honolulu

Kan begynne med: tusen takk for alle tips! Hadde fri i helgen, samt denne uken går jeg nattevakter, så er for det meste hjemme med henne. Det er som dag og natt, det sier også familien min. Hun er MYE roligere, bjeffer fortsatt litt inne - men det er vanlig varsling om at folk kommer og går, LITT lyd skal det jo være Vi går rusleturer, gjerne uten bånd, bare koser oss og nå sover hun endelig mye igjen! Kanskje ikke separasjonsangst, men kanskje hun rett og slett fungerer bedre på "rutinene" vi har utviklet, samt at hun hører litt mer på meg enn de andre...? Forhåpentligvis blir dette bedre etterhvert, jeg har sagt grundig ifra at hun skal ikke få lov til å hilse før hun sitter, hun skal ignorerers når hun hopper, hun trenger ikke tas ut på en lengre tur mer enn én gang om dagen, og da skal det være i ruslefart Familien er jo ikke vandt med hunder, så selv om jeg har sagt ifra før har det nok vært litt kommunikasjonssvikt.... Hun har også for det meste forholdt seg rolig til andre hunder (med et par unntak, hehe!), og jeg merker at når jeg lar henne gå løs, så ignorerer hun hundebjeffing, folk som passerer etc mer enn når jeg går med henne i bånd. Trente masse på dette for et par måneder siden, så det kan jo bare forbedres Også takk for tipset om rotrening! Jeg har egentlig drevet med det selv uten å vite det var en "form for trening", but makes sense! Jeg har lest mye rundt, og ser at jeg kan "dra den enda lengre" enn hva jeg tidligere har gjort, så dette blir spennende! Jeg hadde en fosterhund før jeg adopterte hunden min - den var sannsynligvis blanding av pitbull/rhodesian ridgeback, ble funnet på gaten da den var mellom 1-2 år. Jeg hadde den et halvt år, og vi startet heeelt på scratch... den kunne ikke engang gå i bånd. Det var stor bedring, men jeg valgte likevel å ikke beholde ham (pluss jeg hadde nok hatt problemer med å få ham inn i Norge uansett ) da jeg så at situasjonen min ikke passet hans - urolg og veldig aktiv hund kombinert med student i en liten leilighet... Han ble tilslutt adoptert av et nyutdannet dyrlegepar som hadde flere hunder, og løper nå lykkelig rundt i fjellene i Sveits Nå ble jeg off-topic her, men greia er at jeg etter denne hunden lærte hvor viktig det er å kunne være rolig i forskjellige situasjoner! Vil jo ha en hund som kan takle enhver situasjon! Tusen takk for tips igjen! Vet det er mye arbeid som venter, men det er jeg klar for, og det var en av grunnene av at jeg adopterte en valp - så vi begge får en utfordring, både valpen og jeg! Jeg var bare ikke helt forberedt at det å få avlastning skulle være slik en belastning! Får bare fortsette, og ikke minst, innføre et minstekrav på mental stimulering hver eeeneste dag!

Og takk for tips! Har du noen andre forslag? tenkte kanskje også gå til innkjøp av litt memtalt krevende leker, har flere slike hvor jeg studerer som hun leker godt med, men var ikke plass i bagasjen hjem :--(

Må bare understreke at det høres nok LITT MER aktivt ut enn det er. Om vi er ute en time er det ikke lange distanser vi dekker, blir mye stopping og snusing og vi går i hennes tempo! Er veldig opptatt av at det ikke skal bli for mye tvungen gåing, for å ikke slite på beina! Hun er seks måneder nå og alt med måte!! Når jeg skriver pinnekasting er det maks ti minutter, blandet inn med 30 minutter snusing og vandring rundt i parken! takk for svar, vil bare understreke at det kanskje høres mer ut enn det er..! Men skal definitivt ha det i bakhodet men jeg har fostret en hund før som jeg lærte mye av - pitbull/rhodesian ridgeback-mix, en hund de fant på gaten i 1-2 års alder. Han krevde ekstremt mye aktivitet fra dag 1, noe jeg prøvde redusere hele det halvr året jeg hadde ham. Jeg har troen på at hunder er som mennesker, vi trenger en viss mengde aktivitet i hverdagen, men alt med måte.. gjør man hunden vandt til mye aktivitet, så krever den det også! Og jeg som er student og bor i en leilighet er obs på å ikke "overtrene", da jeg som de fleste alle andre ikke har tid til flere timer tur hver dag...

Takk for respons! Litt vanskelig å roe henne ned, da hun er SVÆRT VALPETE og svært glad av natur. Men som regel når jeg møter andre hunder er hun litt reservert helt til de har snust litt - også setter hun igang og hopper og danser og skal helst leke til solen går ned. Det har kommet seg mye, før skulle hun stoppe ved hver eneste person, men for noen uker siden kunne jeg fint gå med henne løs i byen jeg studerer, og hun kunne passere de fleste folk - litt verre med hunder, samt å få henne inn igjen når det er så gøy ute Går ikke løs med henne her hjemme, da det er bilveier overalt, etc. Prøver å få inn litt mental trening hver dag, da alt fra apport, sitt, bli, "high-five", rulle-rundt, søk etc (hun er fortsatt under trening, så dette ER mental trening for henne) Og alltid "positive reinforcement", ikke pushe henne lengre enn hun orker - og alltid sette henne opp for suksess! Går litt opp og ned, for en måned siden hadde jeg det svært travel med eksamen, og det ble heller mye pinnekasting i parken enn trening. Men prøver nå å holde en jevn linje De hjemme har også fått beskjed om at hun skal sitte før hun får kos, sitte før dørene åpnes, etc. Tur varierer litt, nå regner det en god del og hun nekter å gå ut i regnet... men det blir som regel veldig ofte ut for å tisse (sikkert hver andre time, min mor tror hver gang hun ser mot ytterdøren så må hun ut) samt et par lengre turer. Vil si en langtur på en time hver dag, pluss en-to 20-30 minutters, samt uttallige tisseturer, og om det er noen i hagen så har vi henne ute hele tiden. Hun er liten og til tross for mye energi så blir hun også fort sliten av for mye tur, så prøver å finne den gylne middelvei Når jeg forlater henne på morgenen er hun kjempetrøtt og legger seg bare ned for å sove! Det er som regel bare da hun blir forlatt, hvis ikke har hun fått seg en god tur før vi lar henne være alene, men som sagt er det folk hjemme omtrent hele tiden, det er kun på morgenen når de andre sover og jeg går på jobb at hun blir værende alene, som regel!

Håper noen kan hjelpe meg her! Starter med: adopterte en liten valp på tre måneder i april. Hun er nå et halvt år, nærmer seg 6 kilo, moren så ut som en Norwich terrier mens far ble påstått å være en cocker spaniel - ikke aner jeg, men hun ser ut som en wirehaired jack russel terrier Liiitt for glad i andre mennesker og hunder, som regel blir de andre hundene leie masingen hennes lenge før hun blir trøtt... Skal ALLTID hilse på alle. Hun er veldig submissive, tisser seg ofte ut og legger seg på rygg med engang. Ser også dette inne, f.eks når et familiemedlem kommer eller går.... LITT OVERIVRIG! Hopper selvfølgelig, noe jeg jobber med, bare ikke alltid like lett å få menneskene med på denne da "hun er så liten og det er så søtt når hun hopper!" (...) Blir fort skremt og husker veldig godt. Har to ganger møtt på hunder som har vært aggressive mot henne, da har hun bjeffet helt til vi har kommet inn, sprunget rundt i leiligheten mens hun bjeffer og knurrer (viser ikke tennene), skjelver og er tydelig preget. Den ene gangen skjedde møtet i trappeoppgangen, og hun bjeffet og var redd der i flere uker etterpå. Bjeffer for hver eneste lille lyd.... Prøver så godt jeg kan med "positiv trening", at jeg distraherer henne f.eks med en leke hvis hun bjeffer på ytterdøren, plukker henne rolig opp når hun tisser inne og tar henne ut hvor jeg roser masse hvor hun gjør seg ferdig, etc. Skal innrømme det blir fort "NEI!" i det siste, da bjeffingen etc. har tatt HELT AV. Men ofte prøver jeg å finne grunnen til at hun bjeffer, distrahere henne osv. Nå er jeg hjemme på ferie, i et stort hus med flere familiemedlemmer. Hun har blitt svært glad i familien min, og følger dem helst overalt, bjeffer når de går og kommer. Jeg har sommerjobb, og blir som regel borte rundt 8 timer hver dag..... hadde jeg visst at jeg skulle adoptere, hadde jeg selvfølgelig aldri tatt denne... det er alltid noen fra familien hjemme og passer på! Hun får godt med aktivitet hver dag (nesten for mye, ivrige turgåere i familien!). Det begynte med litt bjeffing og litt lite matlyst. Hun er VELDIG fin og pigg ute, det sier samtlige familiemedlemmer. Det er inne det begynner - først var det litt på terrassen og mot ytterdøren, og vi klarte lure i henne valpefôr fra Vom, kjøtt og lakseolje, etc (hun har alltid vært svært matglad før......) De siste dagene har jeg fått beskjed om at hun har vært helt krakilsk inne, og spiser INGENTING, og familien min begynner bli svært lei. Jeg har kun en uke jobb igjen, men er jo redd dette problemet vedvarer når jeg reiser tilbake og skal på skolen. Denne helgen har jeg fri, og i dag fikk jeg oppleve det samme - hun begynte bjeffe på terrassen, jeg sjekket flere ganger, satt meg ut med henne, prøvde å distrahere, rose når hun var rolig etc. Hun bare fortsatte og fortsatte, så jeg tok henne inn. Tok henne opp i fanget og hun bare sto og skalv, eller knurret og bjeffet. Tilslutt hentet jeg det store bilburet, la inn mat og vann, teppene hennes og teppe over buret - endelig roet hun seg og sovnet (etter en god del knurring....)!! Og har sovet der siden. Er det noen som har noen tanker om hva dette kan være....? Tips til hvordan jeg kan takle dette på best mulig måte? Jeg tar henne ut på morgenen før jobb, lar henne være i stuen når jeg går, og legger fram mat (nå spiser hun omtrent ingenting) og distraherer henne før jeg går. Hun står ikke og bjeffer, jeg forlater henne aldri slik. Og hun blir jo slik når jeg er hjemme, så jeg vet ikke om det bare er separasjonsangst..? Jeg har lurt litt på om det rett og slett er "for stort område for henne å kontrollere"? For mye inntrykk og mas for ei liten fjott, og at hun roer seg i buret fordi det er et avskjermet, lite og trygt område...? Men aner ikke hva jeg kan gjøre med dette... Alle tips hjelper!!