det kan da vel du å"-svar...! Jeg oppfattet dine tidligere innlegg som at du ikke var sikker på hva du egentlig ville. Om du aldri har hatt lyst til å være "aleneforelder" for en hund er jo saken en helt annen! Men utfra det du skrev i de tidligere innleggene oppfattet jeg det ikke sånn, men heller som at du ikke visste hvordan du skulle klare det alene...

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Vel, mange av oss har vært der for å si det sånn... Hundesonen er ikke akkurat kjent for å være et sted en kan komme og få 100 % støtte uansett hva en ønsker hjelp med. Her er folk stort sett ærlige og skriver fra levra og enten takler man det eller så gjør man ikke. Husk at de fleste av oss ikke kjenner deg utenfor internett og det er bedre å bare sile ut de du ikke liker/føler gir deg noe hjelp enn å ta deg nær av det. At du føler du må forsvaret valget ditt er faktisk et valg du kan ta det å. Ignorer de som får deg til å føle det slik, svar de som ikke gjør det... Det er faktisk ikke verre enn det.

Som sagt syns jeg du er tøff som har tatt dette valget! Det er ikke bare bare. Lykke til med den videre prosessen.

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

*klippe*

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

Jeg skjønner at hund og 100% jobb kan virke overveldende - men det er mulig. Jeg er enestående (les singel) og har hunder, jeg jobber 100%. Det er ikke noen god følelse å la hundene være hjemme alene en hel arbeidsdag, men jeg har forsonet meg med at sånn er det og så forsøker jeg istedet å ta det igjen når jeg har fri. MEN - man må ha rutine, og ja - det betyr at man må stå opp en time før man egentlig må - man går en lang tur før jobb, gir hundene noe å drive med de første timene etter at du har gått og håper at de har det greit. Når man kommer hjem er det ut på en liten tur, så hjem å spise middag og deretter en lengre tur med litt hjernetrim og moro innlagt. Kanskje dra på trening osv.

Det setter selvsagt begrensinger på det å være impulsiv, gå på pub med venner etter jobb osv. - men det er stort sett verdt det.

Å ha hund er en livsstil - og på meg så virker det som om du gjerne vil beholde Kiwi, men vet ikke hvordan - men det handler i det store og det hele om å finne dine rutiner og din måte å leve på. Kiwi vil tilpasse seg og det vil du også

Denne støtter jeg. Jobber også 100 % (8-16 hver dag), og er alene med hundeholdet mitt. Har også to rotter som dog ikke trenger like mye som hunden, men likevel skal ha sitt. Økonomisk sett klarer vi oss fint. Det er ikke et fett liv, men det er et innholdsrikt liv, og det er viktigere i min verden. Jaily får det hun trenger gjennom tur, trening og selskap resten av døgnet, samt lengre turer/treningsøkter i helger/ferier. Går helt fint, det, men det er et valg jeg har tatt som ekskluderer det meste av sosialt liv utenom hundelivet.

Om du har bestemt deg for å omplassere, så all ære til deg for å stå i det valget og tenke på Kiwis beste over dine egne ønsker. Har ikke så mange tips å komme med, men lykke til! Uansett om du velger å gjennomføre omplasseringen eller om du finner en annen løsning.

Siste kjøp var bursdagsgave på forskudd til Jaily. Nye halsbånd!

Jeg har et stk svært bur til Jaily i bilen min. Egentlig er det litt for stort med tanke på at hun vil bli slengt et stykke om vi kræsjer, men tilgjengjeld er det god plass å slappe av på når vi er på trening o.l.

Har lagt ned setene så det ikke trenger å stå inntil bakdøra. Har gjort dette i tilfelle noen skulle komme til skade for å kjøre på oss bakfra og dermed mose det som eventuelt er i bagasjerommet.

Buret er festa på fire punkter; to på venstre side mot baksetefestet, to på høyre hvor et går mot baksetefestet og et mot stroppefeste i bunn av bilen.

