Hgpeders

Har altfor stor tomt til det.. men har vært inne på tanken om gjerde inn gårdsplassen. Det er uansett et problem når jeg risikerer at han går CHAAARGE til angrep bare vi stopper i veien utenfor gårdsplassen deres.

Naboen har en staffordshire terrier som går til angrep på myndemixen min, begge han hunder. Så sant han er løs og et steinkast unna, kommer han løpende og går rett på strupen. Ved minst 4 anledninger de siste par årene har jeg eller eier måttet kaste oss inn for å dra staffen unna. Han er vistnok snill som dagen er lang med alle, bortsett fra min hund, som han tydeligvis har satt seg fore å bli kvitt. En gang vi sykla forbi, og stoppa for å veksle et par ord, kom staffen løpende ut fra gårdsplassen og gikk til angrep. Ved siste episode kom staffen løpende inn i gårdsplassen min med eier løpende og kjeftende etter, uten at det hjalp, og rett i strupen på hunden min. Riktig nok har min hund vært mye der borte og markert, da han gjerne løper bort på garasjehjørnet deres når jeg slipper han ut på trappa for å gå på do, og han har vel kanskje en egen evne til å irritere på seg andre hunder generelt, but still.... en hund skal ikke gå til angrep på den måten uansett! Naboen har sagt at de skal holde han i bånd til enhver tid, men rett som det er ser jeg at han er løs i lag med de når de er ute og arbeider i hagen. Vi har også snakka litt om å gå tur sammen for å prøve å sosialisere de, men føler ikke at de er særlig interessert i å gjøre en innsats. Det har nå kommet til det punktet hvor jeg føler jeg snart må velge hvem som skal få leve, min eller deres hund. Om vi sosialiserer, trener eller tryller, så vil jeg likevel aldri kunne stole på han igjen, hvertfall ikke om de er alene. Om vi begge har hundene konsekvent i bånd, er det nok at de tilfeldigvis kommer seg løs samtidig, så er min hund ferdig. Hva gjør jeg? Kunne noe så enkelt som "sauetrening" vært en ide, siden han tydeligvis bare reagerer på min hund?