abckantarell

Takk for at dere er så positive! Det motiverer meg til å jobbe videre med henne. Jeg skal komme med en oppdatering etterhvert ?

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver. Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn... Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv. Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Takk for svar. Det med dominans er igrunnen bare en teori, i og med at jeg ikke skjønner hvorfor hun gjør det. For meg virker det uprovosert. Eller iallefall situasjoner der hun ikke burde ha blitt provosert... Igår kveld f.eks. kom gutten vår inn på kjøkkenet for å snakke med meg. Han står ved siden av hunden, uten å berøre den. Mens han står og prater med meg så hopper hunden i ansiktet på ham.

Vi har en tispe på 20 mnd av stor rase som napper etter barna våre. Det har skjedd flere ganger, og det er uprovosert. Og det verste av alt er at hun hopper og napper etter ansiktene deres. Barna er 8 og 10 år gamle. Hun biter ikke ordentlig, bare markerer. Men både barna og jeg blir jo redde. Det har også skjedd med et fremmed barn på tur en gang. Barnet spurte om han kunne hilse på hunden, og jeg sa nei. Barnet kom bort allikevel, og hunden snappet etter ansiktet hans. Noen som har gode råd..? Det er så ekkelt å gå med den usikkerheten. Gjør jeg noe galt? Har jeg oppdratt den feil? Hvordan burde jeg reagere? Er det noe galt med hunden? Den er helt frisk fysisk iallefall. Kan/bør jeg ha den boende sammen med barna mine? Hunden er usikker av natur. Jeg tror den prøver å hevde seg på rangstigen. Men vil det gå over? Eller bli verre? Vi er alle sammen veldig glade i henne, men dette er ikke greit Hjelp!