Vennligst se bort fra rotet. Har ikke hatt tid til å rydde på en stund. Og beklager litt dårlig bildekvalitet. Tatt med mobil når jeg hadde dårlig tid.

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Som andre også påpeker så er det litt forskjell på et barn som er omgitt av andre i barnehage og på en hund som er alene en hel dag. That being said...

Hadde jeg havnet i mamma-rollen hadde jeg ikke basert meg hverken på at "nanny" eller barnehage skulle få ta seg av alt omsorgsarbeidet. I det legger jeg alt fra lek og moro til oppdragelse og jobb med barnets utvikling (f.eks. ifht å spise selv/kle på seg). Jeg hadde nok vært mye hjemme for selv om jeg aldri har hatt lyst på barn vet jeg at jeg ville gjort mitt ytterste for å gi mitt barn et nært forhold til sine foreldre og samtidig få muligheten til å utvikle seg sosialt i barnehage o.l.

For meg er det ikke en problemstilling en gang. Selvsagt skal barnet ha første pri! (Men jeg er ærlig talt glad jeg "bare" har hund og kommer til å holde meg til det, gitt.)

Tusen takk for svar! Jeg er helt med på den "lure seg seg til å tro at man har mindre penger". Har man penger på kortet som man kan bruke, så er det mye vanskeligere å la vær å bruke de. Jeg hadde nok klart meg på mye mindre penger enn det jeg gjør nå, jeg har jo klart det før når jeg tjente mindre. Men det er det å vite at jeg har jo penger

Ellers klarer jeg ikke å finne gode navn på kontoene Så de heter bare det som banken kaller dem for. Sparekonto er jo greit, student brukskonto er greit. Men jeg klarer ikke å komme på noe den siste skal hete, så nå heter den Brukskonto tillegg.

Jeg brukte (bruker?) det trikset før. Det fungerte kjempebra helt til jeg lasta ned app til telefonen med oversikt over kontoer og blant annet mulighet til å overføre mellom dem... Har blitt myyye dårligere til å la sparekontoen stå urørt nå som den er så tilgjengelig.

Må ærlig innrømme at jeg ikke har noe særlig med sparetiltak. Jeg sparer litt på BSU hver måned og slår gjerne av lys i rom jeg ikke bruker, men det ser jeg på som vane og ikke sparetiltak. Kjøper den maten jeg har lyst på, skeier ut nå og da og har likevel så og si alltid penger igjen fra forrige lønning på lønningsdagen.

*klippe*

Alle??? Alle 11 trilogiene? Har kommet halvveis i Paths of Darkness jeg, men da var jeg litt lei etter en lengre periode med Salvatore, så boken har blitt liggende en god stund...

Har ikke fått tak i den siste trilogien enda så nei, bare de 10 første. Hva kan jeg si? Jeg liker å lese, og Drizzt-bøkene er bare herlige. (Skal innrømme at The Hunter's Blade trilogien har jeg bare lest to ganger da den ikke fenger like godt som de andre i mine øyne.)

Jaily sover, sover og sover enda litt mer. Hender hun får kick og leker litt med tyggeleika. Men! Foregår det seg noe på kjøkkene ligger hun under bordet og leker piraya (fanger alt som faller ned lynraskt).

- Om du liker shopping er Alexa et must!

- Se heeeele byen fra Fernsehturm! Drit kult!

- Reichstag er jo selvsagt med på lista om en er historieinteressert. Andre historiske steder er jo selvsagt Checkpoint Charlie og Brandenburger Tor!

Hadde jeg hatt tid skulle jeg lista opp mer, men alt i alt er Berlin en fantastisk by! Opplev så mye som mulig! Hvor i byen skal dere bo?

Ansatt som Skolesekretær og jobber fast fra 8-16 hver dag. Har bare jobbet her siden 1. januar så har ikke akkurat rukket å jobbe så mye overtid, men har heller ikke planer om å begynne med det ettersom mine kvelder/helger er å anse som hellige. Hva kan jeg si, jeg elsker fritid... Hadde jeg hatt nok penger til å ikke jobbe hadde jeg gladelig valgt det!

