Håper noen kan hjelpe meg her!
Starter med: adopterte en liten valp på tre måneder i april. Hun er nå et halvt år, nærmer seg 6 kilo, moren så ut som en Norwich terrier mens far ble påstått å være en cocker spaniel - ikke aner jeg, men hun ser ut som en wirehaired jack russel terrier Liiitt for glad i andre mennesker og hunder, som regel blir de andre hundene leie masingen hennes lenge før hun blir trøtt... Skal ALLTID hilse på alle. Hun er veldig submissive, tisser seg ofte ut og legger seg på rygg med engang. Ser også dette inne, f.eks når et familiemedlem kommer eller går.... LITT OVERIVRIG! Hopper selvfølgelig, noe jeg jobber med, bare ikke alltid like lett å få menneskene med på denne da "hun er så liten og det er så søtt når hun hopper!" (...) Blir fort skremt og husker veldig godt. Har to ganger møtt på hunder som har vært aggressive mot henne, da har hun bjeffet helt til vi har kommet inn, sprunget rundt i leiligheten mens hun bjeffer og knurrer (viser ikke tennene), skjelver og er tydelig preget. Den ene gangen skjedde møtet i trappeoppgangen, og hun bjeffet og var redd der i flere uker etterpå. Bjeffer for hver eneste lille lyd.... Prøver så godt jeg kan med "positiv trening", at jeg distraherer henne f.eks med en leke hvis hun bjeffer på ytterdøren, plukker henne rolig opp når hun tisser inne og tar henne ut hvor jeg roser masse hvor hun gjør seg ferdig, etc. Skal innrømme det blir fort "NEI!" i det siste, da bjeffingen etc. har tatt HELT AV. Men ofte prøver jeg å finne grunnen til at hun bjeffer, distrahere henne osv.
Nå er jeg hjemme på ferie, i et stort hus med flere familiemedlemmer. Hun har blitt svært glad i familien min, og følger dem helst overalt, bjeffer når de går og kommer. Jeg har sommerjobb, og blir som regel borte rundt 8 timer hver dag..... hadde jeg visst at jeg skulle adoptere, hadde jeg selvfølgelig aldri tatt denne... det er alltid noen fra familien hjemme og passer på! Hun får godt med aktivitet hver dag (nesten for mye, ivrige turgåere i familien!).
Det begynte med litt bjeffing og litt lite matlyst. Hun er VELDIG fin og pigg ute, det sier samtlige familiemedlemmer. Det er inne det begynner - først var det litt på terrassen og mot ytterdøren, og vi klarte lure i henne valpefôr fra Vom, kjøtt og lakseolje, etc (hun har alltid vært svært matglad før......) De siste dagene har jeg fått beskjed om at hun har vært helt krakilsk inne, og spiser INGENTING, og familien min begynner bli svært lei. Jeg har kun en uke jobb igjen, men er jo redd dette problemet vedvarer når jeg reiser tilbake og skal på skolen. Denne helgen har jeg fri, og i dag fikk jeg oppleve det samme - hun begynte bjeffe på terrassen, jeg sjekket flere ganger, satt meg ut med henne, prøvde å distrahere, rose når hun var rolig etc. Hun bare fortsatte og fortsatte, så jeg tok henne inn. Tok henne opp i fanget og hun bare sto og skalv, eller knurret og bjeffet. Tilslutt hentet jeg det store bilburet, la inn mat og vann, teppene hennes og teppe over buret - endelig roet hun seg og sovnet (etter en god del knurring....)!! Og har sovet der siden.
Er det noen som har noen tanker om hva dette kan være....? Tips til hvordan jeg kan takle dette på best mulig måte? Jeg tar henne ut på morgenen før jobb, lar henne være i stuen når jeg går, og legger fram mat (nå spiser hun omtrent ingenting) og distraherer henne før jeg går. Hun står ikke og bjeffer, jeg forlater henne aldri slik. Og hun blir jo slik når jeg er hjemme, så jeg vet ikke om det bare er separasjonsangst..? Jeg har lurt litt på om det rett og slett er "for stort område for henne å kontrollere"? For mye inntrykk og mas for ei liten fjott, og at hun roer seg i buret fordi det er et avskjermet, lite og trygt område...? Men aner ikke hva jeg kan gjøre med dette... Alle tips hjelper!!