For 2 uker tilbake så fikk samboeren min nok av at hunden sov sammen med oss inne på soverommet. Hun har egen seng stående på gulvet ved siden av vår, men hun hopper gjerne opp og ned hele natta, om vi nekter henne komme opp i sengen står hun å skraper på madrassen mens hu piper og snøfter. Vi klarer å vende henne til å kun sove i sengen sin, det tar noen dager/uker, og når vi først klarer det, så begynner hu å skrape og romstrere i sengen sin. (Hu er vandt til å ligge under dyne). Samboer har hvertfall fått nok da han jobber på dagtid og går på skole på kveldstid. At han har tvingt hu ute i stua. Jeg har laget en skikkelig god og varmt hunderom under skrivebordet, men 3 av 4 kanter med lystette og vindtette gardiner. Problemet er jo bare at hun legger seg utenfor soveromsdøra å piper? Jeg pleier som regel hver natt å sove med hu en times tid under skrivebordet i senga hennes, og på morran slipper jeg henne inn på rommet så vi får kosa litt før vi går tur og jeg deretter til skolen. Hva kan jeg gjøre for at alle tre kan få en god natts søvn?? Jeg har også litt mer dårligere samvittighet for at hun ikke får sove med oss, for ikke nok med at hun er alene 6 timer om dagen mens jeg er på skolen, så er hun også nå alene 7-8 timer om natta. Er dette veldig forferdelig av meg? Har så dårlig samvittighet!!