Aha! En sånn har jeg hjemme, og den vokser som bare det. Dog, blomstrer den ikke.

Jeg har den på toppen av en hylle, ca.140 cm over gulvet og ikke i direkte sollys men den får mye lys. Jeg lider av kraftig teflonhjerne så vanning er det så som så med, men når jeg vanner så gjennomvanner jeg den og lar skålen under potten være full av vann. Og så går det gjerne to uker til neste vanning. Har et inntrykk av at dette er den enkleste planten jeg har i heimen. Særdeles lite storforlangende

Som sagt er jeg elendig med planter. Jeg pleier å vanne den kanskje en gang i uka, men ikke så mye som du gir. Kanskje den har fått for lite rett og slett...?

Heter ikke de "voksblomst" på norsk (Hoya er latinsk navn), fordi blomstene de produserer ser helt kunstige ut, omtrent som om de var laget av voks? Jeg har to sånne. De er seige, og de blomstrer et par ganger i året.

Hvor ofte vanner du den du har? Passer du på at den ikke blir stående med overskuddsvann i potteskjuleren eller på skåla? Det får røttene til å drukne, og dette er en plante som ved hjelp av sine tykke, vokslignende blad selv kan lagre på vann og fuktighet ganske lenge. Jeg vanner mine sjeldent. De begynner å felle et og annet gult blad om jeg vanner for mye. Så de skal tørke godt opp mellom hver vanning.

For å sikre at planten ikke dør fra deg helt, ta 3-4 stiklinger og sett i et lite glass med litt vann i, så de kan danne røtter.

Ey! Et planetnavn! Kanskje det er det det er. Bladene ser hvertfall veldig voks/kunstige ut. Den har kanskje (kanskje) fått vann en gang i uka. Den har bare hatt "left over" vann en gang som jeg kan huske, men vet ikke hvor lang tid det tok før den ble ferdig med det vannet.

Skal forsøke å ta stiklinger. Eneste gangen jeg har prøvde det før døde både planta og stiklingen. Jeg er virkelig elendig med planter...

*klippe*

Disse tre er gode forfattere som har skrevet mye til Forgotten realms, en fantasyverden for rollespill:

R.A. Salvatore

Ed Greenwood

Elaine Cunningham

(regner med at du leser på engelsk ja)

Støtter den fult ut! Og en trenger ikke å være D&D geek for å skjønne det heller. Jeg er hekta på serien om Drizzt Do'Urden av Salvatore og har vel lest alle bøkene hvertfall 3 ganger. "The Cleric Quintet" er også god.

Utover det syns jeg også "The Riftwar Saga" av Raymond E. Feist er god! (Del av en laaang serie forøvrig.)

Teacher: ENTER NAME

Jobb....

Zombies Run! (Kanskje ikke så nyttig, men festlig.)

Ellers bruker jeg IMDB sin mye.

Norsk tipping (om du tipper)

Facebook

Som sagt er jeg ikke sikker på om det er sånn plante, den bare ligner. Problemet er at det er den beskrivelsen som har blitt fulgt. Vel, ikke i den forstand at jeg leste beskrivelsen og så gjorde som det sto der, men det er det som har blitt gjort... Likevel har den nå bestemt seg for å legge på røret... :angry:

På bildet kan en se noen av de døende bladene. For bare et par måneder siden var den rundt dobbelt så omfangsrik som den er nå.

Det er ulike begrunnelser for hvorfor noen bruker bur. Jeg syns det var et flott hjelpemiddel for å lære Jaily å være alene hjemme uten fare for at hun fikk i seg noe som var skadelig, beit over ledninger, ominnredet huset på egenhånd osv osv. Jeg understreker hjelpemiddel for jeg tror det er der mange går feil. For meg var det et hjelpemiddel (bare for å understreke hva jeg mener) på lik linje med f.eks. halsbånd og langline for innkallingstrening. Det brukes så lenge det er behov for det, når behovet ikke er der fjernes hjelpemiddelet.

