Matea

Valpen nærmer seg fem måneder og mye begynner å falle på plass. Hun er en trivelig og sosial hund, veldig aktiv og oppfinnsom, lættlært og smart. En ting jeg ikke er så glad for er at hun bjeffer i tide og utide. Ikke på folk og lyder, hun kan sitte i vinduet og se og det er ikke et knyst. Men hun bjeffer på meg for å få oppmerksomhet, når hun leker, kjeder seg, ikke får det som hun vil osv. Hun bjeffer også slik når vi er borte hos andre og det har ført til at hun ikke får være med og jeg føler at vi går glipp av endel sosial trening. Jeg skrev om dette mens valpen enda var ny i hus og rådet var å ignorere. Dette har vi gjort og vi belønner stillhet og god oppførsel. Men det har ikke hjulpet og jeg begynner å bli frustrert. Hun bjeffer veldig høyt og tydelig, folk skvetter og søler kaffe og barn blir redd og gråter. Hva gjør jeg? Og ikke minst, hva har jeg gjort feil?

Har en valp på fire mnd og her lekes det nesten hvert våkne minutt. Jeg kan vel ikke helt forstå hvordan håndheve en regel om at lek inne ikke er tillatt? Jeg deltar ikke i leken og oppfordrer heller ikke til lek innendørs,men det skal ikke mere til enn en lodott på gulvet før valpen finner den interessant å herje med. Hva gjør deres valper når de er innendørs? Og hva gjør dere når det ligger an til lek fra valpens side?

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Skjønner jo at jeg må hjelpe til og det gjør jeg. I høyeste grad. Men når valpen hopper ned like fort og vil løftes opp for hundrede gang synes jeg det blir mye (unødig) mas rundt dette, og derfor spurte jeg etter råd. :)

Valpen her koser seg gjerne i sofaen sammen med oss, men kommer seg ikke opp selv enda. Jeg løfter henne opp og hun hopper ned selv. Jeg ser etterhvert at det blir mye mas rundt dette og blir en smule irritert når jeg løfter opp for hundrede gang. Og valpen blir frustrert hvis jeg overser henne og blir sittende og bjeffe til jeg enten løfter opp eller avleder henne med noe annet. Jeg angrer nesten på at jeg lot sofaen være en friplass for valpen. Jeg kan vel umulig være den eneste med et slikt problem? Hvordan gjør dere? Løfter opp? Innimellom og overser de andre gangene?

Finnes det en såkalt idiotsikker måte å venne valpen til kloklipp på? Vi har brukt tid på dette og tatt en klo eller to i slengen mens valpen var avslappet, rost og gitt godbiter. Men etterhvert ser jeg at hun ikke liker klotangen og det har stadig blitt vanskeligere. Klørne vokser jo med rekordfart og i dag måtte vi ta alle klørne . Med en leverposteiboks og hjelp fra mannen kom vi nesten i mål.

Vi har en valp på 12 uker og jeg hadde ikke taklet å hatt en baby ved siden av. Ikke snakk om. Selv om valpen vår er ganske normal, har jeg hendene fulle storparten av dagen. Så nei. Ikke her.

Nå først ser jeg at du har endret overskriften, jeg trodde faktisk at det var den jeg selv skrev Takk skal du ha ;)

Er ikke tittelen beskrivende da? Vet ikke helt hva annet jeg skulle skrevet

Føler at jeg har rotet det til med valpen og nattesøvn. Vi fikk valpen for snart tre uker siden og jeg hadde på forhånd bestemt at jeg skulle tilbringe første nettene sammen med valpen i stua. Tanken var at hun skulle få sove sammen med oss på soverommet etterhvert,men jeg ønsker å få litt "rutine" på tissing på natten og slikt først. Vi har soverom i andre etasje så det er mer kronglete når man skal ut. Etterhvert følte vi oss klare for å flytte opp, og innimellom har vi gode netter. Men altfor ofte hender det at jeg og valpen rømmer ned i stua midt på natta for å sove videre der. Dobbeltsenga er tydeligvis sted for å gå på do,samt vill herjing, bjeffing og lek. Hun blir som et udyr og er nærmest ikke håndterbar fordi hun biter. Vi har ignorert og oversett men det har så langt ikke gitt noe effekt. Straks vi kommer i stua blir det rolig og her sover vi rolig og godt hele natten. Nå er det jul, vi har gjester og prøver å ha ro i huset,jeg er sliten og minste motstands vei er å sove i stua sammen med valpen. Jeg føler at det egentlig blir feil og skjønner at ting burde kanskje vært gjort annerledes. Jeg savner å sove sammen med min samboer,men valpen har selvsagt første prioritet i disse tider. Men ting blir ikke annerledes før man gjør noe med det, så jeg lurer på om kanskje noen kan gi meg gode råd på veien. I anledning julen har vi besøk enda noen dager til og jeg fristes til å sove i stua til det blir hverdag og ro i huset igjen.

Klær skal hun få :)

Vi bor nordpå og her er det alltid masse vær og vind. Ingen fare for at valpen ikke skal like seg utendørs eller ikke bli vant med snø og kulde. Hele familien trives på tur og det er jeg sikker på at valpen også kommer til å gjøre.

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg.

Takk for svar. Skal prøve å være litt mer ute og se om det kan fungere.

Hun har stort sett min fulle oppmerksomhet hele dagen og har både leker og tyggebein.Jeg tror ikke hun kjedebjeffer. Vet ellers ikke hva hun skulle bryne "nøtta" si på. Føler at hun i utgangspunktet har nok både leker og stimuli.

Vi går i fem minutter, sånn går tur i sele og bånd. Men vi er selvsagt ute lengre, undersøker hagen og nærmiljøet. Vi har hatt henne bare litt over en uke og der hun kom fra hadde de ikke hatt henne utendørs i det hele tatt. Jeg er litt redd for å overstimulere henne da jeg vet at små valper ikke skal gå noe særlig tur. Hun har vært med på julegavehandel med da bar jeg henne.

Vi har så langt ikke så mye aktivitet, men vi er ute en tur hver dag. Går kanskje i fem minutter. Treffer litt folk og kanskje andre hunder. Hjemme har hun leker og biteting. Øver på kontakt og lærer henne navnet sitt. Hun er flink og kommer med en gang. Hun kan sitt og dette gjør vi også. Hun er i aktivitet hele tiden,fra hun åpner øynene til hun slokner...undersøker alt,biter,løper og bjeffer. Innimellom kan hun sette seg ned og bare kikke i sånn 15 sekunder før hun bjeffer. Har ikke begynt noen spesiell rotrening, da jeg ikke helt hvordan jeg skal få dette til...

Vi har en valp som nå er blitt 10 uker. Hun er aktiv,lættlært og trygg på de fleste områder. Men hun bjeffer...og bjeffer..bjeffer på alt jeg gjør,når hun leker og bjeffer i tomlufta om det ikke skjer noe på en stund. Jeg var forberedt på at valpetiden kunne være tøff,men holder på å bli sprø etter bare noen uker. Hun bjeffer høyt og skarpt og jeg kvekker til for hver gang. Jeg er i utgangspunktet hundevant og har hatt valp tidligere, men har ikke noen gang vært i nærheten av en slik valp. Vi har ellers gjort det meste etter boka, trener kontakt og sosialisering og hun er både oppmerksom og flink. Vi har fått rådet om å overse bjeffinga totalt,men det er ikke enkelt når man bor i et rekkehus med naboer på flere sider. Dagtid er en ting,men natt og tidlig morgen kan jeg rett og slett ikke bare la det stå til og la henne bjeffe. Hva gjør jeg? Håper virkelig noen kan fortelle meg at dette går over, samt gi meg noen gode råd på veien.