Beklager at jeg fikk nervene deres til å reagere. Det var ikke meningen ei heller intensjonen, men ja, jeg ser jo at innlegget mitt kan ha virket misledende fordi jeg ikke forklarte det godt nok. Så ja, beklager for DET.. Skal derfor gi en historie og forklaring på det hele. "Problemet" mitt med veterinæren er verken personlig og ei heller ensidig. Det er flere enn meg som "sliter" med denne ene veterinæren, og flere lurer ofte på hvorfor vedkommende er veterinær til å begynne med.. Når vi tar dyrene våres med til veterinæren (da det ofte er det eneste valget vi har), så gjør ikke veterinæren annet enn å se litt på hunden, skrive noe rapport også gi resept på piller/antibiotika. Helt greit det, hvis det er så lite som skal til, men når vedkommende krever langt mer enn hva andre veterinærer gjør, gjør minimalt med undersøkelser, gir piller (som ikke fungerer/forverrer situasjonen) og avslutter med å si "det er ikke noe galt med hunden. H*n er bare litt småsyk. Det går over", så kjenner man et oppgitt SUKK over det hele, men, i tro på at veterinærens ord vil være til hundens beste, så gjør jeg det veterinæren sier, men til ingen resultat. Tar så å prøver en annen veterinær, selv om det er flere timer omvei. Vedkommende finner ut at hunden er mer enn bare "småsyk" ved å gjøre flere undersøkelser, ta prøver o.l, så undrer man jo at resultatene kan være så forskjellige fra veterinær til veterinær. Men, skal ikke kritisere vedkommende mer enn hva jeg nå har gjort, spesielt da vekommende ikke er her for å kunne komme med sine argumenter. Er ei heller meningen å henge ut vedkommende. Vedkommende har sikkert reddet mange andre dyreliv, men når jeg forklarer til veterinæren om at det er noe mer gæærnt med hunden enn bare "småsyk", så er det stussende og leit at veterinæren sier "slapp av, det ordner seg" og kommentere at videre tester er unødvendig for noe så lite. Men, hva vet vel jeg? Er jo vedkommende som er eksperten og veterinæren, ikke jeg. Jeg sa klart ifra om at 1) veterinæren har fått all info om hunden, 2) man kan se på hunden at han ikke er seg selv lik, til tross for alderen, 3) det er unødvendig av veterinæren å bare avfeie alt uten grundigere undersøkelser, til tross for at man nevnte det for vedkommende og 4) jeg har forståelse for at arbeidsdagen kan være lang og slitsom med mange dyr å forholde til, men når man ikke tar tiden til å hverken gi en ny time og ei heller grundig undersøke hunden, så får vi prøve en annen veterinær, uavhengig av resultatet der. Vedkommende virket litt satt ut av det og bare nikket mumlende ivei.. Grunnen til at jeg sa ellers takk til pillene var fordi min venn hadde allerede disse pillene pga. lignende situasjon hos en annen, men mye yngre hund. Også skal vi først til den andre veterinæren, koste den tid, ressurser og penger det måtte koste. Vi skraper sammen de pengene vi finner, så får andre ting bli satt på vent imens. Hunden er trossalt mer enn bare et familiemedlem, til tross for at det ikke er min hund.. Så ja, jeg er bare en mellomperson i det her, fordi det er best slik og fordi jeg vil hjelpe min venn og min firbeinte venn. Har til og med tatt hjemmearbeid de siste dagene for hundens skyld slik at jeg kan "observere" hunden så mye som mulig. Jeg vet at det kan være dyrt med alt det her. Det er jeg helt innforstått med, men det er unødvendig dyrt når en annen veterinær gjør samme jobben for 60% billigere penge.. Så ja, vi får se hvordan det her går. Etter at jeg skrev det innlegget ovenfor, så kontaktet den lokale veterinæren meg å sa at vi kan gjøre flere undersøkelser hvis det vi føler for det, og kom et tilbud om å ture dit bort igjen. Men først skal vi innom den andre veterinæren for å se hva som skjer der. Det vil koste meg noen hundrelapper mindre å kjøre den lange omveien til den andre veterinæren enn å gå til den lokale (da snakker jeg om bare vanlig "timesjekk"), så ja, det får være verdt turen, tenker vi. PS: Hunden er veeeldig glad og sosial av seg. Har aldri hverken glefset eller bitt noen, selv de mer innpåslitne personene/barna og ei heller fremmede. Men, når denne veterinæren nærmer seg, så viser hunden tenner, men knurrer ikke.. Og når veterinæren så på hunden, så var hunden veeeldig klar på at veterinæren skal ikke røre altfor mye før det sier jafs. Har aldri sett a slik, men han blir rolig når man roer han ned litt. Merkelige greier det der.. Mot andre veterinærer og personer som jobber med dyr (og slakteri), så er han superlydig og snill. Ja, jeg tenkte vel at hunder kan klare seg fint uten mat i en periode, men var bare usikker på hvor lenge de klarer seg.. Og hunden er jo noe stor, så han spiser jo en del når han først spiser. Må også si at foreløpig, så har vi gitt noe Pedigree (fra butikken) tørrfôr imens vi venter på at mer kvalitetsfôr skal komme frem. Må også si at til tross for at jeg er ingen veterinær, så virker det her som en form for magasjau at når han er innendørs, så går det ikke lange tiden før han blir for varm og deretter gjør oppkast. Han har vært utendørs i 2 dager nå, gitt han litt mat nå og dag (foreløpig bare tørrfôr) og passet på at han har vann på plass. Har enda ikke sett at han har spydd i løpet av denne tiden. Han går turer som normalt, også i dag. Så ja, kanskje det er bare det at han liker å være ute mer enn inne? Igjen så beklager jeg at man var noe krass i siste melding, men jeg håper at dere har fått det litt bedre avklart nå da..