Og i tilfelle noen føler for å kommentere det: Ja, jeg vet det går ann å rydde vekk farlige ting, gjemme ledninger, sette opp valpegrind osv osv, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Kanskje spesielt ikke om det er barn i huset som kan finne på å sette ting der det ikke hører hjemme, glemme å lukke grinder/dører, forstyrre hunden selv om h*n for 100de gang har fått beskjed om at den og den tusjflekken er hundens osv...

Jeg ser ikke problemet, jeg. Så lenge hunden er fri til å bevege seg som den vil resten av døgnet, har tilgang på friskt vann og får mosjon og selskap som den bør har jeg ingen problemer med at folk bruker bur i kortere perioder. Problemet kommer, i min mening, når folk bruker bur som erstatning for å bruke tid på å lære hunden at det ikke er farlig å være alene hjemme.

Jeg arvet et plante etter mine besteforeldre i fjor høst. Det er en svær grønn dings som jeg ikke aner navnet på. I vinter har den sett ut til å ha det ok i den kroken den ble plassert, men den tiden ser ut til å være forbi... Den dør nemlig med en hastighet som er helt formidabel!

Generelt er jeg ikke veldig glad i planter, men denne er blitt litt arvegods ettersom den opprinnelig tilhørte min oldemor. Oh yeah, gamle greier detta... Dermed går det litt prestisje i å redde planta fra å gå helt i frø. (ha ha...)

Jeg trooor det kan være en såkalt Duftranke da bladene er like, men jeg er veldig usikker ettersom denne aldri har produsert noen blomster så lenge jeg har hatt den. Den er svææær og klatrer rundt på et stativ.

Er det noen som har tips til hvordan en sånn plante bør tas vare på? Skal den ha mye lys? Lite lys? Hva med næring? Trenger den mer enn vann?

Fingrene mine er alt annet enn grønn for å si det sånn...

Gratulerer med valpebebiser!

Hahaha! Fikk meg en god latter av denne tråden. Mest av alt fordi jeg kjenner meg så godt igjen...!

Jaily er blottet for alt som kan kalles hensyn. Hun turer frem som det passer henne og blir tilsynelatende dødsfornærma om hun ikke får lov. Et eksempel er når vi sitter to i tre-seteren og Jaily tror hun hører noe. Det er jo selvsagt verdens beste grunn til å knøle seg opp mellom de i sofaen og gjerne deise stumpen ned i nærmeste fang. Kjempedeilig med 35 kg schäfer i fritt fall på mett mage f.eks....

Og det aller beste er etter at Kean kom i hus hos kompisen har han vist at han også har flere av de sjarmerende deise-ned-i-fanget-ditt-trekkene til Jaily. De er i tillegg ganske sjalu på hverandre om den ene får mer kos enn den andre o.l. Dermed risikerer en at det ikke er 35 kg, men 75 kg som romsterer rundt på beina dine og gjerne prøver å knekke en legg eller et lårbein i prosessen.

Jeg må jo legge til at de får ikke akkurat lov til å holde på sånn, men ser de sitt snitt til å gripe sjansen når vi ikke følger med er det gjerne for sent å stoppe dem.

Stilig bilde!

http://www.parchimer-land.de/

(Også kalt oppdatering av linker... )

Følte meg plutselig ganske aktiv.

Morgen- og kveldsturer går gjerne rundt kvartalet. (Ca 15 minutters gange om vi somler. Som vi gjerne gjør om morran.)

Tur på 1++ time etter jobb. (lenger om det er helg/fri)

Minimum 1/2 t trening hver dag (lydighet, spor, felt, whatever) utfra forhold og hva annet vi har fore. Er vi på fellestrening trener vi ganske lenge.

Liker å gå lange turer og i vinter har vi i tillegg fått litt sansen for å gå på ski så da blir det fort litt lengde på turene.

Meg som ganske liten, men ikke heeeelt bebbis.

Ca nå: